Hvis barnet/barna ditt flytta langt unna...

[Anonym bruker]

Ville du tenkt at hun/han ikke hadde vært "verdt" å få?

At nå er de ikke her når vi blir besteforeldre og gamle og trenger hjelp?

Jeg bir langt unna, og kom til å tenke på dette. Har så dårlig samvittighet. De må savne meg, reise hit for å komme på besøk. Jeg reiser hjem jeg og, oftere enn de er her heldigvis

Jeg savner de, og trives godt her jeg er nå. Men samvittigheten gnager!

Er redd de ikke ser vitsen med meg lenger .. Oppdratt for å "forsvinne"

 

Anonymous poster hash: ba261...eb8

[Anonym bruker]

Haha nei på ingen måte, jeg har ikke fått barn for å få hjelp når jeg blir gammel. Jeg tenker at mest sannsynlig så har jeg barnet mitt til låns til han blir voksen (bank i bordet). Deretter må han få bestemme fritt selv hva han vil gjøre med livet sitt. Men jeg håper selvfølgelig å få være en del av det, enten vi må reise langt for å treffes eller ikke.

Anonymous poster hash: ec5ec...600

[Anonym bruker]

Min familie elsker at jeg har flyttet langt unna, da både mine foreldre og søsken kommer hit på ferie både sommer og vinter. nå har jeg flere søsken som ikke har flyttet langt hjemmefra, så det gjør kanskje saken enklere. Vi bor 6 timers kjøring fra familien min. Har aldri tenkt på at det er noe jeg bør ha dårlig samvittighet for. Familien min er mer her enn vi er "hjemme".

 

Anonymous poster hash: 2904c...da5