November 2014 baby❤️

[Bamsemams74]

Så bra å høre at blødningene har stanset!! Ikke særlig gøy når sånt skjer altså.. Må si jeg blir imponert over roen du hadde igår. Jeg hadde nok freaket helt ut.. 

 

Helt enig! Veldig godt å høre at alt er vel:) Vet ikke hvor godt jeg hadde taklet en blødning akkurat nå, men man må jo stole på de rådene man får på sykehuset. Hva skal man ellers gjøre?

[Corneliuss]

Ja, jeg hadde også blitt stresset! Godt å høre at det har stoppet. Skal du til noen videre sjekk? Kunne jo ha vært greit å funnet ut hvorfor det startet å blø i utganspunktet. Sender deg masse gode tanker!! ❤️

 

Vedr fødebrev; det er helt frivillig. En måte å kunne få skrevet ned sine ønsker i forbindelse med en fødsel. Jordmødrene vet da hva du vil i utgangspunktet, men det er jo ikke alltid at det blir helt sånn som man tenker på forhånd. 😜😁😊 man trenger heller ikke noe skjema. Bare skriv hva du helst vil og helst ikke vil på et ark.

 

Jeg har skrevet fødebrev hver gang, men de fleste av venninnene min har ikke gjort det. Jeg skrev fordi jeg var veldig redd på førstemann, og på andremann fordi første fødsel ikke ble så bra for min del. Andre fødsel ble fin, men jeg skriver kanskje et brev likevel så slipper jeg å konsentrere på å fortelle hva jeg vil. Det står i brevet. Men har man ikke så lyst så er det bare å droppe det. De fleste skriver nok ikke.

[Bamsemams74]

Jeg skrev fødebrev med nr. 2 og 3. Det var veldig greit, for med nr. 2 hadde jeg tre ulike jordmødre undervegs. Alle hadde lest fødebrevet før de tok over oppfølgingen min og visste at jeg hadde fødselsangst blant annet. Med nr. 3 hadde jeg en jordmor som la meg inn, men så overtok en annen etter en times tid og hun fulgte meg gjennom hele greia. Men fødebrevet gjorde nytten likevel, for hun var dansk og forstod ikke alt jeg sa. Men fødebrevet hadde hun lest og forstått. Jeg fødte midt på sommeren, så hun var innleid sommervikar.

 

Jeg tror jeg kommer til å skrive et denne gangen også. Mitt tips er å gjøre det kort og oversiktlig slik at man får fram de viktige tingene. Blir det et "manus" er det mindre sannsynlig at jordmødrene leser hele greia;) Jeg hadde en innledende presentasjon av oss og så en del kulepunkt som var viktige for meg. Det funka:)

[Optatium]

Prinsessehengepupp: så denne og tenkte på deg :-P

 

http://www.armerogben.no/baby/de-perfekte-barselgavene/brun-body-med-hvite-hjerter.html

[PrinsesseHengepupp]

Prinsessehengepupp: så denne og tenkte på deg :-P

 

http://www.armerogben.no/baby/de-perfekte-barselgavene/brun-body-med-hvite-hjerter.html

Så rett du gjorde! Må inn fra pc'en og forske litt kjenner jeg

 

 

And so she did: hihahh, takk for tipset, de hadde myyye i min gate Men nå er det kjøpestopp til vi vet hva som kommer ut, så den er lagt som favoritt, så får jeg ta en storbestilling om noen uker (når jeg har sikla meg gjennom alt). Rart at jeg ikke har vært bort i dem før, trodde jo jeg hadde utforska alt som var av barneklær på nett de siste mnd  

Endret 24. september 2014 av PrinsesseHengepupp

[Mabanovember]

 

 

 

 

Huff! Blødning høres ikke gøy ut PrinsesseHengepupp!!! Har de sluttet da? Tenker at det kan være et blodkar eller noe? Men at dersom det ikke slutter, at det er lurt å ta turen inn til føden?

