Hvordan reagererte du/din mann da dere fant ut at dere var gravide?

[Anonym bruker]

Forstår det slik at det er forskjellig hvordan man reagerer, så hadde vært interessant å lese andres opplevelse da testen viste bebis på vei

 

Anonymous poster hash: 765d8...5db

[Anonym bruker]

Første gang (veldig uplanlagt), han løp ut og kjøpte "verdens beste pappa"kopp.

 

Andre gang, han løp inn på rommet til gutten vår for å undersøke mulighetene for køyseng. :-)

 

Jeg bare satt å så på pinnen lenge begge gangene jeg.

 

Anonymous poster hash: 7fce1...1fc

[Anonym bruker]

Ble veldig glade siden begge var planlagte.

Anonymous poster hash: 938d7...ad3

[Anonym bruker]

 

1 var planlagt, men den kommende pappaen var sur i nesten 2 år.. Ble nesten slutt. Jeg ble glad. Skuffelsen over samboeren ble større når han startet å furte fordi det viste seg å bli jente..

 

2. Begge ble glad når testen ble positiv, og så ble han sur. Igjen ble han skuffet fordi det ble jenten. Han ble blid igjen raskere denne gangen.

 

3.var ikke planlagt. Jeg ble redd (pga sykdom under tidligere svangerskap) og han fly forbanna. Bodde fra hverandre i 6 mnd. Så viste det seg at det ble gutt og etter fødselen ble han glad og vært det siden.......

 

Anonymous poster hash: 27af7...f31

[Anonym bruker]

Ble kjempe glad begge gangene, og det var planlagt  

Anonymous poster hash: 55592...bd0

[Anonym bruker]

1 var planlagt, men den kommende pappaen var sur i nesten 2 år.. Ble nesten slutt. Jeg ble glad. Skuffelsen over samboeren ble større når han startet å furte fordi det viste seg å bli jente..

 

2. Begge ble glad når testen ble positiv, og så ble han sur. Igjen ble han skuffet fordi det ble jenten. Han ble blid igjen raskere denne gangen.

 

3.var ikke planlagt. Jeg ble redd (pga sykdom under tidligere svangerskap) og han fly forbanna. Bodde fra hverandre i 6 mnd. Så viste det seg at det ble gutt og etter fødselen ble han glad og vært det siden.......

 

Anonymous poster hash: 27af7...f31

For en fyr....

 

Anonymous poster hash: 55592...bd0

[Anonym bruker]

1 var planlagt, men den kommende pappaen var sur i nesten 2 år.. Ble nesten slutt. Jeg ble glad. Skuffelsen over samboeren ble større når han startet å furte fordi det viste seg å bli jente..

 

2. Begge ble glad når testen ble positiv, og så ble han sur. Igjen ble han skuffet fordi det ble jenten. Han ble blid igjen raskere denne gangen.

 

3.var ikke planlagt. Jeg ble redd (pga sykdom under tidligere svangerskap) og han fly forbanna. Bodde fra hverandre i 6 mnd. Så viste det seg at det ble gutt og etter fødselen ble han glad og vært det siden.......

 

Anonymous poster hash: 27af7...f31

Og denne sjarmøren valgte du å få flere barn med....?

 

Anonymous poster hash: 9dfb6...ad6

[Anonym bruker]

Ja.. Skikkelig sjarmører.. Huff..

 

Det har vært masse svik fra hans side, men han var villig til å gå i terapi og vi har det nå fint sammen. Han er en flott pappa som ser alle tre barns sine nå.

 

Nå er jeg glad for at vi har holdt sammen, men hadde aldri vært sammen m han om jeg måttet gå igjennom dette på nytt. Ente med sterilisering på meg etter sistemann da😉

 

Anonymous poster hash: 27af7...f31

[Anonym bruker]

1 var planlagt, men den kommende pappaen var sur i nesten 2 år.. Ble nesten slutt. Jeg ble glad. Skuffelsen over samboeren ble større når han startet å furte fordi det viste seg å bli jente..

2. Begge ble glad når testen ble positiv, og så ble han sur. Igjen ble han skuffet fordi det ble jenten. Han ble blid igjen raskere denne gangen.

3.var ikke planlagt. Jeg ble redd (pga sykdom under tidligere svangerskap) og han fly forbanna. Bodde fra hverandre i 6 mnd. Så viste det seg at det ble gutt og etter fødselen ble han glad og vært det siden.......Anonymous poster hash: 27af7...f31

Makan til fyr! Visste han ikke at det er 50/50 Vedr kjønn da han lagde barn da liksom?

