Vil ikke sitte barnevakt for barnebarna sine

[Anonym bruker]

Lørdag feiret svigerinnen min 40 år. Mangle ble invitert til fest. Jeg og samboeren min gleder oss veldig. Vi spurte svigerforeldrene mine og de kunne sitte barnevakt lørdag kveld, men det ville de ikke. Så da dro mannen på fest uten meg. Utrolig kjipt å måtte bli hjemme når svigerinnen min feiret et rundt tall! Sånn har vi hatt det i 3 år nå. Er så lei av å gå ut hver for oss og ikke sammen. Fatter heller ikke at besteforeldre sier nei til pass av barnebarna, da de kun sitter hjemme og ser på tv i helgene uansett!

 

Anonymous poster hash: 4249f...7c7

[Anonym bruker]

Kanskje de ikke har overskudd?

 

Anonymous poster hash: 63609...0e6

[Anonym bruker]

Atte hæ?? Dette høres helt sinnsykt ut! Regner med du troller!

 

Anonymous poster hash: 3c99d...22d

[Anonym bruker]

Spurte dere de samme dag eller i god tid. Om de aldri passer barnebarna sine er det kanskje en grunn til det?

Da hadde jeg heller skaffet andre til å passe.

Anonymous poster hash: 6f9a7...4b3

[Anonym bruker]

Kanskje de er redd de ikke klarer å legge barnet/barna om de våkner ?

 

Anonymous poster hash: 896c4...153

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at det er kjedelig at de alltid sier nei, men om det har vært sånn i tre år bør du vel ikke bli overrasket. Da er det på høy tid å slutte å spørre.

 

Anonymous poster hash: 4d094...653

[Anonym bruker]

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

[kiki1980]

Samme her. De sa klart ifra da barna ble født at de ikke ønsker /kan passe. Nå er de 3 og4 år og da sier svigerfolk at vi gjerne kan komme men da må vi være der hele tiden og passe på.

[Anonym bruker]

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

 

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

[PRobert]

Vi har også en tenåringsjente som er fast barnevakt hos oss, familien bor et stykke unna, og ungene elsker barnevakten sin. Tar ikke lang tid å bli kjent altså.

[aanonym]

Dere må slutte å bli skuffet over at de ikke vil sitte barnevakt. Det er tydeligvis ikke noe de ønsker å gjøre, i hvert fall ikke på det nåværende tidspunkt (er barna små? Da kan jeg skjønne det, jeg blir veldig stresset av andres småbarn...) de stiller vel opp på sitt vis, på andre områder, til andre tider. Uansett så er det slik den saken er, dropp å ha forventninger om noe dere vet ikke vil skje.

 

Vi har ingen besteforeldre i nærheten, så vi ordner slikt på annet vis. Dere kunne ha ordnet barnevakt selv.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg reagerer på at du bruker ordet tafatt. HI er i en sårbar situasjon og trenger ikke å høre at hun er tafatt. Hadde ihvertfall aldri latt ukjente tenåringer passe, særlig ikke etter å kun ha observert de i noen timer. Lurer på hvem som virker tafatt her...

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

[NormaJean]

Vel, da er det på tide å finne noen andre som kan passe barna:)

Vi har noen jenter på 14 år, så søte og flinke.

 

Og så kan dine svigerforeldre sitte alene i huset sitt! Og når de blir gamle og skal på sykehjem så får de sitte der alene og se på tv.

Deres tap, at de vil gå glipp av gledene ved å ha god relasjon og nærhet til familien sin!

 

Ikke kast bort en kalori til på å irritere deg over mennesker som tydeligvis ikke kommer til å forandre mening.

[Anonym bruker]

Kjære vene. Du er klinkokkos HI.

 

Anonymous poster hash: 94494...150

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg reagerer på at du bruker ordet tafatt. HI er i en sårbar situasjon og trenger ikke å høre at hun er tafatt. Hadde ihvertfall aldri latt ukjente tenåringer passe, særlig ikke etter å kun ha observert de i noen timer. Lurer på hvem som virker tafatt her...

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

 

 

Det er da ikke snakk om å la ukjente plutselig passe ungene!

 

Dersom man i tre år har vært klar over at besteforeldrene ikke ønsker/vil/klarer å passe barnebarna, så må man ut å finne andre alternativer dersom man ønsker seg barnevakt. Hvis man er lei av å gå ut hver for seg og aldri kunne gå ut sammen, så må man ta grep og faktis være aktiv for å finne andre barnevakter.