 

Jeg har blitt forkjølet. Hurra. Gikk jo bare og ventet på det, siden jeg er omringet av syke mennesker for tiden.... Idag lå jeg i sengen helt til halv 2. Var sporadisk våken fra 9 tiden, lå på facebook på mobilen, men så sovnet jeg innimellom. Skal tvinge samboeren til å lage taco til meg nå.

 

Vi var forresten på fødselskurs igår. Var veldig greit. Lærte kanskje ikke så veldig mye nytt, men merker at samboeren hadde MYE nytte av det! Det eneste jeg reagerte litt på var at Bærum sykehus ifølge jordmødrene hadde veldig høyt antall av folk som brukte epidural, og det virket som om de "promoterte" det på en måte. Jeg er ikke hundre prosent imot epidural, men hadde egentlig håpet på en fødsel uten... Er redd for at det skal bli "prakket" på meg ...... Noen her som har erfaringer med/uten, og har noe innsikt å komme med?

Jeg har ingen erfaringer med hverken det ene eller det andre. Meeen, ikke noe kult å føle at man kanskje kan bli "prakket" på epidural :-S

 

Hva skrev du i fødselsbrevet ditt da ? nevnte du noe om hva du ønsker eller ikke ønsker av medisiner osv ?

Hvor sender man eventuelt ett fødselsbrev? Og når skal man sende det inn?

Før første ultralyd, så får man et skjema man skal fylle ut, og der kan man skrive div. saker om hvordan du "ønsker" fødsel skal forløpe, eller hva du er bekymret for, eller hvordan tanker du har rundt fødsel osv..

 

Det står også på det arket, at om man ønsker å skrive mere, så kan man skrive et brev og sende det inn til føden. (Det har ikke jeg gjort, men jeg skreiv, om hvordan jeg håper at fødselen skal være. At jeg ønsker å være bevegelig, bruke tygdekraften så mye som mulig under fødsel, og at jeg helst ikke ønsker smertestillende, annet enn lystgass, og at kjæresten min er gresk og vi snakker hovedsakelig engelsk osv pluss at både min mor og min søster hadde raske fødsler, så jeg ønsker ikke å bli sendt hjem når ting er igang.. )

 

Ja, litt sånne ting kan man skrive på det arket.. Men, det vel ikke nødvendig å skrive noe som helst tror jeg. Men, man kan om man ønsker

Har aldri fått noe av dette :/

Vet du hvor lenge før termin man må sende inn?

[Mabanovember]

Hei på dere.

Alt står bra til med meg

Ingen lekking og alt står bra til. I dag har det gått i ett. Så har bare ikke gått inn på forumet.

Jeg er nå 100% sykemeldt. .. men jeg har jo ikke ro i kroppen så jeg stresser jo mer enn jeg burde jeg får vel ta det litt rolig i morgen og fredag før min herlige bonus sønn kommer da blir det ikke mye avslapping med en vill 3 åring på besøk.

 

Veldig kjekt å lese at blødninger var over

 

Synes ekstremt synd i dere som må være så dårlige enda

 

Jeg var jo på sykehuset i går og da tok de en gynologisk undersøkelse og jeg synes det er så extremt vondt å ta det. Vridde meg i stolen, vet virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom en fødsel. Jeg har angst for hele greiene har ikke lyst å være med på det. Lyst å legge meg til å sove å vokne til å se gullet. Kan godt være mange av dere reagerer når jeg skriver dette. Men dette er noe jeg hår virkelig gruer meg til

[Corneliuss]

Mabanovember; hvor bor du? Er det Oslo så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Gaia jordmor gjennom helsestasjon. Er det noe spesiell grunn til at du gruer deg? Jeg hadde fødselsangst både med første og andremann. (Og har vel begynt å grue meg til nr 3, selv om det er mindre nå enn sist - foreløpig). 😉 Hadde kontakt med en jordmor som heter Hilde Synnøve spilling. Møtte henne på Ullevål sykehus flere ganger før fødsel. Synes det hjalp litt. Både fordi jeg fikk snakket ut og fordi hun skrev i journalen miin.

