Er jeg fæl egentlig??

[Anonym bruker]

Barnefar vil ikke vite av sitt barn..

Vil ikke høre om sin datter, og nekter sine foreldre å ha kontakt med barnebarnet sitt

 

Datteren kjenner dermed ikke sin rette far

Datteren min (vår) sier pappa til min samboer og har gjort det lenge

Hun vet ikke om noen andre

 

Er det slemt av meg egentlig??? Blir jenta lurt?

 

Vanskelig situasjon.. Er livredd for å gjøre noe feil

Hun må jo få vite en gang (???)

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

[Anonym bruker]

Lim et bilde av han inn i en bok eller noe. Det er lettere å si det nå enn når hun er eldre.

 

Anonymous poster hash: f356d...6ce

[Anonym bruker]

Si det når hun blir gammel nok, kanskje 5-6 år? Bare pass på å forklare det på en mest mulig barnevennlig måte.

Anonymous poster hash: 38141...c9f

[Gjest Julia1984]

Ta kontakt med barnefar sine foreldre. De ønsker sikkert kontakt noe sønnen deres ikke kan nekte d3m

[Anonym bruker]

Hva skal jeg da si?

Han på bilde er din Pappa??

Ikke han som tørker snørr og tårer og er der..??

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

[Anonym bruker]

Min eldste sønn har en en pappa i Australia (og en halvsøster). Men samboeren min er "pappan hans", og har vært det i mange år. Han har alltid visst at han har en annen pappa et sted. Foreløpig ikke veldig opptatt av det, han er nå 8 år. Tror nok det kommer etterhvert. Har gitt han en tilpasset kortversjon om hvorfor ting er som de er. Bedre at hun vet det enn at hun finner det ut senere. Vi har ikke gjort noe "big deal" ut av det. Han snakker sjeldent om det, men det skjer i blant.

Har fotoalbum med bilder av familien på den siden.

Anonymous poster hash: 6a415...ae9

[Anonym bruker]

Hva skal jeg da si?

Han på bilde er din Pappa??

Ikke han som tørker snørr og tårer og er der..??

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

På et tidspunkt kommer hun antagelig til å undre på hvordan hun ble til, de fleste barn har en slik fase. Dette vil være en ypperlig anledning. Du kan gjerne bruke "mammafrø" og "pappafrø" varianten, hva enn som gjør jeg noenlunde komfortabel, men da er det også et ypperlig tidspunkt å si noe sånt som: "Men når du ble laget, så var det en annen enn pappa som du kjenner, en du ikke kjenner, men som mamma kjente før, som sådde pappafrøet. Derfor har du egentlig en annen pappa som laget deg samme med mamma, men det er pappa som er pappaen din nå fordi han elsker deg og alltid vil være deg for deg". Eller noe i den duren.

 

Anonymous poster hash: 38141...c9f

[Anonym bruker]

Hva skal jeg da si?

Han på bilde er din Pappa??

Ikke han som tørker snørr og tårer og er der..??

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

Kom igjen...du er mamma og klarer å formidle saker på en fin måte. Han som var med å skape henne er en annen, men han som stiller opp som pappa hver dag er samboeren din. 

 

Anonymous poster hash: 1b41e...29d

[Anonym bruker]

Hun bør få vite det. Tror nok det er enklere jo yngre hun er (altså når hun er stor nok til å skjønne det). Kjenner en som fant ut at mannen hun alltid hadde trodd var hennes biologiske far, ikke var det da hun var 15 og skulle konfirmeres og så det på dåpsattesten. Forholdet til moren fikk seg en ordentlig brist.

 

Er ingen ekspert, men hva med å starte med å forklare at hun har en annen pappa også et sted, men legge vekt på forholdet hun har til pappaen hun kjenner? Og så fortelle mer etterhvert som hun skjønner mer og kanskje begynner å spørre litt selv?

 

Anonymous poster hash: aa27a...a3c

[Anonym bruker]

Jeg synes det blir å ta hardt i å si at du er fæl. Du gjør ikke dette for å skade barnet ditt. Men det betyr ikke at barnet ikke kan ta skade av det. Eller at du ikke risikerer at barnet ditt mister tillit til deg, dersom det skulle finne dette ut på et senere tidspunkt.  

