etter fødselen. vær ærlig

[Anonym bruker]

Følte du deg som ett nytt menneske? Få kroppen tilbake (ikke sånn utseende messig med en gang) men energimessig. Hvor lang tid tok det før du følte deg helt topp igjen? Skal ikke føde før tidlig 2015 men er det som alle sier at man føler seg som før? Litt rart å lure på kanskje men;)

 

Anonymous poster hash: afb19...8ba

[Anonym bruker]

Man får som oftest masse energi med engang , så dabber det av ( derfor fødeseldep ikke sjekkes før etter en del uker på helsestasjon ) men så har man liten i hus og kan sove når barnet sover osv . Jeg merker jeg var litt sliten etter noen uker når virkeligheten slo meg , men så blir det en vane og da er det helt ok

 

Anonymous poster hash: 779a1...bd8

[Anonym bruker]

Jepp, spesielt etter tredje fødsel. Fødsel tok 45min, var knapt vondt. Ingen smerte ubehag etter på. Men er langt ifra alle som er så heldige.

 

Anonymous poster hash: 03af4...2f5

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Har null energi på slutten pga liten plass til lunger.. Bruker masse tid opp trappen, ser ut som en skikkelig geriatriker. Når jeg har kommet hjem igjen etter å ha født, raser jeg opp trappene! Og kan gå lenger enn et kvarter uten å gå på do.. Men magen er seig å få vekk her i huset..

[Anonym bruker]

Jeg hadde et utrolig smertefullt komplikasjonssvskap sist, og rett etter fødsel var det helt fantastisk.

Følelsen varte i 2 dager...

Etter det fortsatte blodmangel, lavt blodtrykk, jernmangelanemi, brystbetennelse osv osv.

 

Men, det tok ikke mer enn 2 mnd før jeg var tilbake, og nå føler jeg meg stort sett som før, bare hakket mer lealaus i skjelettet:p

 

Anonymous poster hash: cc7cd...28a

[Anonym bruker]

Jeg sov ikke de to siste nettene før jeg ble satt i gang. Vannet gikk og etter det var jeg så anspent at jeg ikke sov. Fikk ikke rier og ble satt i gang, fødselen varte i 24 timer, det var enda 24 timer uten søvn. Vi var 5 dager på sykehuset etter fødselen pga babyen hadde gulsott og det var netter med maks 2 timer søvn fordi babyen min måtte spise så ofte og hun jeg delte rom med snorket som en motorsag og babyen hennes hylte uten at hun våknet. Så jeg måtte plinge på pleiere "hele" natta for å vekke dama. Og dama skravla med slekta på skype hele tiden når hun var våken, jeg sa i fra men hun brydde seg ikke. Hun fikk masse besøk av all mulige folk selv om kun barnefar og andre egne barn har lov til å besøke. Jeg sa i fra. Og ikke fikk jeg noe særlig melk så måtte pumpe annenhver time døgnet rundt men først forsøke å amme babyen min som var sugesvak og sugde feil.

 

Når vi endelig dro hjem fra barsel var jeg så ekstremt sliten og deprimert, ville bare forsvinne (vurderte helt seriøst å rømme) og sove i en uke. Men måtte fortsette pumpehelvette og forsøke å amme en baby med ammevegring (de på barsel og ammepoliklinikken sa at jeg måtte fortsette å plage babyen min med ammingen og jeg var for utslitt til å tenke selv). Heldigvis var helsesøster en reddende engel som sa på hjemmebesøket at jeg bare skulle slutte å pine meg selv og heller gi mme. Da mister jeg 500kg fra skuldrene og kunne ENDELIG få sove en hel natt hvor samboer ga flaske. Babyen ble og i bedre humør da. Hadde ammingen gått perfekt skulle jeg ikke klage over manglende søvn.

 

Men to dager etter jeg begynte å avvende pumpingen ble babyen alvorlig syk og innlagt på sykehuset. Jeg hadde knapt kommet meg til hektene og så var det en ny runde med slit. Og kjeft fra barnelege fordi jeg holdt på å trappe ned på den lille melkeproduksjonen min. Men jeg var for sliten til å gråte. Reaksjonen min kom når jeg hadde kommet meg til hektene igjen ca 2 mnd etter fødsel.

 

Greit nok vi var maks uheldige med starten, men jeg er ærlig! Å bli mamma for første gang var helt jævlig den første tiden, ikke sånn som jeg hadde sett for meg i det hele tatt. Aldri vært så sliten i hele mitt liv!

 

Ja og svigermor da, hun terroriserte oss hele tiden disse to mnd med sin kvalme og ondskaphet. Hun er psykisk ustabil og vil ikke ha hjelp. Hun hadde null respekt for at vi trengte fred og ro, for alt her i verden dreier seg om henne selvfølgelig!