 

Det er ulike rutiner på sykehusene og selv om ikke ditt sykehus har gitt ut fødselsbrev/ skjema så kan du jo gjerne skrive ett for det. Skriv kort om hva du er redd for og hvorfor, hva du ønsker deg og hvordan de kan være best mulig hjelp for deg. 😊 dette fikser du. Det går som regel bedre enn man tror.

[Malv]

Er det flere her som opplever mensmurringer? Har hatt det i hele dag, og med stikkende smerter i tillegg.. Lurer på om det bare er bekkenplager blandet med ekstrem luft i magen, men det begynner å gjøre ganske vondt. 

[PrinsesseHengepupp]

Så godt å høre Mabanovember, har faktisk tenkt en hel del på deg i dag. Nå skal vi ikkje ha flere "episoder" før vi er fødeklare om noen uker tenker jeg  

 

Her frykter jeg at jeg blir enke i løpet av natten, mannen har hatt pledd på i hele kveld, og han har nyst minst 3 ganger. I følge han selv står det om liv, men jeg har fortsatt håp om at han skal klare seg over kneika. Og siden han ikke leser her inne: takke fan for at det er jeg som må leve med min kropp gjennom graviditet og alskens følgebesvær, for han hadde ikke klart en halvtime i mine sko ;-) 

[Mabanovember]

Så godt å høre Mabanovember, har faktisk tenkt en hel del på deg i dag. Nå skal vi ikkje ha flere "episoder" før vi er fødeklare om noen uker tenker jeg

 

Her frykter jeg at jeg blir enke i løpet av natten, mannen har hatt pledd på i hele kveld, og han har nyst minst 3 ganger. I følge han selv står det om liv, men jeg har fortsatt håp om at han skal klare seg over kneika. Og siden han ikke leser her inne: takke fan for at det er jeg som må leve med min kropp gjennom graviditet og alskens følgebesvær, for han hadde ikke klart en halvtime i mine sko ;-)

Tusen takk for tanker heldigvis står alt bra til

 

Hehhee disse mennene

[Corneliuss]

Uh... Er så forbanna trøtt. Unger i sengen i flere omganger i natt, problemer med å sovne, kynnere, helt tett i bihuler, kvalme og bekken. Blæhhhhhhhhhh!!!!!!! Dagens klagesang. I dag tror jeg at jeg må sitte mest mulig i ro... He he.

[monson]

Hei på dere.

Alt står bra til med meg

Ingen lekking og alt står bra til. I dag har det gått i ett. Så har bare ikke gått inn på forumet.

Jeg er nå 100% sykemeldt. .. men jeg har jo ikke ro i kroppen så jeg stresser jo mer enn jeg burde jeg får vel ta det litt rolig i morgen og fredag før min herlige bonus sønn kommer da blir det ikke mye avslapping med en vill 3 åring på besøk.

 

Veldig kjekt å lese at blødninger var over

 

Synes ekstremt synd i dere som må være så dårlige enda

 

Jeg var jo på sykehuset i går og da tok de en gynologisk undersøkelse og jeg synes det er så extremt vondt å ta det. Vridde meg i stolen, vet virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom en fødsel. Jeg har angst for hele greiene har ikke lyst å være med på det. Lyst å legge meg til å sove å vokne til å se gullet. Kan godt være mange av dere reagerer når jeg skriver dette. Men dette er noe jeg hår virkelig gruer meg til

 

Nei, herregud! Det er MANGE som gruer seg og har angst for å føde og det skal man ta alvorlig! skriv et brev, og legg det i mappen din med de andre papirene som du skal levere inn, når du kommer på sykehuset. Da kan de lese det med en gang du kommer og alle vet at du har fødselsangst osv.. 

 

Jeg prøver igrunn bare å "blokkere" at jeg må igjennom fødsel for å se han hehe.. 

