Hvordan ta opp overvekt med en tenåring?

[Anonym bruker]

Har to tenåringsjenter som er ganske ulike. Yngste på 16 år er tynn som en strek og veldig aktiv. Eldste på 17,5 år er kraftig og bedagelig. 

Hun har hatt kompleks for kroppen sin i flere år. Har sagt hun er en flott jente. Hun sier ofte at hun skulle vert mer som søsteren sin som er veldig spinkel. Sier da at folk er forskjellige. Hun har former og er mer kraftig bygd, men hun er kjempe flott!

Problemet er at hun av de to siste årene har lagt seg ganske mye ut. Så på noen bilder fra to år tilbake, og fikk litt sjokk nå. Er rett og slett redd for at hun kommer til å få et skikkelig problem snart.

Vet ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp. Hun er jo klar over det selv, men tror hun trenger hjelp til å ta tak i dette. Nesten hele farssiden siden sliter med overvekt, og vil ikke hun skal havne i den situasjonen.

Jeg er veldig aktiv, og har prøvd å få henne med på litt turer. Noe hun da ikke gidder. Hvordan ta tak i dette?

Anonymous poster hash: ab710...5f4

[Anonym bruker]

Tving henne med, og si at dersom hun ikke blir med er det slutt på lommepenger hvis hun får det. Hvis ikke får du dra henne med til legen, enkelt og greit. Hun er ikke myndig enda, og jeg synes du skal vise henne at dette mener du alvorlig, og så lenge hun bor hjemme får hun faktisk gjøre sitt til å holde seg sunn.

Anonymous poster hash: 2b6ee...b89

[det er berre mordi]

 

Tving henne med, og si at dersom hun ikke blir med er det slutt på lommepenger hvis hun får det. Hvis ikke får du dra henne med til legen, enkelt og greit. Hun er ikke myndig enda, og jeg synes du skal vise henne at dette mener du alvorlig, og så lenge hun bor hjemme får hun faktisk gjøre sitt til å holde seg sunn.

 

Anonymous poster hash: 2b6ee...b89

 

Det er IKKJE vegen å gå!

[det er berre mordi]

 

 

Tving henne med, og si at dersom hun ikke blir med er det slutt på lommepenger hvis hun får det. Hvis ikke får du dra henne med til legen, enkelt og greit. Hun er ikke myndig enda, og jeg synes du skal vise henne at dette mener du alvorlig, og så lenge hun bor hjemme får hun faktisk gjøre sitt til å holde seg sunn.

 

Anonymous poster hash: 2b6ee...b89

 

Det er IKKJE vegen å gå!

 

Var meininga å skrive meir utfyllande.

 

Sjekk om der er Grete Rohde-kurs i nærleiken -

Sei til ho, at om ho har lyst til å delta på eit slikt eit, så skal du betale - (dette er sjølvsagt ikkje noko du plumpar ut med ved middagsbordet, men gjerne ved sengekanten eller når anledninga byr seg. )

 

Tvang fører ikkje noko godt med seg, og vil meir sannsynleg føre til at problema blir større på sikt.

[Anonym bruker]

 

 

Tving henne med, og si at dersom hun ikke blir med er det slutt på lommepenger hvis hun får det. Hvis ikke får du dra henne med til legen, enkelt og greit. Hun er ikke myndig enda, og jeg synes du skal vise henne at dette mener du alvorlig, og så lenge hun bor hjemme får hun faktisk gjøre sitt til å holde seg sunn.

 

Anonymous poster hash: 2b6ee...b89

 

Det er IKKJE vegen å gå!

 

 

 

 

Tving henne med, og si at dersom hun ikke blir med er det slutt på lommepenger hvis hun får det. Hvis ikke får du dra henne med til legen, enkelt og greit. Hun er ikke myndig enda, og jeg synes du skal vise henne at dette mener du alvorlig, og så lenge hun bor hjemme får hun faktisk gjøre sitt til å holde seg sunn.

 

Anonymous poster hash: 2b6ee...b89

 

Det er IKKJE vegen å gå!

