Vanlig fødsel vs keisersnitt

[Anonym bruker]

Min første fødsel endte ikke bra , nå vil jeg ha planlagt keisersnitt .. Men kjenner jeg er litt redd for det . Noen med erfaring ?

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

Hadde tatt vanlig fødsel over keisersnitt når som helst! Har hatt begge deler, og min fødsel var forferdelig; igangsatt, 48timer, revna, mistet mye blod.

 

Fikk ks etter denne fødselen. For meg var det mye verre; operasjonspasient, sting som spratt opp uker etter jeg var ferdig.

 

Men den viktigste grunnen er at jeg følte meg snytt etter ks. Jeg følte at jeg ikke fødte, noe jeg strengt tatt ikke gjorde heller da men. Den mestringsfølelsen og det rushet manglet. Selv etter en hard fødsel følte jeg meg stolt over kroppen. Dette slo meg litt i trynet etter ks at jeg manglet de følelsene.

 

Anonymous poster hash: 71c19...cc0

[Anonym bruker]

Hadde tatt vanlig fødsel over keisersnitt når som helst! Har hatt begge deler, og min fødsel var forferdelig; igangsatt, 48timer, revna, mistet mye blod.

 

Fikk ks etter denne fødselen. For meg var det mye verre; operasjonspasient, sting som spratt opp uker etter jeg var ferdig.

 

Men den viktigste grunnen er at jeg følte meg snytt etter ks. Jeg følte at jeg ikke fødte, noe jeg strengt tatt ikke gjorde heller da men. Den mestringsfølelsen og det rushet manglet. Selv etter en hard fødsel følte jeg meg stolt over kroppen. Dette slo meg litt i trynet etter ks at jeg manglet de følelsene.

 

Anonymous poster hash: 71c19...cc0

Det er akkuratt det jeg er redd skal skje . At jeg sitter igjen å føler meg litt "snytt" . Men skal på ny undersøkelse om 2 uker ,

Mener fortsatt sykehuset at jeg ikke får lov å føde så må jeg jo bare .

Jeg er så redd for at jeg skal bli dårlig etter ks, sånn at jeg ikke kan ta vare på barnet selv . Eller at jeg ikke får ha det hos meg rett etter endt ks. Uff mange følelser rundt dette :/

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt begge deler, og selv om det var en lang og hard fødsel, så ville jeg valgt det over ks!! Enig med anonym over her, den følelsen av å ha greid fødselen, var helt utrolig!! Følte meg veldig snytt over at det ble ks, men hadde ikke noe valg, da jeg fikk en veldig alvorlig svangerskapsforgiftning...

Anonymous poster hash: c4096...7ba

[Anonym bruker]

Ks!! Planlagt ks er rene spa opplevelsen i forhold til fødsel. Jeg har to vaginal fødsler før jeg hadde planlagt ks med nr 3. Flott opplevelse

 

Anonymous poster hash: 939d4...85d

[Anonym bruker]

Har 2 akutte ks og det siste planlagt. Har ikke hatt noe problemer i etterkant, lite smerter, helt smertefri fra dag 4. Ikke følt meg snytt,er sjeleglad jeg har 3 friske barn, kunne gått riktig galt med de 2 første.

 

Anonymous poster hash: d7ffa...85c

[Anonym bruker]

Får man barnet med engang? Eller får jeg se barnet også tar de han/hun får en stund etter ks?

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

 

Hadde tatt vanlig fødsel over keisersnitt når som helst! Har hatt begge deler, og min fødsel var forferdelig; igangsatt, 48timer, revna, mistet mye blod.

 

Fikk ks etter denne fødselen. For meg var det mye verre; operasjonspasient, sting som spratt opp uker etter jeg var ferdig.

 

Men den viktigste grunnen er at jeg følte meg snytt etter ks. Jeg følte at jeg ikke fødte, noe jeg strengt tatt ikke gjorde heller da men. Den mestringsfølelsen og det rushet manglet. Selv etter en hard fødsel følte jeg meg stolt over kroppen. Dette slo meg litt i trynet etter ks at jeg manglet de følelsene.

 

Anonymous poster hash: 71c19...cc0

Det er akkuratt det jeg er redd skal skje . At jeg sitter igjen å føler meg litt "snytt" . Men skal på ny undersøkelse om 2 uker ,

Mener fortsatt sykehuset at jeg ikke får lov å føde så må jeg jo bare .

Jeg er så redd for at jeg skal bli dårlig etter ks, sånn at jeg ikke kan ta vare på barnet selv . Eller at jeg ikke får ha det hos meg rett etter endt ks. Uff mange følelser rundt dette :/

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

Selvsagt må du følge legenes anbefalinger! Premien du sitter igjen med er den samme og det viktigste!