[Mabanovember]

Så godt å høre Mabanovember, har faktisk tenkt en hel del på deg i dag. Nå skal vi ikkje ha flere "episoder" før vi er fødeklare om noen uker tenker jeg

 

Her frykter jeg at jeg blir enke i løpet av natten, mannen har hatt pledd på i hele kveld, og han har nyst minst 3 ganger. I følge han selv står det om liv, men jeg har fortsatt håp om at han skal klare seg over kneika. Og siden han ikke leser her inne: takke fan for at det er jeg som må leve med min kropp gjennom graviditet og alskens følgebesvær, for han hadde ikke klart en halvtime i mine sko ;-)

Tusen takk for tanker heldigvis står alt bra til

 

Hehhee disse mennene

[DrømmeSofie]

 

 

Hei på dere.

Alt står bra til med meg

Ingen lekking og alt står bra til. I dag har det gått i ett. Så har bare ikke gått inn på forumet.

Jeg er nå 100% sykemeldt. .. men jeg har jo ikke ro i kroppen så jeg stresser jo mer enn jeg burde jeg får vel ta det litt rolig i morgen og fredag før min herlige bonus sønn kommer da blir det ikke mye avslapping med en vill 3 åring på besøk.

 

Veldig kjekt å lese at blødninger var over

 

Synes ekstremt synd i dere som må være så dårlige enda

 

Jeg var jo på sykehuset i går og da tok de en gynologisk undersøkelse og jeg synes det er så extremt vondt å ta det. Vridde meg i stolen, vet virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom en fødsel. Jeg har angst for hele greiene har ikke lyst å være med på det. Lyst å legge meg til å sove å vokne til å se gullet. Kan godt være mange av dere reagerer når jeg skriver dette. Men dette er noe jeg hår virkelig gruer meg til

Nei, herregud! Det er MANGE som gruer seg og har angst for å føde og det skal man ta alvorlig! skriv et brev, og legg det i mappen din med de andre papirene som du skal levere inn, når du kommer på sykehuset. Da kan de lese det med en gang du kommer og alle vet at du har fødselsangst osv..

 

Jeg prøver igrunn bare å "blokkere" at jeg må igjennom fødsel for å se han hehe..

Ja, hvorfor er det egentlig slik da damer, at det er så mange som sliter med angst for fødselen de skal igjennom? Er det tidligere traumatiske opplevelser, skremselspropaganda fra andre eller generelt frykten for det ukjente?😳

 

Jeg også prøver å blokkere disse tankene om smerter, tap av kontroll, frykten for å revne osv.... Tankene forsvinner like fort som de kommer, men nå er jo dette første for meg og jeg aner jo egentlig ikke hva jeg går til!😜 Håper virkelig dere damer, som sliter med angst og frykt, blir tatt på alvor og får den hjelpen dere trenger!💕

[Bamsemams74]

Herregud, det er jo ikke akkurat noe å glede seg til heller! Det gjør inni svarte skauen vondt. Men det nytter jo ikke å bruke tid på å grue seg for det har liksom ingen hensikt. Jeg prøver å tenke på det som en tøff jobb som må gjøres og så gleder jeg meg til belønningen:)

 

Jeg har hatt skikkelig fødselsangst før, men det har gått over. Ble dårlig ivaretatt da jeg fikk mitt første barn, så jeg slet mye i graviditeten med nr. 2. FIkk god oppfølging på sykehuset og det hjalp litt, men uten at angsten forsvant av den grunn. Det var så ille at jeg ikke turte å bli gravid igjen. Men 12 år senere, med ny samboer, ble lysten for stor. Og angsten uteble rett og slett. Jeg gruet meg, og det gjør jeg nå også, men innenfor normalens grenser. Jeg mister ikke nattesøvn:) Jeg tror årsaken ligger i at fødselen med nr. 2 ble en positiv opplevelse, tross alt:)

 

Flere og flere sliter jo med fødselsangst og man ser at antallet keisersnitt går opp, sammen med bruken av epidural. Jeg tror det har sammenheng med at vi på mange måter fjerner oss mer og mer fra naturen. Når man føder er man så totalt kropp og natur, og når er man ellers det nå til dags? Når man blir født og når man dør:) Ellers er vi jo ikke vant til å ha vondt eller til å ikke ha kontroll. Vi forventer at helsevesenet skal beskytte oss mot alt sånt. Men i en fødsel så er man totalt i kroppens vold... På godt og vondt. For kroppen kan jo faktisk dette! Den "vet" hva den gjør, så man på stole på den og følge den. Så går det jo bra for de aller, aller fleste. 