 

Var meininga å skrive meir utfyllande.

 

Sjekk om der er Grete Rohde-kurs i nærleiken -

Sei til ho, at om ho har lyst til å delta på eit slikt eit, så skal du betale - (dette er sjølvsagt ikkje noko du plumpar ut med ved middagsbordet, men gjerne ved sengekanten eller når anledninga byr seg. )

 

Tvang fører ikkje noko godt med seg, og vil meir sannsynleg føre til at problema blir større på sikt.

 

Hva med vektklubben? Er vel 18 års grense der kanskje? HI

 

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

[Anonym bruker]

Hva med å prate om kostholdet og hvor mye en må bevege seg hvis en spiser mye kcal. Her måtte vi ta en samtale for plutselig passet ingen bukser, og hvis hun hadde fortsatt i samme tempo hadde hun blitt sykelig overvektig på kort tid. Nå har vi en sunn jente som koser seg med å lage god mat som også gir energi til at vi kommer oss ut på tur.

 

Anonymous poster hash: b021d...29d

[Anonym bruker]

Ikke lett! Jeg ville nok satt meg ned og snakket ordentlig med henne. Vis henne gjerne bildene og si hvorfor du snakker om det nå. Si at hun er flott, men at det er viktig å ha en sunn kropp. Kanskje gå gjennom hva hun spiser etc. Blir hun lei seg, så si at du har så lyst til å hjelpe henne så hun skal få det bedre med seg selv også! Hør hva hun er interessert i å bli med på; Grete Roede- kurs er litt drastisk, men man lærer mye om kosthold og trening der. Kanskje melde henne på en aktivitet eller kjøpe noen bøker så dere kan gå gjennom trening og kalorier sammen?

Anonymous poster hash: 05256...bc2

[Anonym bruker]

Takk for gode tips! Er klar over at nå må vi ta en alvorsprat. Aner ikke hvor mye hun veier, men er redd hun er godt over 80 kg. Er altfor mye for en på 1,71. HI

Anonymous poster hash: ab710...5f4

[Anonym bruker]

Det hjelper veldig lite når foreldre "maser" om overvekt. Hilsen en som har vært feit fra hun var 12-13. Det å få kritikk fra faren min førte som regel bare til at jeg fikk et mer anstrengt forhold til kroppen min og mat, og begynte å smugspise godteri.

 

Anonymous poster hash: 16c4e...bff

[Anonym bruker]

 

Det hjelper veldig lite når foreldre "maser" om overvekt. Hilsen en som har vært feit fra hun var 12-13. Det å få kritikk fra faren min førte som regel bare til at jeg fikk et mer anstrengt forhold til kroppen min og mat, og begynte å smugspise godteri.

 

 

Anonymous poster hash: 16c4e...bff

 

Det er det jeg er redd for... Har du noe tips til hvordan jeg burde ta det opp? HI

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

[Anonym bruker]

Fikk selv rode kurs av mamma da jeg var 16/17 år. Det gikk helt greit, men kunne også gått fryktelig galt. Jeg balanserte hårfint på det å pådra meg en spiseforstyrrelse. I etterkant har jeg vært en evig jojo-slanker. Positivt sett har jeg lært mye om kosthold. Hvor overvektig er hun? Kanskje er det bedre om du oppmuntrer til sunn mat og selv sette deg inn i gr-kosthold. Husk at sunn livsstil og mat er veldig mye viktigere enn å bli kvitt noen overflødige kilo.

 

Anonymous poster hash: 35a5e...c86

[det er berre mordi]

 

 

 

Tving henne med, og si at dersom hun ikke blir med er det slutt på lommepenger hvis hun får det. Hvis ikke får du dra henne med til legen, enkelt og greit. Hun er ikke myndig enda, og jeg synes du skal vise henne at dette mener du alvorlig, og så lenge hun bor hjemme får hun faktisk gjøre sitt til å holde seg sunn.

 

Anonymous poster hash: 2b6ee...b89

 

Det er IKKJE vegen å gå!

