Hvordan fortelle mannen at man ikke har det bra?

[Anonym bruker]

At man mistrives med det livet man har? Hater byen vi bor i, jobben er pyton og vi som kjærester eksisterer knapt..

Det å prate om følelser er noe jeg skyr unna hvis jeg kan. Får det bare ikke til. Men nå klarer jeg ikke mer.

Det at jeg mistrives så går jo i tillegg ut over ungene til syvende og sist.

Jeg bruker så mye energi på å i det hele tatt holde ut at jeg er konstant sliten. Trøtt døgnet rundt og generelt slapp.

 

Mannen ser jo at jeg ikke har det bra. Men så er det det å ta skrittet å faktisk prate om det.. For det blir ikke bedre av seg selv. Har prøvd det i over to år og det fungerer dårlig.

 

Men hva skal man gjøre da? Jeg kan ikke ha det sånn her mer, men det å fortelle mannen min det føles som et mareritt.. Så da går dagene, ukene, månedene og det blir bare værre og værre.

 

Samlivsterapi er uaktuelt, jeg snakker i hvert fall ikke om følelser med en 3. person tilstede..

 

Noen som har noe råd til hvordan man kan gå frem for å i det hele tatt få til å snakke om slike ting?

 

Anonymous poster hash: 795c2...d64

[Anonym bruker]

Eneste råd: Ikke vent på rette tidspunkt. For det er ikke noe som heter rett tidspunkt når det kommer til sånne ting.

Bare bestem deg for å si det, og så gjør du det.

 

 

Anonymous poster hash: a3ea2...a6f

[Anonym bruker]

Du må jo bare si det. Ta deg sammen.

Anonymous poster hash: 09d96...7b0

[Anonym bruker]

Vis han innlegget ditt eller så sier jeg som hun over: ta deg sammen. Si at dere må prate sammen, ta mot til deg og si det.

 

Ikke kritiser han. Kom også med forslag til løsninger.

 

Anonymous poster hash: 9d0ec...087

[Medulla]

At man mistrives med det livet man har? Hater byen vi bor i, jobben er pyton og vi som kjærester eksisterer knapt..

Det å prate om følelser er noe jeg skyr unna hvis jeg kan. Får det bare ikke til. Men nå klarer jeg ikke mer.

Det at jeg mistrives så går jo i tillegg ut over ungene til syvende og sist.

Jeg bruker så mye energi på å i det hele tatt holde ut at jeg er konstant sliten. Trøtt døgnet rundt og generelt slapp.

 

Mannen ser jo at jeg ikke har det bra. Men så er det det å ta skrittet å faktisk prate om det.. For det blir ikke bedre av seg selv. Har prøvd det i over to år og det fungerer dårlig.

 

Men hva skal man gjøre da? Jeg kan ikke ha det sånn her mer, men det å fortelle mannen min det føles som et mareritt.. Så da går dagene, ukene, månedene og det blir bare værre og værre.

 

Samlivsterapi er uaktuelt, jeg snakker i hvert fall ikke om følelser med en 3. person tilstede..

 

Noen som har noe råd til hvordan man kan gå frem for å i det hele tatt få til å snakke om slike ting?

 

Anonymous poster hash: 795c2...d64

Hvis en virkelig sliter med å snakke om følelser er det ikke bare bare å ta seg sammen.

Hva med å skrive et brev? Da får du listet opp alt du tenker på, og får det ut uten å bli avbrutt eller glemmer noe. Da kan du enten gi ham brevet eller bruke det som huskelapp når dere snakker sammen. Hva som passer for dere avhenger jo av ham også, om han syns det bra å snakke om ting eller om han syns tilværelsen er greiest om problemene ikke tas opp.

[Anonym bruker]

Du må snakke om det... ellers får du det aldri bedre- og du MÅ få det bedre enn duhar det nå? Barna ser garantert at du ikke har det bra.. barn ser slikt med en gang. Nå må du snakke om følelsene dine om du vil eller ikke. Vet ikke hvorfor du ikke liker å snakke om følelser- men dette må du gjøre for deg selv og din familie. Si akkurat hva du mener. Har du noen følelser igjen for han? Tror du evt dere to vil få det bedre om du kommer til et sted du trives? Isåfall bør du vurdere å bite det i deg og dra på samlivsterapi... kan du være litt mer konkret på hva som gjør deg så ulykkelig?

 

Anonymous poster hash: 240e9...de6