 

Håper på en bedre start neste gang og SØVN! Men får sokkert en laaaaaang fødsel og en kolikkunge eller noe sånt

 

Anonymous poster hash: 3a8fb...f1c

[Anonym bruker]

Nei har ikke følt meg som før fødsel igjen etter det. 9 år siden første.

Anonymous poster hash: 4bebd...aa1

[Anonym bruker]

Følte du deg som ett nytt menneske? Få kroppen tilbake (ikke sånn utseende messig med en gang) men energimessig. Hvor lang tid tok det før du følte deg helt topp igjen? Skal ikke føde før tidlig 2015 men er det som alle sier at man føler seg som før? Litt rart å lure på kanskje men;)

 

Anonymous poster hash: afb19...8ba

 

Hva mener du med at "alle sier at man føler seg som før"? Har ikke møtt så mange som føler seg akkurat som før.

 

Personlig hadde jeg to helt ulike fødsler, den ene tok all energi fra meg i fire år, men kroppen fikk jeg tilbake med litt trening etter et år. Andre fødsel følte jeg meg full av mot og energi i øyeblikket etterpå, men så dabbet det litt av etterhvert, og ett år etterpå var jeg utslitt og tynnslitt i både humør, nerver, hår og hud. Hadde muskelknuter fra lilletåa og opp til bak øret, sykmeldt i et halvt år. Nå er det gått to år etter sist fødsel, og jeg er fremdeles litt skjør og hengslete i bekkenet og i manglende muskulatur, men energien er tilbake.

 

Men jeg har aldri følt meg "som før". Alt er endret fra innerst til ytterst. Er nok også en kombinasjon av alder, lite søvn og mer erfart livsvisdom.

 

Anonymous poster hash: c657f...ff5

[Elsker livet]

Følte meg i veldig god form.  Fikk til å puste med nesen igjen, halsbrannen var borte, kunne knytte hendene uten problem, kløen om natta ble borte, jeg fikk følesen i sidene på lårene tilbake, tålte mindre søvn, merket ingen blodtrykksfall når jeg bøyde meg ned for å knytte skoene eller ta opp noe fra gulvet. Alt ble lettere, og følte meg nesten ruset av energi de første dagene. Men svettet som en gris, luktet svette i løpet av dagen, og var nesten litt redd for at det skyldtes at jeg fikk luktesansen tilbake  Følte meg også slankere enn noen gang selv om de gamle buksene mine måtte tvinges igjen. Noe som ble for ukomfortabelt sammen med en stor bleie. Blødde som en slaktet gris og hadde en del sterke etterrier.

 

Ellers slet jeg med å finne balansepunktet , altså for hvor jeg skulle stive av ryggen de første dagene pga vekta på magen forsvant, så ble veldig sliten i ryggen når jeg stod over lengre tid. Jeg trakk pusten for mye av gammel vane slik at jeg følte lungene holdt på å sprenge av og til. Dessuten følte jeg at jeg gikk med en melon i skrittet. Men dette gikk over etter noen dager. 

[Anonym bruker]

Jeg følte meg svak i ni måneder. Merket at jeg nesten ikke klarte å holde igjen når hunden dro og tisset på meg hver gang han rykket til. Tror det var mage musklene jeg brukte for å holde henne. Nå er musklene kommet tilbake etter mye trening og jeg føler meg som før. Ser ut som før også, bortsett fra noe mage.

 

Anonymous poster hash: ce144...43f

[Anonym bruker]

I superform før fødselen og totalt dass etterpå... Ikke "meg selv" igjen før nærmere 3 mnd.

 

Anonymous poster hash: 352c9...a21

[Blomstogbier]

Helt ærlig?

 

Kroppen er ikke tilbake ett år etter fødsel, for å si det sånn... Den kommer aldri tilbake, det sørger strekkmerkene for! Dessuten har jeg slitt endel med fødselsrelatert sykdom, og er fortsatt syk, har fortsatt j*vlig vondt til tider.

Men det er ikke normalt, for andre.

 

Det viktigste, synes jeg, er at man er en god mamma. At man stiller opp for barnet, er omsorgsfull, rettferdig, klok og fornuftig, samt gir tonnevis av kjærlighet til barnet. Så får vel kroppen være som den er?

Uansett hvordan man ser ut, har ingen rett til å dømme degpå det grunnlaget!

[*Nøtta*]

Ingenting blir som før fødsel. Hele livet forandrer seg. ;)

 

Neida, jeg skjønner hva du spør om...

 

De første dagene etter fødselen var fæle hos meg.

Jeg tisset på meg, SVETTEN rant i strie strømmer, og jeg var energiløs og ikke minst vond nedentil.