 

 

 

 

Tving henne med, og si at dersom hun ikke blir med er det slutt på lommepenger hvis hun får det. Hvis ikke får du dra henne med til legen, enkelt og greit. Hun er ikke myndig enda, og jeg synes du skal vise henne at dette mener du alvorlig, og så lenge hun bor hjemme får hun faktisk gjøre sitt til å holde seg sunn.

 

Anonymous poster hash: 2b6ee...b89

 

Det er IKKJE vegen å gå!

 

Var meininga å skrive meir utfyllande.

 

Sjekk om der er Grete Rohde-kurs i nærleiken -

Sei til ho, at om ho har lyst til å delta på eit slikt eit, så skal du betale - (dette er sjølvsagt ikkje noko du plumpar ut med ved middagsbordet, men gjerne ved sengekanten eller når anledninga byr seg. )

 

Tvang fører ikkje noko godt med seg, og vil meir sannsynleg føre til at problema blir større på sikt.

 

Hva med vektklubben? Er vel 18 års grense der kanskje? HI

 

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

 

18-årsgrense tenkte eg ikkje på, men når ungdommen er 17.5 går det sikkert greit om ein foreldre seier det er greit. Vektklubben er sikkert bra den og. Eg har ikkje særleg kjennskap til nokon av dei, men veit at Roedhe er fornuftige innan sitt felt.

[Iiiiik]

Med varsomhet! Det er jo et veldig sårbart tema og vil kunne påvirke hennes selvbilde og forhold til mat for resten av livet. Hvordan du skal ta det opp, er avhengig av deres forhold. Det er selvfølgelig enklere å følge opp et initiativ fra henne enn å selv målbære det. Klager hun over at buksene ikke passer, at hun er tykk osv, bruk det som inngangsport til samtale på et tidspunkt som passer. Vil ikke anbefale sengekanten, da kan hun bale med dette alene når hun egentlig skal sove. Tilby hjelp, enten gjennom et kurs eller gjennom at du bidrar med mat og aktivitet. Deretter må du nesten la det være opp til henne.

 

Har møtt en god del ungdommer som har fått egen overvekt bemerket av foreldrene sine og det gjør vondt for nesten alle.

[Anonym bruker]

Første bud er å bare kjøpe inn sunn mat. Magert pålegg, grovt brød etc.

Er det noen aktiviteter hun liker å drive med? Oppmuntre til det.

 

Alternativt. Starte en "konkurranse" i familien. Den som logger mest trening på en gratis treningsapp frem til jul vinner en premie?

 

Uansett. De sier at det aller viktigste vedrørende vektnegang er kosthold derfor må hele familien være innstilt på å leve veldig sunt.

 

Anonymous poster hash: d2fca...a2c

[Anonym bruker]

Ikke snakk så mye med henne om overvekt. Nå er hun 17,5 og burde faktisk (noe hun også helt sikkert gjør) tenke på dette selv. 
Jeg var overvektig som barn og tidlig i ungdomsåra. Begynte selv å trene da jeg var 17, og gikk ned 28 kg.
Men da jeg var barn, var det verste jeg visste at mamma hele tiden skulle prøve å gjøre meg tynn...
Hun gjorde jo sitt beste, og var aldri slem og gjorde det egentlig ganske riktig, men det var DRITFLAUT. Jeg ble også veid da jeg var mindre på helsestasjon. Det var så ydmykende at jeg har ikke ord.
Man vet jo selv at man er overvektig, man vet det veldig godt, men samtidig så vil man ikke være annerledes. 

Hvis man som et tykt barn sier "nei takk" til sjokolade, så kommer kommentarene med en gang. " Er du på slankern nå a? hehe"  Og derfor tar man den biten med sjokolade, fordi man ikke vil føle seg utenfor. Man vil ikke være på slankern når man er barn liksom.. 

Men nå faller jeg litt ut, for din datter er faktisk ikke et barn. Og jeg tror virkelig hun ønsker å gjøre noe med det, men tror det verste du kan gjøre er å presse henne, eller hinte osv, for da kan hun la være, bare i trass faktisk. 