 

Jeg vokste opp på den måten, og mener det er den største feilen foreldrene mine (mor og stefar)har gjort. Jeg var 6-7 år da jeg fikk vite, og opplevde at min verden gikk i grus. Jeg opplevde at jeg ikke lenger kunne stole på min mor og min stefar, de hadde jo bevist tydelig at de ikke var til å stole på. Jeg sliter fortsatt med å stole på dem, selv om jeg egentlig vet at dette ble gjort i beste mening. Følelsen av å ha blitt lurt om noe så eksistensielt sitter godt i.  

 

Jeg har en venninne hvis eldstemann har en annen far en resten av søskenflokken, der den biologiske faren ikke ønsker kontakt. De hadde bilder av familien på en vegg på barnerommet. Bilder av mor, av stefar, besteforeldre, onkler og tanter, og av guttens biologiske far. Bildene hang der fra gutten var spedbarn. Da han begynte å snakke brukte de veggen som "pekebok". Pekte på bildene og sa navnet og/eller bestemor/bestefar/mamma/pappa. "Pappa" ble brukt om stefar, som jo var den som var der i det daglige. Den biologiske faren var "PappaOle". På den måten opplever gutten at han alltid har vist at det finnes en annen far i tillegg til den han har. Nå er han tenåring, og når de har vært tema har han gitt uttrykk for at han synes foreldrene har håndtert dette på en god måte. 

Anonymous poster hash: 83df8...b88

[Anonym bruker]

Da kan jo jenten ha to pappaer...??

 

PappaOle og pappaKnut??

 

Jeg burde kanskje ha et bilde av den biologiske faren på rommet

Men er egentlig IKKE intressert i å bli minnet på mannen som dumpet meg til fordel for en annen og nå hater både meg og sin egen datter

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

[Anonym bruker]

Klart ungen må få vite hvem som er biofar! Det skulle nå bare mangle. At dere to(han) ikke klarer å oppføre seg skal ikke gå ut over ungen. 

 

Anonymous poster hash: 359b5...c60

[Anonym bruker]

Og ja, du er fæl om du nekter ungen å vite hvem som er pappa. 

Anonymous poster hash: 359b5...c60

[Anonym bruker]

Hvor i alle dager skrev jeg at jeg nekter barnet å vite?????

 

Jeg spør om råd nå pga barnet har bare en farsfigur og siden de barna han har fra før sier pappa, så ble det sånn

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

[Anonym bruker]

Da kan jo jenten ha to pappaer...??

 

PappaOle og pappaKnut??

 

Jeg burde kanskje ha et bilde av den biologiske faren på rommet

Men er egentlig IKKE intressert i å bli minnet på mannen som dumpet meg til fordel for en annen og nå hater både meg og sin egen datter

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

Det er lett å forstå at det ikke er noe kjekt å skulle bli minnet på manen som har såret deg på den måten. Samtidig er vel en del av foreldrerollen å sette barnas beste foran. Ut fra egen erfaring er jeg temmelig sikker på at det beste for barnet vi være å ha pappaOle og pappaKnut. Kanskje du på sikt kan klare å legge fra deg bitterheten, og heller tenke på ham som mannen som hjalp deg å lage den nydelige jenta di?

 

Anonymous poster hash: 83df8...b88

[Anonym bruker]

Hvor i alle dager skrev jeg at jeg nekter barnet å vite?????

 

Jeg spør om råd nå pga barnet har bare en farsfigur og siden de barna han har fra før sier pappa, så ble det sånn

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

 

Hvis du lar jenta di  vokse opp i den tro at samboeren din er far, så nekter du henne å vite hvem som er far. Den riktige.

 

Samboer får være pappaknut mens far er pappaole.

 

Anonymous poster hash: 359b5...c60

[Anonym bruker]

Herregud. Jeg spør jo om råd nettop pga jeg er livredd for å gjøre noe galt for jente mi, livredd for at hun skal bli såret

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

[Anonym bruker]

 

Da kan jo jenten ha to pappaer...??