 

Men når det er sagt, så tror jeg at man tjener mye på å forberede seg godt:)

[bonusmamma]

Noen som tar akupunktur, eller har tenkt til å gjøre det? Tenker på modningsakupunktur.
Har lest og hørt mye positivt om det, i forhold til åpningsfase og en lettere fødsel når det først starter (det setter ikke i gang fødselen).

Skal på min første time neste uke, men da for bekkenet, så vi skal snakke om når vi skal starte modningsakupunktur da, også øke oppmot fødsel i håp om god effekt til fødselsstart

[PrinsesseHengepupp]

Tror du er inne på noe vesentlig Bamsemams, at det som før var naturlig plutselig er blir noe skummelt som skal "gjemmes bort" på sykehus, og behandles ihjel. Godt for oss som virkelig trenger det pga fare for liv og helse, men jeg tror den medisinske utviklingen også har gått på bekostning av den generelle oppfatningen av hva som er normalt. Og jeg, som overhodet ikke bekymrer meg for selve fødselen, merker faktisk at det ligger en forventning hos de jeg snakker med, om at jeg skal og bør være vettskremt og redd det som venter, i det minste være bekymret for å miste kontrollen eller bæsje meg ut eller gjøre noe flaut. Men jeg er liksom ikke der, og folk (som har født før, og andre) rister oppgitt på hodet og har en sånn "bare vent"-mine. Så jeg er ganske spent, om jeg får føde vaginalt ender jeg vel opp som fødselsmotstander etterpå  

[Bamsemams74]

Tror du er inne på noe vesentlig Bamsemams, at det som før var naturlig plutselig er blir noe skummelt som skal "gjemmes bort" på sykehus, og behandles ihjel. Godt for oss som virkelig trenger det pga fare for liv og helse, men jeg tror den medisinske utviklingen også har gått på bekostning av den generelle oppfatningen av hva som er normalt. Og jeg, som overhodet ikke bekymrer meg for selve fødselen, merker faktisk at det ligger en forventning hos de jeg snakker med, om at jeg skal og bør være vettskremt og redd det som venter, i det minste være bekymret for å miste kontrollen eller bæsje meg ut eller gjøre noe flaut. Men jeg er liksom ikke der, og folk (som har født før, og andre) rister oppgitt på hodet og har en sånn "bare vent"-mine. Så jeg er ganske spent, om jeg får føde vaginalt ender jeg vel opp som fødselsmotstander etterpå

 

Ja, jeg har tenkt en del på dette i og med at jeg hadde angst selv. Har sett en del svenske videoblogger og lest graviditetsblogger, og der borte er det enda "verre" enn her, har jeg inntrykk av. Det høres ut som om planlagte snitt, av psykiske årsaker, er blitt veldig vanlig. Og jeg forstår det godt, for da jeg ble gravid med nr. 2 tenkte jeg at dette måtte bli keisersnitt. Men jeg er glad for at jeg fikk hjelp til å takle svangerskap og vaginal fødsel. Det er tryggere for barnet.

 

Jeg har veldig vanskelig for å tro at du skal bli fødselsmotstander! Har på følelsen av at du kommer til å bli høy på opplevelsen;) rein glede av å ha fått føde slik du hadde tenkt. Krysser fingrene for det!

 

Har du vurdert å føde i vann? Får du muligheten til det?