Det som hjalp meg, var å finne en venninne å trene med.. 
Har hun noen idrett hun driver med? Noe hun liker å gjøre?
Har hun er bestevenninne hun gjør alt med? (Som ikke er kjempeaktiv på egenhånd allerede)

Hva om du betaler medlemskap på et treningsstudio for henne? Hvis hun har noen å gå med, så tror jeg faktisk hun vil gå. Dette må du da ta opp på en fin måte, uten at det virker som om du hinter til at hun må ned i vekt.
Når hun kommer i gang med litt trening, og ser at det går noen kg ned på vekten, så vil kostholdet også komme seg litt etterhvert hvis hun blir motivert. Du som mor må jo også sørge for sunne alternativer i huset.

- Alltid ha frukt og grønt stående fremme på kjøkkenbenken og/eller på stua
- Kun vann, eller lettsaft til måltider. Ikke ha sukkerholdige drikker i kjøleskapet. (bare et glass med feil drikke inneholder gjerne 300 kcal, og man slukker heller ikke tørsten, så man drikker gjerne mange glass)
- Ikke hente og kjøre henne steder
- Tilby henne å vaske hjemme for litt ekstra lommepenger 2 dager i uka. (husarbeid er god trening!)
- Ikke ha søtsaker og div godis gjemt i skaper
- Vær mer påpasselig på hva hun bruker penger på. (f.eks kebab etter skolen med venner)
- Lag en skikkelig frokost hver dag. Lag omelett, eller annen frokost som frister mer enn en tørr brødskive med geitost.
- Send med henne lunsj på skolen, så hun ikke kjøper sjokomelk og fine baguetter i kantinen (også noe skikkelig, som hun faktisk spiser, ikke tørre brødskiver)
- Kutt ned på penger til henne, hvis hun bruker penger på tull. (f.eks kjøp henne en sykkel, fremfor å gi henne mnd-kort til buss, hun spiser hjemme, og skal IKKE bruker pengene du gir henne på drittmat ute med venner osv)
- Fortsett å invitere henne med på aktive ting. Men du trenger ikke invitere henne med på en lang sykkeltur, eller fjelltur, eller 2 mils gåtur i skogen. Gjør noe hyggelig sammen, der hun ikke tenker "å fy faen.. Trening, det gidder jeg ikke". Det er uendelig med ting man kan gjøre som ikke høres ut som hard trening, men som faktisk forbrenner en god del. 

Men ikke gjør ting så åpenbart.
F.eks ikke si: "Du MÅ spise frokost, det får fart på forbrenningen gjennom dagen" 
Da lager du heller en flott sunn frokost, så spiser hun mest sannsynlig. 

Hvis dere har dessert til måltider, så er det uendelig av alternativer til usunn is og kaker.. 

Hvis du er veldig aktiv som du sier, så har kanskje du også en veldreid og slank kropp? 
Det er store sannsynligheter for at hun går rundt og (ikke ta dette opp feil) "misliker" deg, fordi hun ikke ble som deg. 

Et annet alternativ.. Hvis du virkelig vil gå rett på sak. Hvis hun faktisk nevner til stadighet at hun skulle ønske hun hadde søsteren sin kropp, eller nevner sin egen overvekt osv, så kan du ta frem pc'en, så kan du vise henne noen før-etter bilder av f.eks Jillian Michaels 30 day shred. Så forklarer du for henne at dette er et treningsprogram på kun 30 dager. Du forteller henne samtidig at hun ikke skal trene seg ihjel for å oppnå en kropp i en alder av 17, og fortelle henne at hun er kjempefin osv, men vis henne alternativer. Fortell henne at det faktisk er mulig med en forandring på kort tid. Ikke bare forandring, men bedring av helse, mer energi, motivasjon, osv. 
OG SÅÅÅ..... Hvis hun er litt villig (NULL PRESS ELLER UTPRESSING!), så gir du henne utfordringen med å gjennomføre. Dere kan gjerne gjøre det sammen, men jeg vet jo ikke hva slags forhold dere har, og om det vil bli rart, eller hyggelig. 


