Veldig bekymret for biologisk far.... :(

[Anonym bruker]

Mitt barn har ikke hatt noe kontakt med sin far siden fødsel. Han stakk en uke etter fødselen og har heller aldri betalt bidrag. De siste 4 årene har han bodd i Sverige med en dame. Nå er det slutt. Vet ikke hvor han befinner seg, men kan se utfra facebook at han har begynt å bole igjen.... VET at han er laaaaangt nede, og på helt feil spor i livet nå. 

 

Han har gjeld til opp under ørene, nesten ingen venner igjen i landet, lite familie, ingen jobb og de få han har er ikke helt på rett side av loven..... Han ser egentlig skikkelig dårlig ut. Er veldig bekymret for han... selv om jeg egentlig ikke skjønner helt hvorfor jeg bryr meg. 

 

Synes det er vanskelig, for jeg ønsker ikke ta kontakt med han da jeg ikke ønsker at han plutselig blir en del av livet til barnet (som nå har ny far og veldig ordnet liv). Biologisk far har også noen volds dommer på seg og har sonet i fengsel da barnet var lite. I tillegg til at han bruker bol. Jeg ville aldri nektet han å treffe barnet hvis han spør, men jeg vil ikke være den som pusher det heller, om du skjønner. 

 

Han har aldri gjort noe for meg og barnet. Aldri stilt opp. Aldri bidratt økonomisk. Og allikevel er jeg veldig bekymret for han. Ønsker han jo alt godt, og hadde virkelig håpet han kunne fått livet sitt på beina, møtt en koselig dame og kanskje med tiden fått barn på nytt, for jeg vet han kunne vært en god far hvis ting hadde ordna seg litt for han.

 

Sitter med en vond følelse av at han ikke kommer til å leve så veldig mye lenger, uten at det er noe jeg får gjort - og ikke er det min sak heller. Han vil jo ikke ha kontakt med meg og barnet. Han fikk jo sjansen flere ganger helt til barnet var rundt 2 år. 

 

Off..... vet ikke helt hva jeg vil med dette jeg... Er bare vanskelig. Og ikke så mange jeg kan snakke med om det, for folk forventer på en måte at jeg skal være sint på han for at han stakk fra oss og behandlet oss så dårlig.... men det er jeg ikke. Jeg synes synd på han, og jeg håper ting ordner seg for han, for innerst inne er han en kjempe fin fyr.

Anonymous poster hash: a2de7...d49

[Anonym bruker]

Høres ut som om du fortatt liker han da, har følelser for han. 

 

Man ja, jeg har det litt på samme måte. Er bekymret selv for nå er det 2 år siden sist samvær. 

Anonymous poster hash: e7f7e...6c8

[Anonym bruker]

 

Høres ut som om du fortatt liker han da, har følelser for han. 

 

Man ja, jeg har det litt på samme måte. Er bekymret selv for nå er det 2 år siden sist samvær. 

 

Anonymous poster hash: e7f7e...6c8

 

Har absolutt følelser for han, men slett ikke romantiske. Er veldig lykkelig gift, og ville aldri hatt noe forhold til han igjen - verken som kjæreste eller venn. Men jeg hadde håpet ting ville ordne seg for han. Bryr eg jo om den fine gutten han var en gang, og uten han ville jeg aldri hatt et fantastisk barn nå. Synes synd på han

 

Også er det så rart at jeg bryr meg så om han samtidig som jeg er livredd for at han plutselig skulle kommet å ville bli en del av livet til barnet - for det ønsker jeg jo ikke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2de7...d49

[Anonym bruker]

 

 

Høres ut som om du fortatt liker han da, har følelser for han. 

 

Man ja, jeg har det litt på samme måte. Er bekymret selv for nå er det 2 år siden sist samvær. 

 

Anonymous poster hash: e7f7e...6c8

 

Har absolutt følelser for han, men slett ikke romantiske. Er veldig lykkelig gift, og ville aldri hatt noe forhold til han igjen - verken som kjæreste eller venn. Men jeg hadde håpet ting ville ordne seg for han. Bryr eg jo om den fine gutten han var en gang, og uten han ville jeg aldri hatt et fantastisk barn nå. Synes synd på han

 

Også er det så rart at jeg bryr meg så om han samtidig som jeg er livredd for at han plutselig skulle kommet å ville bli en del av livet til barnet - for det ønsker jeg jo ikke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2de7...d49

 

Ja, forstår. Men snakker du noe med mannen din om dette? 

 

Anonymous poster hash: e7f7e...6c8

[Anonym bruker]

 

 

 

Høres ut som om du fortatt liker han da, har følelser for han. 

 

Man ja, jeg har det litt på samme måte. Er bekymret selv for nå er det 2 år siden sist samvær. 

 

Anonymous poster hash: e7f7e...6c8

 

Har absolutt følelser for han, men slett ikke romantiske. Er veldig lykkelig gift, og ville aldri hatt noe forhold til han igjen - verken som kjæreste eller venn. Men jeg hadde håpet ting ville ordne seg for han. Bryr eg jo om den fine gutten han var en gang, og uten han ville jeg aldri hatt et fantastisk barn nå. Synes synd på han

 

Også er det så rart at jeg bryr meg så om han samtidig som jeg er livredd for at han plutselig skulle kommet å ville bli en del av livet til barnet - for det ønsker jeg jo ikke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2de7...d49

 

Ja, forstår. Men snakker du noe med mannen din om dette? 

 

Anonymous poster hash: e7f7e...6c8

 

Ja, har snakket litt med han om det, men ikke så mye heller. Han er jo selvfølgelig ikke så interessert Han hører på det jeg sier og er "støttende", men jeg snakker som sagt ikke så mye med han om det heller for jeg skjønner at han ikke synes det er så gøy å snakke om min x liksom....

 

Anonymous poster hash: a2de7...d49

[Anonym bruker]

ungen din har ikke en ny far,selvom du er gift,er fortsatt han andre som er faren

Anonymous poster hash: 795c1...1d8