Jeg har hatt store planer om vannfødsel alle tre gangene, men går sånn inn i en fødselstranse at ingen klarer å rikke meg ut av senga. Jeg syns det høres deilig ut. Varmt vann er jo så naturlig smertelindrende. Dette er siste sjangse, så nå skal jeg i det badekaret koste hva det koste vil!   Har instruert bamsefar til å pushe meg... spørs om han tørr;)

[PrinsesseHengepupp]

 

Tror du er inne på noe vesentlig Bamsemams, at det som før var naturlig plutselig er blir noe skummelt som skal "gjemmes bort" på sykehus, og behandles ihjel. Godt for oss som virkelig trenger det pga fare for liv og helse, men jeg tror den medisinske utviklingen også har gått på bekostning av den generelle oppfatningen av hva som er normalt. Og jeg, som overhodet ikke bekymrer meg for selve fødselen, merker faktisk at det ligger en forventning hos de jeg snakker med, om at jeg skal og bør være vettskremt og redd det som venter, i det minste være bekymret for å miste kontrollen eller bæsje meg ut eller gjøre noe flaut. Men jeg er liksom ikke der, og folk (som har født før, og andre) rister oppgitt på hodet og har en sånn "bare vent"-mine. Så jeg er ganske spent, om jeg får føde vaginalt ender jeg vel opp som fødselsmotstander etterpå

 

Ja, jeg har tenkt en del på dette i og med at jeg hadde angst selv. Har sett en del svenske videoblogger og lest graviditetsblogger, og der borte er det enda "verre" enn her, har jeg inntrykk av. Det høres ut som om planlagte snitt, av psykiske årsaker, er blitt veldig vanlig. Og jeg forstår det godt, for da jeg ble gravid med nr. 2 tenkte jeg at dette måtte bli keisersnitt. Men jeg er glad for at jeg fikk hjelp til å takle svangerskap og vaginal fødsel. Det er tryggere for barnet.

 

Jeg har veldig vanskelig for å tro at du skal bli fødselsmotstander! Har på følelsen av at du kommer til å bli høy på opplevelsen;) rein glede av å ha fått føde slik du hadde tenkt. Krysser fingrene for det!

 

Har du vurdert å føde i vann? Får du muligheten til det?

Jeg har hatt store planer om vannfødsel alle tre gangene, men går sånn inn i en fødselstranse at ingen klarer å rikke meg ut av senga. Jeg syns det høres deilig ut. Varmt vann er jo så naturlig smertelindrende. Dette er siste sjangse, så nå skal jeg i det badekaret koste hva det koste vil!   Har instruert bamsefar til å pushe meg... spørs om han tørr;)

 

 

Ja, altså drømmen er jo å få føde i en fjellbekk med hele familien rundt meg da Så vann er absolutt på ønskelista. Dessverre er jo det en slik ting som avhenger av div kriterier, og pr dags dato er jeg usikker på om jeg oppfyller de i forhold til komplikasjonene jeg har. Men om det skulle komme til at jeg får valget så ja, helt klart, da blir det i vann Det må være en fantastisk følelse, og opplevelse, og se barnet komme flytende ut *sukk*. Håper Bamsefar er tøff nok så du kanskje får oppleve det  

[Bamsemams74]

 

 

Tror du er inne på noe vesentlig Bamsemams, at det som før var naturlig plutselig er blir noe skummelt som skal "gjemmes bort" på sykehus, og behandles ihjel. Godt for oss som virkelig trenger det pga fare for liv og helse, men jeg tror den medisinske utviklingen også har gått på bekostning av den generelle oppfatningen av hva som er normalt. Og jeg, som overhodet ikke bekymrer meg for selve fødselen, merker faktisk at det ligger en forventning hos de jeg snakker med, om at jeg skal og bør være vettskremt og redd det som venter, i det minste være bekymret for å miste kontrollen eller bæsje meg ut eller gjøre noe flaut. Men jeg er liksom ikke der, og folk (som har født før, og andre) rister oppgitt på hodet og har en sånn "bare vent"-mine. Så jeg er ganske spent, om jeg får føde vaginalt ender jeg vel opp som fødselsmotstander etterpå