 

Anonymous poster hash: 2e27b...fff

[Anonym bruker]

Første bud er å bare kjøpe inn sunn mat. Magert pålegg, grovt brød etc.

Er det noen aktiviteter hun liker å drive med? Oppmuntre til det.

 

Alternativt. Starte en "konkurranse" i familien. Den som logger mest trening på en gratis treningsapp frem til jul vinner en premie?

 

Uansett. De sier at det aller viktigste vedrørende vektnegang er kosthold derfor må hele familien være innstilt på å leve veldig sunt.

 

Anonymous poster hash: d2fca...a2c

Vi lever sunt, ingen andre i familien er overvektige. Hun små spiser nok endel andre steder, og dessuten er hun ikke aktiv i det hele tatt. Har prøvd å dra henne med, men hun stritter imot. 

Skjønner dette er et vanskelig tema, og at jeg må ta det opp på en varsom måte. Faren har vert jojo slanker siden ungdommen, men han har aldri vert aktiv. Vil heller at hun skal være aktiv med noen kilo for mye. Vil hun skal være fornøyd med seg selv, og ikke minst være sunn.

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

[Anonym bruker]

 

Ikke snakk så mye med henne om overvekt. Nå er hun 17,5 og burde faktisk (noe hun også helt sikkert gjør) tenke på dette selv. 

Jeg var overvektig som barn og tidlig i ungdomsåra. Begynte selv å trene da jeg var 17, og gikk ned 28 kg.

Men da jeg var barn, var det verste jeg visste at mamma hele tiden skulle prøve å gjøre meg tynn...

Hun gjorde jo sitt beste, og var aldri slem og gjorde det egentlig ganske riktig, men det var DRITFLAUT. Jeg ble også veid da jeg var mindre på helsestasjon. Det var så ydmykende at jeg har ikke ord.

Man vet jo selv at man er overvektig, man vet det veldig godt, men samtidig så vil man ikke være annerledes. 

 

Hvis man som et tykt barn sier "nei takk" til sjokolade, så kommer kommentarene med en gang. " Er du på slankern nå a? hehe"  Og derfor tar man den biten med sjokolade, fordi man ikke vil føle seg utenfor. Man vil ikke være på slankern når man er barn liksom.. 

 

Men nå faller jeg litt ut, for din datter er faktisk ikke et barn. Og jeg tror virkelig hun ønsker å gjøre noe med det, men tror det verste du kan gjøre er å presse henne, eller hinte osv, for da kan hun la være, bare i trass faktisk. 

 

Det som hjalp meg, var å finne en venninne å trene med.. 

Har hun noen idrett hun driver med? Noe hun liker å gjøre?

Har hun er bestevenninne hun gjør alt med? (Som ikke er kjempeaktiv på egenhånd allerede)

 

Hva om du betaler medlemskap på et treningsstudio for henne? Hvis hun har noen å gå med, så tror jeg faktisk hun vil gå. Dette må du da ta opp på en fin måte, uten at det virker som om du hinter til at hun må ned i vekt.

Når hun kommer i gang med litt trening, og ser at det går noen kg ned på vekten, så vil kostholdet også komme seg litt etterhvert hvis hun blir motivert. Du som mor må jo også sørge for sunne alternativer i huset.

 

- Alltid ha frukt og grønt stående fremme på kjøkkenbenken og/eller på stua

- Kun vann, eller lettsaft til måltider. Ikke ha sukkerholdige drikker i kjøleskapet. (bare et glass med feil drikke inneholder gjerne 300 kcal, og man slukker heller ikke tørsten, så man drikker gjerne mange glass)

- Ikke hente og kjøre henne steder

- Tilby henne å vaske hjemme for litt ekstra lommepenger 2 dager i uka. (husarbeid er god trening!)

- Ikke ha søtsaker og div godis gjemt i skaper

- Vær mer påpasselig på hva hun bruker penger på. (f.eks kebab etter skolen med venner)

- Lag en skikkelig frokost hver dag. Lag omelett, eller annen frokost som frister mer enn en tørr brødskive med geitost.

