Få nye venner i forbindelse med graviditet?

[Anonym bruker]

Ok, litt rar overskrift, men:

 

Jeg er 6 mnd på vei, og merker at jeg sklir unna vennene mine. Fra en storby og med høyere utdanning er av en eller annen grunn de fleste vennene mine totalt uinteressert i barn (jeg er 30, de fleste av vennene mine er på min alder eller til og med litt eldre). De liker å feste, festivaler, helgeturer til spennende steder, reising. De fleste av venninnene mine er single, og er på konstant leting etter den rette. Som regel går de lei av personen etter 2-3 uker.

 

Jeg har vært i et forhold i mange år, og vi har også noen vennepar. Disse er uinteresserte i barn, mer interesserte i reising, god mat og spennende øltyper. Et av parene har gått til det skritt at hun har sterilisert seg. Fordi hun rett og slett hater barn. Mannen i forholdet var en av de beste vennene til mannen min (de har sklidd en del fra hverandre, men treffes sporadisk).

 

Så og si ingen av vennene mine/våre har likt de få statusoppdateringene jeg har hatt om graviditeten på FB, men familie, kolleger og bekjente liker. De har også holdt en del avstand etter at jeg ble gravid, virket uinteresserte (jeg har ikke snakket om graviditeten i det hele tatt når vi har truffet dem, men de vet jo at jeg er gravid).

 

Uansett, jeg er ganske lei av mine venninners uendelige historier om han de har sett de to siste ukene, eller hvor fulle de ble forrige helg. Det er liksom repeat av det samme de har gjort de siste ti årene. Jeg trodde for noen år siden at disse kom til å ville ha barn når de ble eldre, men har nå forstått at de ikke vil det, vi har derfor veldig forskjellige verdier. De på sin side synes nok jeg er kjedelig som ikke vil gå ut på byen (jeg synes fester er veldig koselige, men er ikke så glad i å stå i kø på utesteder og stå inne på et stappfullt utested og rope til hverandre), og jeg må ærlig talt innrømme at jeg nesten er letta for at jeg er gravid og dermed har en god grunn.

 

Uansett, mange symptomer på at de og jeg er ganske forskjellige og jeg kanskje egentlig for mange år siden burde ha prøvd å finne venner som var mer like meg Men nå lurer jeg på hvordan jeg går fram? Ikke så flink til å få nye venner. Kunne tenke meg venner som var i min situasjon: i et trygt og godt forhold med en hyggelig fyr de har der bra med,og som venter barn eller har barn eller i alle fall planlegger barn. Håper og tror jeg blir kjent med noen på barselgruppa. Mange sier at det å ha barn er litt icebreaker for å bli kjent med andre foreldre?

 

Men føler meg litt som ei nervøs jente som skal begynne på ny skole, vet ikke hvordan jeg skal gå fram! Samtidig hadde det jo vært fint å klare å holde på noen av de jeg har fra før, men vet ikke om jeg får det til.

 

Beklager om det ble et rotete innlegg, tenker litt høyt egentlig, om noen har noen gode tips blir jeg glad

 

Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

[Anonym bruker]

Jeg bodde i Oslo da jeg var gravid med første og da var jeg med på flere møter med andre gravide.

Vi avtalte treff på Barn i magen sidene

Jeg flyttet rett før ungen ble født, men det gjorde også en av de andre så vi traff hverandre jevnlig gjennom hele permisjonstiden og videre.

Kan anbefale det

Anonymous poster hash: dd245...269

[Anonym bruker]

Tusen takk

 

Noen andre som har flere tips?

 

Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

[Anonym bruker]

Tusen takk

 

Noen andre som har flere tips?

 

Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

Har du kolleger du kan tenke deg å bli nærmere venner med? Det virker jo som at noen av disse er interessert i hvordan du har det nå? Og hva med de som bare er bekjente, er noen av de aktuelle som nærmere venner?

 

Anonymous poster hash: 2c3be...01e

[Anonym bruker]

 

Tusen takk

Noen andre som har flere tips?Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

Har du kolleger du kan tenke deg å bli nærmere venner med? Det virker jo som at noen av disse er interessert i hvordan du har det nå? Og hva med de som bare er bekjente, er noen av de aktuelle som nærmere venner?Anonymous poster hash: 2c3be...01e

Kollegene er fine å være sammen med på jobb Men synes det er litt greit å ha et annet forhold til kolleger enn til nære venner. Kanskje tullete av meg å tenke sånn. Når det gjelder de bekjente er det folk som bor langt unna, tidligere studiekamerater og lignende som har flyttet tilbake til hjemplassen osv. Mange av dem etablerte med barn Veldig koselige, men bor dessverre for langt unna

 

Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

[Anonym bruker]

Jeg er innflytter på mannens hjemsted og hadde derfor ingen venner her. Jeg har fått mange gode venner gjennom ungene. Tok litt tid for det var aldri 100% klaff hverken på barseltreff eller babysang, men når de begynte i barnehagen løsnet det veldig.