 

At jeg ikke kunne ta meg av barnet jeg hadde fra før fullt og helt alene visste jeg. Men kunne ønske noen hadde fortalt meg at den mestringsfølelsen kunne være borte. Hadde noen forberedt meg på det, hadde det nok gått bedre!

 

Anonymous poster hash: 71c19...cc0

[Anonym bruker]

Ja jeg må til syvende og sist høre på sykehuset. Jeg må på en måte bare vite hva jeg kan forvente .

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

Får man barnet med engang? Eller får jeg se barnet også tar de han/hun får en stund etter ks?

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

 

Det kom mer an på sykehuset. På noen sykehus får man det. Jeg har ks på to ulike sykehus (ett akutt, ett planlagt), og har fått kun et bittelite glimt (første så jeg overhode ikke, andre så jeg toppen av hodet på) før de har gått ut med babyen. De kom inn etter en stund med babyen helt innpakket i tepper slik at jeg bare så ansiktet. 

 

Jeg har ikke hatt noe adrenalinrush eller følelsen av at kroppen min har "klart noe", jeg har bare et akutt keisersnitt tatt veldig sent i fødselen (presset i to timer) som omtrent ødela meg psykisk, og et planlagt keisersnitt jeg gruet meg veldig til. Men fødselen er en dag eller to, barnet har man for livet. Hvis det er det tryggeste for deg og/eller barnet med keisersnitt, og legen anbefaler det, ville jeg prøvd å legge skuffelsen på hylla og fokusert på det. Vi er heldige som kan ta trygge keisersnitt når det er nødvendig i Norge. For 100 år siden ville både jeg og min eldste sønn dødd. Vel, det gjorde vi ikke. Skuffelsen over "ikke å klare det" betyr så lite i forhold til takknemligheten for at det gikk bra, selv om det tok meg flere år å komme dit. 

 

Anonymous poster hash: ef4ef...c7f

[skjotta]

Hadde tatt vanlig fødsel over keisersnitt når som helst! Har hatt begge deler, og min fødsel var forferdelig; igangsatt, 48timer, revna, mistet mye blod.

 

Fikk ks etter denne fødselen. For meg var det mye verre; operasjonspasient, sting som spratt opp uker etter jeg var ferdig.

 

Men den viktigste grunnen er at jeg følte meg snytt etter ks. Jeg følte at jeg ikke fødte, noe jeg strengt tatt ikke gjorde heller da men. Den mestringsfølelsen og det rushet manglet. Selv etter en hard fødsel følte jeg meg stolt over kroppen. Dette slo meg litt i trynet etter ks at jeg manglet de følelsene.

 

Anonymous poster hash: 71c19...cc0

Det første 1-2 døgnet kvapp jeg litt hver gang jeg så babyen. Jeg glemte ham liksom i noen sekunder her og der fordi der var ingenting som tilsa at jeg hadde født.

 

Det høres sikkert sært ut, men det føltes antakelig enda særere. ..

[Anonym bruker]

Jeg er livredd det blir ks . Med førstemann tenkte jeg aldri tanken på ks, og delvis ikke denne gangen heller . Det slo meg hardt igår når jordmor og overlege på sykehuset var enstemmige, enten måtte jeg høre på rådene ifra de , eller så måtte jeg prøve et annet sykehus. Men vi skulle nå avvente i 2uker til.

Men ks skremmer meg veldig , bare tanken på at andre kan se babyen før meg , gjør meg dårlig :/

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

KS! Fantastisk opplevelse på Ahus. Gjør det gjerne igjen. Vaginal derimot-never again!!

 

Anonymous poster hash: 4c793...484

[Berta_78]

Jeg er livredd det blir ks . Med førstemann tenkte jeg aldri tanken på ks, og delvis ikke denne gangen heller . Det slo meg hardt igår når jordmor og overlege på sykehuset var enstemmige, enten måtte jeg høre på rådene ifra de , eller så måtte jeg prøve et annet sykehus. Men vi skulle nå avvente i 2uker til.

Men ks skremmer meg veldig , bare tanken på at andre kan se babyen før meg , gjør meg dårlig :/

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

 

Jeg har hatt en av hver, og selv om jeg foretrakk den vaginale måten, synes jeg det er mye rart om ks her.

På Ullevål fikk jeg babyen med en gang. Ved et planlagt ks der det ikke oppstår komplikasjoner, er det ingen grunn til at man ikke skal få barnet med set samme. Ved et planlagt ks er det for øvrig svært sjelden med komplikasjoner.

Sammenlignet med den første fødselen min, som var veldig straight foreward, var ks mye mer ubehagelig etterpå. Men helt ærlig; det er fort glemt.