- Send med henne lunsj på skolen, så hun ikke kjøper sjokomelk og fine baguetter i kantinen (også noe skikkelig, som hun faktisk spiser, ikke tørre brødskiver)

- Kutt ned på penger til henne, hvis hun bruker penger på tull. (f.eks kjøp henne en sykkel, fremfor å gi henne mnd-kort til buss, hun spiser hjemme, og skal IKKE bruker pengene du gir henne på drittmat ute med venner osv)

- Fortsett å invitere henne med på aktive ting. Men du trenger ikke invitere henne med på en lang sykkeltur, eller fjelltur, eller 2 mils gåtur i skogen. Gjør noe hyggelig sammen, der hun ikke tenker "å fy faen.. Trening, det gidder jeg ikke". Det er uendelig med ting man kan gjøre som ikke høres ut som hard trening, men som faktisk forbrenner en god del. 

 

Men ikke gjør ting så åpenbart.

F.eks ikke si: "Du MÅ spise frokost, det får fart på forbrenningen gjennom dagen" 

Da lager du heller en flott sunn frokost, så spiser hun mest sannsynlig. 

 

Hvis dere har dessert til måltider, så er det uendelig av alternativer til usunn is og kaker.. 

 

Hvis du er veldig aktiv som du sier, så har kanskje du også en veldreid og slank kropp? 

Det er store sannsynligheter for at hun går rundt og (ikke ta dette opp feil) "misliker" deg, fordi hun ikke ble som deg. 

 

Et annet alternativ.. Hvis du virkelig vil gå rett på sak. Hvis hun faktisk nevner til stadighet at hun skulle ønske hun hadde søsteren sin kropp, eller nevner sin egen overvekt osv, så kan du ta frem pc'en, så kan du vise henne noen før-etter bilder av f.eks Jillian Michaels 30 day shred. Så forklarer du for henne at dette er et treningsprogram på kun 30 dager. Du forteller henne samtidig at hun ikke skal trene seg ihjel for å oppnå en kropp i en alder av 17, og fortelle henne at hun er kjempefin osv, men vis henne alternativer. Fortell henne at det faktisk er mulig med en forandring på kort tid. Ikke bare forandring, men bedring av helse, mer energi, motivasjon, osv. 

OG SÅÅÅ..... Hvis hun er litt villig (NULL PRESS ELLER UTPRESSING!), så gir du henne utfordringen med å gjennomføre. Dere kan gjerne gjøre det sammen, men jeg vet jo ikke hva slags forhold dere har, og om det vil bli rart, eller hyggelig. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e27b...fff

 

Takk for et godt svar! "Dessverre" gjør vi allerede mesteparten av det du skriver allerede. Kun søtsaker i ukene. Kun vann til maten. Meldt henne inn på treningstudio (har venninner hun kan trene med) o.s.v.

Saken er at hun ikke gidder å trene. De gangene hun er der yter hun svært lite. 

Lager frokost, sender med nister. Spiser sunn mat hjemme..

Føler hun må han en oppvekker nå, for det går tydeligvis ikke helt inn. Har aldri presset henne til å gå ned i vekt slik at det er sagt. Bare sagt hun bør trene litt for helsemessige årsaker. (hun har astma) Ikke lett... HI

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

[Anonym bruker]

hjelper henne ikke å ikke snakke om overvekt og strategier videre!

 

det å pakke ting inn i bomull. du kan vente til hun tar det opp, enten fordi klær er for små, eller fordi hun ser gamle bilder.

snakk om overvektsbølgen, og at hun/dere bør ta tak. om hun er virkelig overvektig.

 

hun er neppe svært svært overvektig, da hadde du sett det hver dag.

 

Anonymous poster hash: 9714f...8c5

[Anonym bruker]

 

 

Ikke snakk så mye med henne om overvekt. Nå er hun 17,5 og burde faktisk (noe hun også helt sikkert gjør) tenke på dette selv. 