 

Man kan bruke venner, søsken, ansatte i barnehagen, ungdommer i nabolaget eller rett og slett anonsere etter barnevakter. Og så man selvfølgelig sørge for at man selv og ungene blir kjent med og blir trygge på banrevakten før man overlater de til seg selv. Første gang kan man kanskje være borte et par timer, deretter en kveld og etterhvert en helaften:)

 

Anonymous poster hash: 6d4d2...7c4

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg reagerer på at du bruker ordet tafatt. HI er i en sårbar situasjon og trenger ikke å høre at hun er tafatt. Hadde ihvertfall aldri latt ukjente tenåringer passe, særlig ikke etter å kun ha observert de i noen timer. Lurer på hvem som virker tafatt her...

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

 

Jeg foreslår at du slå opp ordet tafatt, for du vet åpenbart ikke hva det betyr. Eller vent, jeg skal spare deg for bryderiet og lime inn her:

 

"tafatt a2

I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet tafatt

(av gsv tag 'tak' og fa(r) 'få(tallig)') som mangler tiltak"

 

Altså en som mangler tiltak. Å benytte seg at tenåringer, som var utrolig hyggelige og hadde veldig gode referanser (som vi sjekket ut), er det motsatte av å være tafatt. Det er å ha tiltak og evne til å se etter løsninger i stede for problemer.

 

Dersom HI i tre år(!) har visst om at svigers aldri vil sitte barnevakt, og så blir skuffet over nok et nei og mener at de da aldri kan komme seg ut sammen bare de to... vel, da er hun ganske tafatt. Altså en som mangler tiltak for å finne en løsning på problemet i stede for å bare sutre over det. Måten HI formulerer seg på får henne uansett ikke til å framstå som en som synes dette er sårt, men en som er irritert og lei av å måtte sitte hjemme.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg reagerer på at du bruker ordet tafatt. HI er i en sårbar situasjon og trenger ikke å høre at hun er tafatt. Hadde ihvertfall aldri latt ukjente tenåringer passe, særlig ikke etter å kun ha observert de i noen timer. Lurer på hvem som virker tafatt her...

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Jeg foreslår at du slå opp ordet tafatt, for du vet åpenbart ikke hva det betyr. Eller vent, jeg skal spare deg for bryderiet og lime inn her:

 

"tafatt a2

I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet tafatt

(av gsv tag 'tak' og fa(r) 'få(tallig)') som mangler tiltak"

 

Altså en som mangler tiltak. Å benytte seg at tenåringer, som var utrolig hyggelige og hadde veldig gode referanser (som vi sjekket ut), er det motsatte av å være tafatt. Det er å ha tiltak og evne til å se etter løsninger i stede for problemer.

 

Dersom HI i tre år(!) har visst om at svigers aldri vil sitte barnevakt, og så blir skuffet over nok et nei og mener at de da aldri kan komme seg ut sammen bare de to... vel, da er hun ganske tafatt. Altså en som mangler tiltak for å finne en løsning på problemet i stede for å bare sutre over det. Måten HI formulerer seg på får henne uansett ikke til å framstå som en som synes dette er sårt, men en som er irritert og lei av å måtte sitte hjemme.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg definerer det som tafatt å dra inn ukjente ungdommer for å passe på barna dine. Det er tafatt at du ikke har skaffet deg et nettverk på stedet du bor, slik at du slipper å dra inn folk du ikke kjenner. Takk for definisjonen by the way :-) Har nok mye å lære av deg.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg reagerer på at du bruker ordet tafatt. HI er i en sårbar situasjon og trenger ikke å høre at hun er tafatt. Hadde ihvertfall aldri latt ukjente tenåringer passe, særlig ikke etter å kun ha observert de i noen timer. Lurer på hvem som virker tafatt her...

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Jeg foreslår at du slå opp ordet tafatt, for du vet åpenbart ikke hva det betyr. Eller vent, jeg skal spare deg for bryderiet og lime inn her:

 

"tafatt a2

I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet tafatt

(av gsv tag 'tak' og fa(r) 'få(tallig)') som mangler tiltak"

 

Altså en som mangler tiltak. Å benytte seg at tenåringer, som var utrolig hyggelige og hadde veldig gode referanser (som vi sjekket ut), er det motsatte av å være tafatt. Det er å ha tiltak og evne til å se etter løsninger i stede for problemer.

