Jobbe for forholdet eller gi opp?

[Anonym bruker]

Vi har to barn  barnehage og småskole. Vi bare krangler, ikke høyt og åpenlyst, men stemningen er jo her. Vi har ikke sex, jeg har ikke hatt lyst på ham på så lenge jeg kan huske. Han mener at jeg er for kontrollerende, at han ikke har den friheten han ønsker seg fordi jeg stopper ham. Jeg mener han ikke er her nok for familien, er aldri med å planlegger ferier, utflukter, turer osv. Om det var opp til ham så kunne barna ligge på sofaen og spille spill hele dagen lang. Om vi skal ut og gjøre noe må jeg planlegge..alt! Om det ikke blir like gøy som hva jeg trodde eller hotellet ikke like fint som vi så for oss så ligger skylden på meg.

 

Jeg har ingenting i mot at han går ut, så lenge det ikke går utover økonomien vår, for all del. Men jeg liker ikke at han kommer full og jeg liker ikke at han er på nachspiel (vi er godt voksne). Derfor må han begrense seg.

 

Livet mitt har ikke vært på topp de siste årene, mye tragisk har skjedd i nærmeste familie med dødsfall og sykdom og familiefeider. Derfor har jeg nok ikke vært fru solskinn den siste tiden, men jeg prøver men det går ikke alltid. Jeg syntes han burde forstå dette, og heller gi meg en klem, en god middag, et rent hus en gang i blant i stedet for å bli sur på meg, som igjen jo gjør at jeg blir i ennå dårligere humør/lei meg.

 

Har helst lyst til å gi opp hele greia, men vi har barn og da er det med ett mye mer komplisert

Anonymous poster hash: db11b...2be

[Anonym bruker]

Når det er barn med i bildet gir man ikke opp før alt er prøvd.

 

Ta kontakt med Familievernkontoret og gå til terapi. Eller eventuelt sexolog.

 

Anonymous poster hash: 9083a...b02

[Anonym bruker]

Gi han er ultimatum. Han må forbedre seg ellers tar du sakene å drar. Menn pleier og skjerpe seg da

Anonymous poster hash: a5893...969