Jeg var overvektig som barn og tidlig i ungdomsåra. Begynte selv å trene da jeg var 17, og gikk ned 28 kg.

Men da jeg var barn, var det verste jeg visste at mamma hele tiden skulle prøve å gjøre meg tynn...

Hun gjorde jo sitt beste, og var aldri slem og gjorde det egentlig ganske riktig, men det var DRITFLAUT. Jeg ble også veid da jeg var mindre på helsestasjon. Det var så ydmykende at jeg har ikke ord.

Man vet jo selv at man er overvektig, man vet det veldig godt, men samtidig så vil man ikke være annerledes. 

 

Hvis man som et tykt barn sier "nei takk" til sjokolade, så kommer kommentarene med en gang. " Er du på slankern nå a? hehe"  Og derfor tar man den biten med sjokolade, fordi man ikke vil føle seg utenfor. Man vil ikke være på slankern når man er barn liksom.. 

 

Men nå faller jeg litt ut, for din datter er faktisk ikke et barn. Og jeg tror virkelig hun ønsker å gjøre noe med det, men tror det verste du kan gjøre er å presse henne, eller hinte osv, for da kan hun la være, bare i trass faktisk. 

 

Det som hjalp meg, var å finne en venninne å trene med.. 

Har hun noen idrett hun driver med? Noe hun liker å gjøre?

Har hun er bestevenninne hun gjør alt med? (Som ikke er kjempeaktiv på egenhånd allerede)

 

Hva om du betaler medlemskap på et treningsstudio for henne? Hvis hun har noen å gå med, så tror jeg faktisk hun vil gå. Dette må du da ta opp på en fin måte, uten at det virker som om du hinter til at hun må ned i vekt.

Når hun kommer i gang med litt trening, og ser at det går noen kg ned på vekten, så vil kostholdet også komme seg litt etterhvert hvis hun blir motivert. Du som mor må jo også sørge for sunne alternativer i huset.

 

- Alltid ha frukt og grønt stående fremme på kjøkkenbenken og/eller på stua

- Kun vann, eller lettsaft til måltider. Ikke ha sukkerholdige drikker i kjøleskapet. (bare et glass med feil drikke inneholder gjerne 300 kcal, og man slukker heller ikke tørsten, så man drikker gjerne mange glass)

- Ikke hente og kjøre henne steder

- Tilby henne å vaske hjemme for litt ekstra lommepenger 2 dager i uka. (husarbeid er god trening!)

- Ikke ha søtsaker og div godis gjemt i skaper

- Vær mer påpasselig på hva hun bruker penger på. (f.eks kebab etter skolen med venner)

- Lag en skikkelig frokost hver dag. Lag omelett, eller annen frokost som frister mer enn en tørr brødskive med geitost.

- Send med henne lunsj på skolen, så hun ikke kjøper sjokomelk og fine baguetter i kantinen (også noe skikkelig, som hun faktisk spiser, ikke tørre brødskiver)

- Kutt ned på penger til henne, hvis hun bruker penger på tull. (f.eks kjøp henne en sykkel, fremfor å gi henne mnd-kort til buss, hun spiser hjemme, og skal IKKE bruker pengene du gir henne på drittmat ute med venner osv)

- Fortsett å invitere henne med på aktive ting. Men du trenger ikke invitere henne med på en lang sykkeltur, eller fjelltur, eller 2 mils gåtur i skogen. Gjør noe hyggelig sammen, der hun ikke tenker "å fy faen.. Trening, det gidder jeg ikke". Det er uendelig med ting man kan gjøre som ikke høres ut som hard trening, men som faktisk forbrenner en god del. 

 

Men ikke gjør ting så åpenbart.

F.eks ikke si: "Du MÅ spise frokost, det får fart på forbrenningen gjennom dagen" 

Da lager du heller en flott sunn frokost, så spiser hun mest sannsynlig. 

 

Hvis dere har dessert til måltider, så er det uendelig av alternativer til usunn is og kaker.. 

 

Hvis du er veldig aktiv som du sier, så har kanskje du også en veldreid og slank kropp? 