 

Dersom HI i tre år(!) har visst om at svigers aldri vil sitte barnevakt, og så blir skuffet over nok et nei og mener at de da aldri kan komme seg ut sammen bare de to... vel, da er hun ganske tafatt. Altså en som mangler tiltak for å finne en løsning på problemet i stede for å bare sutre over det. Måten HI formulerer seg på får henne uansett ikke til å framstå som en som synes dette er sårt, men en som er irritert og lei av å måtte sitte hjemme.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg definerer det som tafatt å dra inn ukjente ungdommer for å passe på barna dine. Det er tafatt at du ikke har skaffet deg et nettverk på stedet du bor, slik at du slipper å dra inn folk du ikke kjenner. Takk for definisjonen by the way :-) Har nok mye å lære av deg.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

 

Pleier du alltid å ilegge folk andre egenskaper og meninger enn det som de har, eller er det bare i dag?

 

Jeg skaffet meg et stort nettverk da vi bodde der vi bodde, men jeg ønsket ikke å be venninner (som selv hadde barn) om å være barnevakt. Ofte var det jo også nettopp disse vennene vi skulle møte når vi gikk ut sammen også

 

Tenåringene hadde referanser fra folk jeg var blitt kjent med og stolte på, og de var utadvendte og lett å bli kjent med. Første gangen de passet barna var en liten time på lekeplassen som vi kunne se fra vinduet. Andre gangen en liten time når vi skulle handle noe som vi måtte være to om. Begge gangene, samt den gangen de var der sammen med oss først, pratet vi med dem og spiste lunsj sammen. Jeg følte meg derfor helt trygg på å overlate barna mine, som forgudet disse skjønne jentene, til dem over lengre perioder senere.

 

Beklager A...472, men du blir ikke akkurat mer overbevisende i din argumentasjon når du uttaler deg om ting du ikke vet noe om.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

[Anonym bruker]

Når ble det en selvfølge at besteforeldre skal være barnevakt for barnebarna?

 

Kjenner jeg blir både oppgitt og provosert over at noen ser på besteforeldre som selvsagte barnevakter. Kan ikke besteforeldre ha nok med eget liv? Besteforeldre er ofte forholdsvis unge mennesker med tøffe jobber og behov for ro og hvile. Er det en selvfølge at alle har besteforeldre tilgjengelig? Mine barn har et sett gamle besteforeldre som både skal spares for å være barnevakter og som heller ikke er kapable til det, og et sett besteforeldre som er døde. 

 

MEN, når man ikke har besteforeldre som står klare som barnevakter, så skaffer man seg selvfølgelig nettverk som kan stille opp. Når HI snakker om tidsperspektiv på tre år her, så er ikke besteforeldrenes avslag på forespørsel om barnevakt noe som overhodet kan komme overraskende på. Ergo: Da er man tafatt som ikke forlengst har skaffet seg et nettverk utenfor familien. 

Anonymous poster hash: e339a...b97

[Gjest]

Makan til sutring da! Hvis dere har prøvd i 3 år, så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke har funnet andre alternativer?  Som feks noen tenåringer som tjene noen kroner.

Til minsten her, har ingen av besteforeldrene hatt han på overnatting, men trillepiken og familien i stedet

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg reagerer på at du bruker ordet tafatt. HI er i en sårbar situasjon og trenger ikke å høre at hun er tafatt. Hadde ihvertfall aldri latt ukjente tenåringer passe, særlig ikke etter å kun ha observert de i noen timer. Lurer på hvem som virker tafatt her...

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Jeg foreslår at du slå opp ordet tafatt, for du vet åpenbart ikke hva det betyr. Eller vent, jeg skal spare deg for bryderiet og lime inn her:

 

"tafatt a2

I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet tafatt

(av gsv tag 'tak' og fa(r) 'få(tallig)') som mangler tiltak"

 

Altså en som mangler tiltak. Å benytte seg at tenåringer, som var utrolig hyggelige og hadde veldig gode referanser (som vi sjekket ut), er det motsatte av å være tafatt. Det er å ha tiltak og evne til å se etter løsninger i stede for problemer.

 

Dersom HI i tre år(!) har visst om at svigers aldri vil sitte barnevakt, og så blir skuffet over nok et nei og mener at de da aldri kan komme seg ut sammen bare de to... vel, da er hun ganske tafatt. Altså en som mangler tiltak for å finne en løsning på problemet i stede for å bare sutre over det. Måten HI formulerer seg på får henne uansett ikke til å framstå som en som synes dette er sårt, men en som er irritert og lei av å måtte sitte hjemme.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg definerer det som tafatt å dra inn ukjente ungdommer for å passe på barna dine. Det er tafatt at du ikke har skaffet deg et nettverk på stedet du bor, slik at du slipper å dra inn folk du ikke kjenner. Takk for definisjonen by the way :-) Har nok mye å lære av deg.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Pleier du alltid å ilegge folk andre egenskaper og meninger enn det som de har, eller er det bare i dag?

