Hjelp til sortere tanker

[Anonym bruker]

Har vært med min samboer i 4,5 år, og har et barn på 3 år sammen. Forholdet våres har vel egentlig aldri vært bra over lengre tid etter jeg ble gravid uplanlagt. Han bidrar veldig lite i hverdagen, jobber mye og de siste mnd bare vært opptatt av å feste i helgene. Føler vi sjeldent er prioritert hos han. Gjør vi noe sammen alle tre er det på mitt initiativ. Jeg har prøvd å prate med han om husarbeid, prøvd å fordele oppgaver, men han trekker seg unna og lukker seg litt og generelt syns han har vært flink om han tar oppvaskmaskinen eller henger opp klær om jeg ber han. Vi leverer/henter i bhg begge to, og legger barnet annenhver kveld hvis begge er hjemme, det er det eneste vi har ordentlige delte rutiner på. Jeg har levd med dette og prøvd å ta det opp med jevne mellomrom i lang stund. Sier seg selv at det ikke blir så mye sex når jeg føler meg som en hushjelp som plukker opp de sure sokkene hans. I det siste har det toppet seg siden han også har gitt klart uttrykk for å ikke ha det bra når det blir så sjelden sex. Vi har pratet mye, og jeg har virkelig prøvd å snu tankegangen når jeg legger meg, fra sove til sex. Han selv har jeg ikke merket mye forskjell på annet enn at han er veldig fornøyd med mer sex. "Må" fortsatt drikke hver helg, helst ut på byen for å møte nye mennesker osv. Han har flere ganger tidligere sagt at han ikke vil ha flere barn. Jeg ønsker veldig at barnet våres skal få et søsken, og har vel håpet at han skulle endre mening. For litt siden sa han at han aldri ville få et barn til, og jeg kjenner jeg tar det temmelig tungt. Vurderer å gå siden alt annet er såpass tungt og, men... Det er tungt å bryte opp en familie. Jeg kan leve med å bare ha et barn, men kanskje ikke når han så sjeldent prioriterer oss uansett? En annen ting var reaksjonen hans når jeg sa jeg mente at dette ikke bare var opp til han, han ble skikkelig sinna og mente at ingen hadde noe med hvor mange barn han skulle ha, selv ikke jeg. Han tenker stort sett bare på seg selv, jobb og festing. Men vet han elsker meg, og barnet sitt. Trenger hjelp til å sortere tankene mine...

 

Anonymous poster hash: 391aa...a9b

[Snart mamma <3]

Dytter litt!

[Anonym bruker]

Parterapi. Nekter han, tenker jeg det er den nedprioriteringen som er dråpen. Lykke til.

 

(Og avsnitt neste gang, dette var tungt å lese).

Anonymous poster hash: 93b6b...bd6