 

Anonymous poster hash: 765d8...5db

[Anonym bruker]

Jeg var overrasket og han var hoppende glad :-)

 

Anonymous poster hash: 80dc3...8f7

[Anonym bruker]

Jeg tror han ble glad, helt klart. Men turte liksom ikke helt å slippe det ut. Han var litt tilbakeholden, helt til ungen kom ut, og han faktisk fikk SE at det var en ordentlig baby. Da gråt han, og har vært helt tussete siden. Han opphøyer henne, og innbiller seg at INGEN andre unger på den alderen er så flinke, så frempå, så snill, så intelligent.

Han er en tulling. Ungen er helt normal. Men det nekter han å se.

 

Anonymous poster hash: 5b3aa...7db

[Anonym bruker]

Veldig uplanlagt her, så jeg begynte å grine. Så fortalte jeg det til samboeren og så gråt vi begge to. Hadde panikk og blandede følelser helt til tidlig ultralyd!

Anonymous poster hash: bc0df...60a

[Blomstogbier]

Han bare: "åja, det var det jeg trodde" ikke jubel, gråt eller noen annen form for sterk reaksjon..

[Kanutten83]

Med nr 1 og 2 ble han kjempeglad og tårer i øynene, de var planlagte Med nr 3 vet jeg ikke helt, hun var ikke planlagt... Han ble ikke akkurat glad, men ikke sur/sint, ikke som han viste i hvertfall. Men han pratet minimalt om graviditeten, distanserte seg helt til vi var på oul. Da fikk vi vite at det var ei lita jenta, og mannen snudde helt om og ble like engasjert som da vi ventet guttene. Hun har vært pappas lille prinsesse fra 1 minutt

[Anonym bruker]

Vi ble veldig glade alle tre gangene. Har to barn. Særlig den første gangen var det utrolig spennende. Vi skalv av glede

Anonymous poster hash: df0a5...8b2

[Neffi78]

Med de to første ble han kjempe glad, med nr 3 ble han også glad, men kan viste mindre innteresse for dette svabgerskapet og kom med gjevne mellomrom at vi skulle ha stoppet etter nr 2. Han ville egentlig ikke ha flere barn, men jeg klarte å overtale han. Minsten er 1 år nå, og han sier fortsatt at vi burde ha stoppet med to barn. Han er veldig glad i minsten, men han synes småbarns tiden er slitsom. Han er veldig tydelig på at nå er det stopp.

Men nå frykter jeg at jeg har blitt gravid igjen. Jeg er øm/mensen lignende smerter nederst i magen. Vi var dumme å hadde ubeskyttet sex en gang ca 5 dager før jeg hadde eggløsnings smerter. Vi var litt uforsiktig den ene gangen for vi hadde ikke kjøpt kondom og min mann har en nerveskade etter opr som har ført til tørr ejakulasjon, og derfor trodde vi at vi ikke kunne bli gravid. Min mann har ikke fått bestilt sterilisering enda(skal sterilisere seg for sikkerhets skyll) vi er begge mot abort, men er redd for hva dette skal gjøre for forholdet vårt;(

[Elsker livet]

Ble veldig glad, vantro og overrasket. Glad fordi min største drøm var nær ved å gå i oppfyllelse, vantro fordi det var vanskelig å ta innover seg noe så fantastisk, og overrasket over at det gikk så fort å bli gravid. Mannen ble også veldig glad, og sa " Jeg visste det, følte det på meg!" Så begynte han å regne ut termindato.

[Anonym bruker]

Mannen ble helt paff her i gården, og litt reservert siden alt kan skje så tidlig! Men han hadde på følelsen at det hadde klaffet den måneden og jaggu fikk han rett! Jeg klarte heller ikke å ta det helt innover meg siden alt kan skje, så vi slapp vel ikke jubelen løs noen av oss, kanskje like greit siden det endte med MA i uke 6 nå prøver vi igjen og kommer nok sikkert til å få noe av den samme følelsen vil jeg tro, men denne gangen SKAL den spiren sotte altså

 

Anonymous poster hash: 765d8...5db

[Anonym bruker]

Mannen ble helt paff her i gården, og litt reservert siden alt kan skje så tidlig! Men han hadde på følelsen at det hadde klaffet den måneden og jaggu fikk han rett! Jeg klarte heller ikke å ta det helt innover meg siden alt kan skje, så vi slapp vel ikke jubelen løs noen av oss, kanskje like greit siden det endte med MA i uke 6 nå prøver vi igjen og kommer nok sikkert til å få noe av den samme følelsen vil jeg tro, men denne gangen SKAL den spiren sotte altså Anonymous poster hash: 765d8...5db

Sitte

 

Anonymous poster hash: 765d8...5db