 

Jeg skaffet meg et stort nettverk da vi bodde der vi bodde, men jeg ønsket ikke å be venninner (som selv hadde barn) om å være barnevakt. Ofte var det jo også nettopp disse vennene vi skulle møte når vi gikk ut sammen også

 

Tenåringene hadde referanser fra folk jeg var blitt kjent med og stolte på, og de var utadvendte og lett å bli kjent med. Første gangen de passet barna var en liten time på lekeplassen som vi kunne se fra vinduet. Andre gangen en liten time når vi skulle handle noe som vi måtte være to om. Begge gangene, samt den gangen de var der sammen med oss først, pratet vi med dem og spiste lunsj sammen. Jeg følte meg derfor helt trygg på å overlate barna mine, som forgudet disse skjønne jentene, til dem over lengre perioder senere.

 

Beklager A...472, men du blir ikke akkurat mer overbevisende i din argumentasjon når du uttaler deg om ting du ikke vet noe om.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Du fortjener litt tyn for å kalle HI tafatt. Les hovedinnlegget igjen også les ditt svar. Klarer du ikke å se gjennom linjene at hun synes det er sårt? Ditt svar er litt sånn " ja, men vi har det da også sånn og det går helt fint. Ergo, du er tafatt" Har du pleid å bruke nick før? Minner meg veldig om en annen her inne.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

[Anonym bruker]

Tja... Såklart det er kjipt når besteforeldrene ikke kan eller vil passe barnebarna, men om det er slik at de aldri vil passe barna, har man ikke andre muligheter enn å ordne seg på annet vis eller la være å gjøre aktiviteter uten barna.

 

Mine foreldre bor 12 timer unna, svigermor er 78 og bor 5 timer unna. Om vi vil ut en kveld bruker vi en tenåringsgutt som vi har fått anbefalt, han og gutten er skikkelig kompiser. Dyrt, men fullt forsvarlig. På dagtid bet jeg venninner som har barn i samme bhg som min sønn å plukke han og passe han litt dersom jeg har noe som må gjøres tett mot henting. På ferie sender vi gutten til mine foreldre så vi kan ha noen dager for oss selv, og om vi er i min manns hjemby sender vi han gjerne på overnatting hos svogeren så han kan leke med fetterne (og vi kan ha en kveld for oss). Vi bruker i det hele tatt lite barnepass, men om det dukker opp noe prøver vi å finne tilfredsstillende løsninger.

 

Vi vet at vi aldri kommer til å ha noe særlig hjelp i hverdagen, og da gjelder det å tenkte ut av boksen. Jeg tenker at det er synd at HI ikke fikk dra på festen, men om det er slik at svigers alltid sier nei, er det på tid at hun leter etter alternativer i stede for å håpe på en endring.

 

Anonymous poster hash: a6d13...f4d

[Anonym bruker]

Øh, men når man har blitt kjent med tenåringene som sitter barnevakt er de ikke fremmede lenger, hvordan kan man da være tafatt for å bruke fremmede? De er jo ikke det da, poenget er at man blir kjent før ungene er alene med dem. 

 

Merkelig argumentering.

Anonymous poster hash: e70f6...dd6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kan forstå at du er såret over at de ikke vil sitte barnevakt, men dersom dere vet at dette er en problemstilling, så er dere rimelig tafatte dersom dere ikke klarer å fikse dette på annet vis. Vi bodde en lenger periode langt fra familie og venner, og endte med å finne alternativ barnevakt dersom vi ville gå ut sammen. Satte opp lapp på lokalbutikken, og da ringte det noen tenåringsjenter (16 og 17 år, venninner) som ville være barnevakt. Inviterte dem hjem og så hvordan de var med barna, og de var jempeflinke med dem og ungene elsket dem. Vips hadde vi barnevakter som gjerne kom og passet for en relativt billig penge.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Hallo? Det er uansett sårende at besteforeldrene ikke vil hjelpe. Også foreslår du å dra inn et par ukjente tenåringer for å passe???? Du kommer ikke akkurat med gode forslag her og jeg tviler på at du har skjønt problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Hallo tilbake! Jeg skriver jo at jeg forstår at det kan være sårende. Vi har selv besteforeldre som ikke stiller så mye opp, men jeg har måtte innse til slutt at de rett og slett ikke ønsker å være alene med barnebarna sine.