 

PappaOle og pappaKnut??

 

Jeg burde kanskje ha et bilde av den biologiske faren på rommet

Men er egentlig IKKE intressert i å bli minnet på mannen som dumpet meg til fordel for en annen og nå hater både meg og sin egen datter

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

Det er lett å forstå at det ikke er noe kjekt å skulle bli minnet på manen som har såret deg på den måten. Samtidig er vel en del av foreldrerollen å sette barnas beste foran. Ut fra egen erfaring er jeg temmelig sikker på at det beste for barnet vi være å ha pappaOle og pappaKnut. Kanskje du på sikt kan klare å legge fra deg bitterheten, og heller tenke på ham som mannen som hjalp deg å lage den nydelige jenta di?

 

Anonymous poster hash: 83df8...b88

 

Min datter har bilde av pappan sin hengende på rommet.. Er ikke så gira på å ha ex`en til samboern i stua jeg heller, men på lekerommet og soverommet til stebarnet er det selvfølgelig helt fint.

 

Anonymous poster hash: 81a3b...9ca

[Anonym bruker]

Kanskje vi skal gjøre det for barnet din del

Men det tragiske er at biologisk far hadde blitt steik forbanna om han visste det

 

Biofar har sagt at han ALDRI vil se oss igjen og håpte at jeg fikk meg kjæreste sånn at han slapp å være far

 

(det sa han da jenta var baby- før jeg traff min kjære)

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

[Anonym bruker]

Kanskje vi skal gjøre det for barnet din del

Men det tragiske er at biologisk far hadde blitt steik forbanna om han visste det

 

Biofar har sagt at han ALDRI vil se oss igjen og håpte at jeg fikk meg kjæreste sånn at han slapp å være far

 

(det sa han da jenta var baby- før jeg traff min kjære)

 

Anonymous poster hash: 177c7...d62

Jeg tenker at det er barnet du skal ta hensyn til. Hva biofar måtte mene ville jeg ikke brydd meg en tøddel om!

 

Anonymous poster hash: 83df8...b88

[Anonym bruker]

Mine barn har en far i utlandet som flyttet dit og kuttet kontakten for noen år siden da han ikke ville være gift og ha barn lengre.

Barna vet at de har en pappa men han er ikke større del en at de vet han finnes, det er null kontakt. Hvis jeg får en samboer en gang i framtiden og de ønsker å kalle han pappa så kommer det til å være helt greit.

Tante ungen min har en pappa i livet sitt og en biologisk far som ikke har kontakt (hun har kontakt med fars familie da), når noen spør hva pappaen hennes heter sier hun navnet på stefar selv om hun vet veldig godt at hun har en annen far også. 

 

Syntes du skal la din datter vite at hun har en annen far, vise henne et bilde og ikke gjøre noe stort ut av det slik at det ikke kommer som et sjokk for henne når hun blir større

Anonymous poster hash: 5c50d...491

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som kaller stefar for pappa. Jeg har aldri hatt bilde av biologiske faren hans fremme, men jeg fortalte tidlig at han har "to pappaer". Før jeg anså ham som klar, for når er egentlig et barn klar for en sånn prat. Det beste er nok at det er naturlig fra starten av. Min sønns første reaksjon på to pappaer var "jeg vil bade med badeanda mi". Så nevnte jeg det sporadisk opp gjennom årene. Vist bilde og fortalt litt.

 

Sønnen min føler seg knyttet til biologiske faren selvom han aldri har truffet ham. Periodevis snakker han mye om ham og vil møte ham. Det er litt tungt for jeg kan jo ikke få det til.

 

Jeg er derimot veldig glad for at sønnen min er så heldig å ha verdens beste stefar/ tilstedeværende pappa. For noen år siden flyttet vi fra hverandre, og stefar har akkurat like mye samvær med min sønn som vår felles datter. Han følger like godt opp og sønnen min føler seg like velkommen hos resten av stefamilien som det vårt felles barn gjør.

 

 

Anonymous poster hash: bc01d...ace