 

Ja, jeg har tenkt en del på dette i og med at jeg hadde angst selv. Har sett en del svenske videoblogger og lest graviditetsblogger, og der borte er det enda "verre" enn her, har jeg inntrykk av. Det høres ut som om planlagte snitt, av psykiske årsaker, er blitt veldig vanlig. Og jeg forstår det godt, for da jeg ble gravid med nr. 2 tenkte jeg at dette måtte bli keisersnitt. Men jeg er glad for at jeg fikk hjelp til å takle svangerskap og vaginal fødsel. Det er tryggere for barnet.

 

Jeg har veldig vanskelig for å tro at du skal bli fødselsmotstander! Har på følelsen av at du kommer til å bli høy på opplevelsen;) rein glede av å ha fått føde slik du hadde tenkt. Krysser fingrene for det!

 

Har du vurdert å føde i vann? Får du muligheten til det?

Jeg har hatt store planer om vannfødsel alle tre gangene, men går sånn inn i en fødselstranse at ingen klarer å rikke meg ut av senga. Jeg syns det høres deilig ut. Varmt vann er jo så naturlig smertelindrende. Dette er siste sjangse, så nå skal jeg i det badekaret koste hva det koste vil!   Har instruert bamsefar til å pushe meg... spørs om han tørr;)

 

 

Ja, altså drømmen er jo å få føde i en fjellbekk med hele familien rundt meg da Så vann er absolutt på ønskelista. Dessverre er jo det en slik ting som avhenger av div kriterier, og pr dags dato er jeg usikker på om jeg oppfyller de i forhold til komplikasjonene jeg har. Men om det skulle komme til at jeg får valget så ja, helt klart, da blir det i vann Det må være en fantastisk følelse, og opplevelse, og se barnet komme flytende ut *sukk*. Håper Bamsefar er tøff nok så du kanskje får oppleve det

 

 

Ja:) Håper det! Ser for meg at jeg får ta imot henne selv... men det er kanskje en romantisk drøm;) Håper det prdner seg for deg også!

[Zinas79]

Ble 100%sykemeldt på onsdag pga utslitt og laber form. Skal ta det med ro. Tredjemann på vei og alltid mye man skulle ha gjort hjemme. Hvordan ta det med ro ????? Flere som går hjemme nå? ( innrømmer at det er litt godt også,skulle bare hatt litt energi) 😛

Endret 26. september 2014 av Zinas79

[PrinsesseHengepupp]

Ble 100%sykemeldt på onsdag pga utslitt og laber form. Skal ta det med ro. Tredjemann på vei og alltid mye man skulle ha gjort hjemme. Hvordan ta det med ro ????? Flere som går hjemme nå? ( innrømmer at det er litt godt også,skulle bare hatt litt energi)

Har gått hjemme hele 2014 jeg Man blir veeeldig "flink" til å sørfe. På nett altså  

Neida, merker jo at dagene går litt raskere nå som det er litt babyforberedelser som må på plass. Har sydd de siste 5 nyfødtbeleiene nå i dag, så nå har jeg pakket bort symaskinen for en stund. Og skal bruke kjøkkenbordet til mat en periode  

[Smil123]

Ble 100% sm om onsdag jeg også.. Har jobbet 50% fra sommerferien frem til nå. Barn nr to på vei har sånn midt på treet med energi, men sliter med bekken, kynnere og litt ekstra hjerteslag som dunker opp i halsen i ny og ne føltes riktig å kaste inn håndkleet nå.. Er 31+2 i dag. I første graviditet var jeg 100% sm litt før halvveis. Trives veldig godt på jobb, samt at jeg nå har en jobb som er supert tilrettelagt, så det har vært godt å bruke huet litt også og ikke bare fokus på bolla som er til heving men nå er det beina på bordet! Skal kose meg m å lese bøker og bygge rede fin fredag alle !!

[Smil123]

Hmm- hvor blir d av smiletegnene????? Skriver på IPad..