 

Jeg synes forslaget mitt er konstruktivt og godt. Man kan ikke sitte og sutre over at man aldri har barnevakt og samtidig ikke gidde å prøve noe annet selv. Tenåringer kan man bli kjent med, de trenger ikke å være fremmede særlig lenge, og i vår tilfelle var vi sammen med dem i noen timer og så dem an sammen med barna før vi overlot dem til dem.

 

HI kan evt. forhøre seg med venninner eller andre også, dette var bare et forslag.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg reagerer på at du bruker ordet tafatt. HI er i en sårbar situasjon og trenger ikke å høre at hun er tafatt. Hadde ihvertfall aldri latt ukjente tenåringer passe, særlig ikke etter å kun ha observert de i noen timer. Lurer på hvem som virker tafatt her...

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Jeg foreslår at du slå opp ordet tafatt, for du vet åpenbart ikke hva det betyr. Eller vent, jeg skal spare deg for bryderiet og lime inn her:

 

"tafatt a2

I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet tafatt

(av gsv tag 'tak' og fa(r) 'få(tallig)') som mangler tiltak"

 

Altså en som mangler tiltak. Å benytte seg at tenåringer, som var utrolig hyggelige og hadde veldig gode referanser (som vi sjekket ut), er det motsatte av å være tafatt. Det er å ha tiltak og evne til å se etter løsninger i stede for problemer.

 

Dersom HI i tre år(!) har visst om at svigers aldri vil sitte barnevakt, og så blir skuffet over nok et nei og mener at de da aldri kan komme seg ut sammen bare de to... vel, da er hun ganske tafatt. Altså en som mangler tiltak for å finne en løsning på problemet i stede for å bare sutre over det. Måten HI formulerer seg på får henne uansett ikke til å framstå som en som synes dette er sårt, men en som er irritert og lei av å måtte sitte hjemme.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Jeg definerer det som tafatt å dra inn ukjente ungdommer for å passe på barna dine. Det er tafatt at du ikke har skaffet deg et nettverk på stedet du bor, slik at du slipper å dra inn folk du ikke kjenner. Takk for definisjonen by the way :-) Har nok mye å lære av deg.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

Pleier du alltid å ilegge folk andre egenskaper og meninger enn det som de har, eller er det bare i dag?

 

Jeg skaffet meg et stort nettverk da vi bodde der vi bodde, men jeg ønsket ikke å be venninner (som selv hadde barn) om å være barnevakt. Ofte var det jo også nettopp disse vennene vi skulle møte når vi gikk ut sammen også

 

Tenåringene hadde referanser fra folk jeg var blitt kjent med og stolte på, og de var utadvendte og lett å bli kjent med. Første gangen de passet barna var en liten time på lekeplassen som vi kunne se fra vinduet. Andre gangen en liten time når vi skulle handle noe som vi måtte være to om. Begge gangene, samt den gangen de var der sammen med oss først, pratet vi med dem og spiste lunsj sammen. Jeg følte meg derfor helt trygg på å overlate barna mine, som forgudet disse skjønne jentene, til dem over lengre perioder senere.

 

Beklager A...472, men du blir ikke akkurat mer overbevisende i din argumentasjon når du uttaler deg om ting du ikke vet noe om.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b

Du fortjener litt tyn for å kalle HI tafatt. Les hovedinnlegget igjen også les ditt svar. Klarer du ikke å se gjennom linjene at hun synes det er sårt? Ditt svar er litt sånn " ja, men vi har det da også sånn og det går helt fint. Ergo, du er tafatt" Har du pleid å bruke nick før? Minner meg veldig om en annen her inne.

 

Anonymous poster hash: e8f91...472

 

Nei, jeg har ikke pleid å bruke nick, men nå ble jeg jo nysgjerrig på hvem du tenker på.

 

Som du ser av andre svar, så er jeg ikke den eneste som mener at HI er litt tafatt som ikke prøver å finne alternativ barnevakt etter 3 år. Jeg hadde nok formulert svaret mitt på en helt annen måte dersom HI også hadde formulert seg annerledes. Her virker HI mer sint på besteforeldrene enn såret, og fokuset var mer manglende barnevakt og hvor kjipt det var, enn at det var leit at ikke svigers ville.

 

Anonymous poster hash: 1dbdb...75b