Jeg forstår ikke de som føler seg snytt for føding, så sprøtt å tenke på seg sjæl når man ligger der med verdens nydligste lille friske skapning i armene! Du må heve blikket littegranne. Det er en ting som betyr noe; at barnet ditt forløses trygt. Når du anbefales ks, er det fordi det er det beste. Et planlagt ks innebærer minimalt med risiko. Et haste- eller katastrofesnitt er en helt annen sak. Ofte ender kompliserte/risikofødseler med slike snitt. Det er farligere for mor og barn. Og da vil du heller ikke få barnet til deg før en stund etterpå. Lytt til råd fra fagfolk og hold fokus der det bør være. Det kommer til å gå så fint! :-)

Endret 10. august 2014 av Berta_78

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hvis legene mener KS er det beste for deg, så synes jeg du heller skal begynne å fokusere på at det kommer til å bli bra! Peppe deg selv opp det er gode grunner som skal til for å få innvilget KS, og det bør man respektere. Hva er viktigst? Å få en sunn og frisk baby, eller på død og liv føde selv?

[Anonym bruker]

Merker jeg er litt roligere etter de siste innleggene her .

Det viktigste er at både jeg og babyen kommer trygt ut av dette . Så jeg må nok bare belage meg på ks.

På en måte tenker jeg at jeg nok går for det uansett . Blir det fødsel på jeg ha dobbelt sett med personal, og tenker at det blir nok mye mer stressende og dårligere opplevelse.

Fordelen med ks er vel at jeg har en planlagt dag , ikke noe unødvendig venting på slutten

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

Får man barnet med engang? Eller får jeg se barnet også tar de han/hun får en stund etter ks?Anonymous poster hash: 5d706...0bd

Jeg fikk se barnet i ca 30 sekunder. Deretter ble jeg kjørt på postoperativ, og fikk ikke se barnet før etter to timer.

 

Anonymous poster hash: 8a097...49a

[Anonym bruker]

 

Får man barnet med engang? Eller får jeg se barnet også tar de han/hun får en stund etter ks?Anonymous poster hash: 5d706...0bd

Jeg fikk se barnet i ca 30 sekunder. Deretter ble jeg kjørt på postoperativ, og fikk ikke se barnet før etter to timer.

 

Anonymous poster hash: 8a097...49a

Det er min største frykt. At jeg ikke får ha barnet med engang . Får far lov å være med barnet den tiden da?

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

 

 

Får man barnet med engang? Eller får jeg se barnet også tar de han/hun får en stund etter ks?Anonymous poster hash: 5d706...0bd

Jeg fikk se barnet i ca 30 sekunder. Deretter ble jeg kjørt på postoperativ, og fikk ikke se barnet før etter to timer.

 

Anonymous poster hash: 8a097...49a

Det er min største frykt. At jeg ikke får ha barnet med engang . Får far lov å være med barnet den tiden da?

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

Jeg hadde hasteks, og fikk sove på postoperativ noen timer. Imens hadde far barnet. Tror det var skummelt og vakkert for far å være helt alene med barnet sitt de timene. :-)

 

Anonymous poster hash: 13bac...fb3

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt KS, men seøv med rier og hele pakka så var jeg redd for ks. Det er jo unaturligåbli sprettet opp slik... Alle potensielle konsekvenser, særlig ved nytt svangerskap.. Men må man, så må man dessverre

Får håpe de er positive til naturlig fødsel da? Andre gang er ofte bedre.

 

Anonymous poster hash: 82a0f...0bd

[Anonym bruker]

Jeg er nok litt egoistisk,

Men jeg vil ha barnet hos meg først . er bare en teit greie jeg har fått for meg.

 

 

Ja sykehuset vil tilfredsstille mine ønsker . Men at under en fødsel må jeg være klargjort til ks sånn at ting går bedre vis det ender sånn. Jeg har også med meg dobbelt med jordmødre , lege, og en fra barneintensiven, og barnepleier. Så vis de sier at fødsel går bra , er jeg ihvertfall trygg !

Men hvordan er det med ks såret i ettertid?

Jeg har en skolegutt hjemme som må følges på skolen og som trenger meg , får jo hjelp den første uken sikkert . Men etter det er jeg alene med mann på jobb og familie som går tilbake til sitt .

 

Anonymous poster hash: 5d706...0bd

[Anonym bruker]

Det er de som får ha barnet hos seg på postoperativ, at alle tre er sammen der. Men det kommer nok an på sykehus, plass og form. For meg var det ikke aktuelt, da jeg desperat ønsket å sove. :-)

 

Anonymous poster hash: 13bac...fb3