 

Vi som par har fått flere vennepar gjennom barnas venner, begynte med enkle ting som å avtale et leketreff på lekeplassen en søndag, en liten skogstur med grilling av pølser en vårdag, møtes i akebakken en vinterdag osv også utviklet det seg til å be hverandre hjem på en kaffekopp og etterhvert middag o.l. Det ene venneparet vi fikk gjennom eldstesønnen feirer vi nyttårsaften med, reiser på turer med osv. De har fått barn samme år som oss etterpå også så vi har flere like gamle barn.

 

I barnehagen opplevde jeg at vi var noen mammaer som fant tonen veldig godt, skravlet og lo når vi møttes på foreldremøter, dugnader o.l. En gang hvor vi skulle hente i et barneselskap ble vi stående ved de parkerte bilene våre og skravle en halvtime mens ungene maste om å få reise hjem Da foreslo jeg å møtes uten barn en dag for å skravle litt og en av de andre mammaene fulgte straks opp og inviterte på kaffe og skravling hjemme hos henne uken etter. Nå har vi møttes hjemme hos hverandre en gang i måneden i 5-6 år og blitt en skikkelig sammensveiset liten gjeng, reiser på helgeturer sammen o.l.

Anonymous poster hash: 1561c...cfb

[Anonym bruker]

Jeg er innflytter på mannens hjemsted og hadde derfor ingen venner her. Jeg har fått mange gode venner gjennom ungene. Tok litt tid for det var aldri 100% klaff hverken på barseltreff eller babysang, men når de begynte i barnehagen løsnet det veldig. Vi som par har fått flere vennepar gjennom barnas venner, begynte med enkle ting som å avtale et leketreff på lekeplassen en søndag, en liten skogstur med grilling av pølser en vårdag, møtes i akebakken en vinterdag osv også utviklet det seg til å be hverandre hjem på en kaffekopp og etterhvert middag o.l. Det ene venneparet vi fikk gjennom eldstesønnen feirer vi nyttårsaften med, reiser på turer med osv. De har fått barn samme år som oss etterpå også så vi har flere like gamle barn. I barnehagen opplevde jeg at vi var noen mammaer som fant tonen veldig godt, skravlet og lo når vi møttes på foreldremøter, dugnader o.l. En gang hvor vi skulle hente i et barneselskap ble vi stående ved de parkerte bilene våre og skravle en halvtime mens ungene maste om å få reise hjem Da foreslo jeg å møtes uten barn en dag for å skravle litt og en av de andre mammaene fulgte straks opp og inviterte på kaffe og skravling hjemme hos henne uken etter. Nå har vi møttes hjemme hos hverandre en gang i måneden i 5-6 år og blitt en skikkelig sammensveiset liten gjeng, reiser på helgeturer sammen o.l. Anonymous poster hash: 1561c...cfb

Det høres veldig hyggelig ut Skal prøve å få til noe lignende!

 

Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

[Anonym bruker]

Har du prøvd å bli med din termingruppe enten via dib eller facebook? Der treffer du kanskje likesinnede i samme by, og dere kan møtes.

 

vet at i "Min" termingruppe så var en del fra oslo, og de treffes jevnlig, og det virker som noen av de er blitt gode venner og.

 

Jeg ble med i barselgruppe her, og fått noen gode venninner der.

Anonymous poster hash: 90ae0...821

[Anonym bruker]

Jeg klikket ikke med alle i barselgruppa, men hun ene er nå min beste venninne. Og det er utrolig enkelt å bli kjent med andre foreldre når man har barn, spesielt når de blir litt eldre. Vi prater alltid med de som er på lekeplassen samtidig som oss, er jo bare hyggelig  

Anonymous poster hash: b9952...680

[Anonym bruker]

Nå har jeg fått noen tips, og ser fram til barselgruppa

 

Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

[Anonym bruker]

Takk! Glemte jeg å si

 

Anonymous poster hash: 89e5f...f6e

[Anonym bruker]

 

Jeg er litt i samme situasjon. Eller, ikke så gale som i din gjeng, for alle mine venninner har samboere nå og to er forlovet. Men det virker å være noen år til de vil ha barn. Selv er jeg høygravid og føler meg litt alene. De er støttende og synes jo det er stas og sånn, men de forstår jo egentlig ikke helt.. Nylig opplevde jeg at alle (som ikke var på ferie) hadde vært ute og spist og så gått ut uten å spørre meg engang.. Greit jeg ikke ville vært med ut, men jeg kan da inviteres til å bli med ut og spise. Jeg er også som deg at jeg ikke snakker noe om graviditeten med mindre det blir nevnt av noen, så det er nok ikke derfor jeg ikke ble spurt.

 

Jeg håper også på å treffe noen i barselgruppe eller noe, men man vil jo gjerne ha litt mer til felles enn BARE baby også, så jeg vet ikke om det blir så lett.. Jeg var med på et bim-treff en gang, men følte meg ikke helt som en del av gjengen der så har ikke blitt med på noe mer.

 

Hvor i landet bor du forresten?

 

Anonymous poster hash: a56a9...05d