Huff, er så skuffet og lei meg!

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er hormoner som spiller meg et puss, eller om jeg har "rett" til å være lei meg..

 

Har termin om 2 uker med barn nummer to. Første barnet vårt er 3 år gammel, og etter at vi ble foreldre har vi nok blitt fanget av hverdagen, mer enn før vi fikk barn, naturlig nok. Jeg synes vi er for dårlige til å bry oss om hverandre, når kvelden kommer er det stort sett tv og surfing tiden brukes til. Mannen min er helt avhengig av å ha fingeren sin limt til en skjerm, om det er tlf eller iPad. Og jeg er ganske flink til det samme selv. Jeg har flere ganger tatt opp at jeg ønsker at vi slutter å surfe på soverommet, samt setter av fast tid til å gjøre noe sammen, feks en kveld i uka (hjemme etter at barnet er lagt) e.l. Stort sett får jeg et grynt til svar, og litt interesse for forslaget.

 

I går kveld spurte jeg mannen, ut fra løse lufta, om han er lykkelig. Da kommer det fram at han for det første ikke var klar for barn nr 2, og gruer seg til dette. Dette kom overraskende på meg da vi til og med har benyttet IVF for å bli gravide. Ikke hørt et ord om dette før. Som sagt er det straks termin med nestemann, og jeg begynner naturlig nok å gråte. I tillegg overkjører jeg han på de fleste området, i følge han. Saken er at han alltid er negativ til det meste av mine forslag, omtrent uansett hva det er. Forslag til ting vi bør/kan forbedre i huset, Hagen, plasser vi kan dra, ting vi kan finne på. Dette har jeg blitt lei av, og bruker stort sett bare å gjøre småting selv, om et gjerde trengs maling osv, da jeg er lei av å mase på han og ikke får noe initiativ fra han på å ordne ting. Plenklipping, rydding i bod, vasking av utearealer, you Name it. Han sitter med fingeren limt til en skjerm, mens jeg har kommet fram til at om det skal gjøres må je bare gjøre det selv.

 

Nå føler han seg overkjørt, og ikke klar for et barn til. Jeg er veldig lei meg, og skulle ønske han hadde sagt noe for lenge siden. Jeg ønsker at vi skal ha en god kommunikasjon, og jeg ønsker ikke å bli oppfattet som en overkhlrende drittkjerring. Jeg sa i fra i går at jeg var lei meg, og dette ikke er slik jeg ønsker det skal være. I tillegg er jeg veldig ulykkelig over at han ikke gleder seg særlig til barnet som kommer, utrolig vondt for meg med lillegull i magen akkurat nå.

 

Jeg sa til han at det jeg ønsker aller mest er at vi skal være lykkelig sammen, at forhold og familie skal fungere. Jeg er villig til å jobbe med dette. Jeg ønsket meg et likt svar tilbake, men han stirret fjernt ut i lufta. Jeg spurte hva han ønsket, da svarte han at vi har jo to barn snart, så han ønsket selvsagt det samme. Jeg føler ikke at han mente det, innerst inne...

 

I dag har han tatt med seg barnet vårt og dratt på picknik sammen med en singel, kvinnelig kollega med 2 barn. De har dratt til et sted jeg har foreslått mange ganger, at jeg vil vi skal dra til. Han har ikke hatt lyst. Han sa han ville at jeg skulle få være hjemme og hvile meg, og at han ville ha alenetid med barnet vårt. Jeg har alenetid hver dag når de er på jobb/bhg og er i fin form, så ikke behov for det egentlig. Tanken er jo fin, men som jeg sa kommer han og det eldste barnet til å ha god tid til å finne på ting sammen når mini kommet. Tiden fram til fødsel vil jeg at vi som familie skal bruke sammen før den lille kommer.

 

Huff, dette ble rotete og jeg bare gråter. De har vært borte 6 timer nå :-(

 

Anonymous poster hash: 329a7...f51

[Anonym bruker]

For et rasshøl. Hadde ikke latt dem dra rett og slett, så sur hadde jeg blitt. 

 

Hadde faktisk laget et helvete frem til han fikk ræva i gir og fikk sagt hva problemet hans er. Jeg hater å gå rundt grøten, og gidder ikke dilling. 

 

 

Anonymous poster hash: 320b3...d6a

[Gjest MMJ]

Synes du er litt vell mild her! Jeg hadde blitt rasende!

[Anonym bruker]

Det høres pussig ut for meg at mannen din hevder at du har overkjørt ham og at han ikke er klar for barn nr 2 - med tanke på at dere faktisk var to som måtte være enige med tanke på ivf.

Det er jo ikke bare du som overkjører ham når han ikke tar tak i noen oppgaver frivillig, og bare dropper å gjøre ting. Så "maset" og "overkjøringen" din må han ta en stor del av skylden for selv.

Det virker som om dere ikke kommuniserer særlig bra.

 

Jeg reagerer også på at han ikke vil gjøre ting sammen med deg, og også at han ikke er tydeligere på at han ønsker å jobbe med forholdet.

 

Det at han tar med barnet ut i dag kan jo være godt ment, at du skal få mulighet til å hvile deg.

Lite gjennomtenkt siden dere trolig hadde hatt bedre av å gjøre noe sammen.

Men det at han drar til et sted du flere ganger har ønsket å få ham med til uten at han blir med, og at han gjør det med en singel kvinnelig kollega, det synes jeg i beste fall er korttenkt av mannen - spesielt siden du nettopp har tatt opp hvordan forholdet er.

 

Jeg ville fått ham med til familievernkontoret. Ring på mandag og be om hastetime før du føder slik at dere kommer i gang så fort som mulig.

 

 

Anonymous poster hash: 01af1...fd7

[Anonym bruker]

En slik mann hadde jeg ikke kastet bort tid på.

Anonymous poster hash: 62f51...205

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, HI?

 

Har tenkt på deg siden du skrev tråden!

 

Har du fått snakket noe mer med mannen?

 

Klem

Anonymous poster hash: 01af1...fd7

[Anonym bruker]

Skjønner godt du er lei deg! Jeg hadde blitt rasende og veldig provosert han drar dit med en kollega som DU har foreslått.. Han ber jo om bråk... Vil han at du skal klikke så han liksom får en grunn til å gå fra deg...? Huff... Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 29ce9...beb

[Anonym bruker]

Du har all grunn til å være lei deg. Håper det går bedre nå!

 

Anonymous poster hash: 89d54...d91