Husker det var forferdelig skummelt å skulle "se" seg selv nedentil første gang etter fødsel.

 

Det tok vel ca 10 uker før jeg var skikkelig glad og fornøyd igjen etter at babyen kom.

 

Vekten er enda ikke tilbake til sånn den var før fødsel- snart 4 år senere. Men jeg har prøvd flere ganger. Må vel innse at jeg har forandret meg.

[Anonym bruker]

Var sliten etter en tung fødsel, og var et ganske stort sjokk dette med søvn. Aldri få lov til å sove når man vil eller hvor lenge man vil. Det var ganske tungt. Hadde også mye og lenge vondt i underlivet. Tok vel kanskje 6 mnd før underlivet føltes som før. Magen og kroppen var ganske lik, det tok ikke så lang tid. Brukte magebelte mye rett etter fødsel så føler at det hjalp på oppstramming. Brystene ble jo litt slappere etter amming, men ikke sånn at de hang ned på magen. Energien var vel ganske lik, men som sagt så var jeg lenge om mye trøtt. Man går jo gjennom en stor påkjenning og en giganstisk forandring i livet, så det er klart man kjenner på det. Er man heldig så blir man raskt seg selv igjen. Jeg slapp humørsvingniger og sånn. Var ikke hormonell hverken før eller etter svangerskapet. Det gjør jo ting litt enklere. Humørmessig så har man lett for å ta på seg verdens problemer. Jeg syntes plutselig at verden var et jævlig sted å få et barn inn i. Kunne ikke skjønne vold mot mennesker og dyr. Synes det var fælt å se noen på tv bli banket opp. Tenkte at det var noens sønn og redd for at mine barn skulle oplleve noe sånnt. Mange sånne tanker.

Anonymous poster hash: d6308...096

[Anonym bruker]

r to barn, høygravid med nr 3 nå. På slutten av begge sv.skap var jeg helt energiløs, sov dårlig, konstant halsbrann og orket nesten ingenting. Har hatt kjappe fødsler (2 og 3 timer). Et par timer etter første fødsel var jeg ute å gikk meg noen runder rundt sykehuset. Følte meg supersprek, men hadde helt elendig kondis etter å ha sittet stille i tre mnd. Med nr to trillet jeg med søskenvogn til bhg to dager etter at minsten var født (3km hver vei). Er helt energi-tom denne gangen også, håper energien kommer sprettende tilbake denne gangen også. Tok forøvrig ca et år før kroppen ble som før etter begge. Normalvektig fra før la på meg 20-25 kg.

 

Anonymous poster hash: 99dc0...b44

[Anonym bruker]

Det tok et år,men det var pga d vitamin mangel og at jeg ikke begynte å trene før😉 uansett,alt slit og søvnløse netter er verdt det!(i ettertid😉)

 

Anonymous poster hash: eb091...1bd

[Anonym bruker]

7 mnd....

 

Anonymous poster hash: 64767...de7

[Håper<3]

Nei, følte meg bare helt utslitt.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Det var gøy å lese. Forskjellig fra person til person selvfølgelig men det jeg mente var sånn rett etter(1-7 dager) skrev jo ikke det da. Men ser for meg at det blir en fornøyelse å sove på magen igjen,ikke noe halsbrann osv!! :-) det jeg mente med "alle" er mine nermeste og kollegaer som sier at man føler seg som ny/tynn mer energi. Gleder meg til å få energien min tilbake om det tar en uke eller 6 mnd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: afb19...8ba

[Guttaboys]

Første gang spøy jeg meg gjennom hele fødselen, fra første rie. Totalt 20 timer. Mistet mye blod, fikk 40 i feber og skalv som et aspeløv da han var ute. Svimte av et par timer senere. Så nei, følte meg overhode ikke pigg:) MEN, jeg følte meg utrolig slank og flott! Merkelig følelse, når man veier over 90 kg...

 

Andre gang hadde jeg masse energi etter fødselen. Like lang fødsel, men ble ikke dårlig. Hadde en lykkerus og et energinivå som jeg aldri har hatt før. Og det varte i fire mnd...jeg tuller ikke når jeg sier at jeg ikke lå på sofaen på fire mnd. Og jeg er en sofagris!!

[Anonym bruker]

Til energien var på topp? Det har den vel aldri blitt... Har en på 3,5 år og en på 5,5 år. Fødsel (akutt og planlagt ks for min del) og å komme seg etter svangerskap er nå en ting - noe helt annet er at man skal jo ta seg av denne babyen etterpå også, nødvendigvis. Og med ammeproblemer, kronisk søvnmangel, aldri ett sekund for seg selv ++++ tar det sin tid. "Energien på topp" tror jeg ikke jeg har enda heller. 

Anonymous poster hash: 36eb4...0aa