Det er store sannsynligheter for at hun går rundt og (ikke ta dette opp feil) "misliker" deg, fordi hun ikke ble som deg. 

 

Et annet alternativ.. Hvis du virkelig vil gå rett på sak. Hvis hun faktisk nevner til stadighet at hun skulle ønske hun hadde søsteren sin kropp, eller nevner sin egen overvekt osv, så kan du ta frem pc'en, så kan du vise henne noen før-etter bilder av f.eks Jillian Michaels 30 day shred. Så forklarer du for henne at dette er et treningsprogram på kun 30 dager. Du forteller henne samtidig at hun ikke skal trene seg ihjel for å oppnå en kropp i en alder av 17, og fortelle henne at hun er kjempefin osv, men vis henne alternativer. Fortell henne at det faktisk er mulig med en forandring på kort tid. Ikke bare forandring, men bedring av helse, mer energi, motivasjon, osv. 

OG SÅÅÅ..... Hvis hun er litt villig (NULL PRESS ELLER UTPRESSING!), så gir du henne utfordringen med å gjennomføre. Dere kan gjerne gjøre det sammen, men jeg vet jo ikke hva slags forhold dere har, og om det vil bli rart, eller hyggelig. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e27b...fff

 

Takk for et godt svar! "Dessverre" gjør vi allerede mesteparten av det du skriver allerede. Kun søtsaker i ukene. Kun vann til maten. Meldt henne inn på treningstudio (har venninner hun kan trene med) o.s.v.

Saken er at hun ikke gidder å trene. De gangene hun er der yter hun svært lite. 

Lager frokost, sender med nister. Spiser sunn mat hjemme..

Føler hun må han en oppvekker nå, for det går tydeligvis ikke helt inn. Har aldri presset henne til å gå ned i vekt slik at det er sagt. Bare sagt hun bør trene litt for helsemessige årsaker. (hun har astma) Ikke lett... HI

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

 

Huff.. Nei skjønner det. Men noe må jo gjøre at hun går opp i vekt? 

Husker da jeg var yngre, da gikk alle lommepengene på kebab og godteri, og sjokomelk og kantinemat på skolen...  Det er jo ofte der de skeier ut. De spiser 300-500 kcal frokost, så er de på skolen, spiser og drikker dritt fra kantina, gjerne 500 kcal til. Så drar de ut etter skolen, spiser kebab og burgere, drikker cola, og plutselig er det 1000 kcal der og. Så er det hjem til middag, og selv om den er sunn, så er det gjerne 5-700 kcal der også. Så kveldsmat på 2-300 kcal. da har du plutselig ca 3000 kcal. Og regner man med den snickersen som kanskje ble kjøpt i friminuttet, så har man plutseligg 3500.. 

 

Det er det som er trist når de er i den alderen. De har egne penger, og man kan ikke kontrollere dem 24/7.. men som sagt, hun er gammel nok til å forstå selv. Var i den alderen jeg også begynte å tenke på det...

 

 

Anonymous poster hash: 2e27b...fff

[valkyrien]

Regner med at hun selv er klar over at hun er stor?

 

Hvis du har inntrykk av at hun spiser normalt hjemme så ville jeg nok vurdert å sjekke stoffskifte og mulig insulinresistens først.

[Anonym bruker]

Mine barn MÅ trene 2 ganger i uka. Det er noe vi bare gjør. De er foreløpig ikke tenåringer så jeg vet jo ikke hva jeg gjør om de nekter. Kan jo ikke bære en 17 åring på trening.

 

Men altså vi snakker med barns om hvor viktig det er å være aktiv, holde kroppen i bevegelse.

 

De får velge helt fritt på hva de vil trene. Gå gjennom hva som fins i nabolaget. Taekwondo anbefales, svømming? Svingkurs? Basket?

 

Lager du niste til henne hver dag til skolen?

 

Ei på jobb hoppet på et opplegg av Yngve (fra tv, han som snakker så nynorsk). Hette noe slik som "berre gjer da".

Programmet varte 2 måneder. Ho fekk med mora si og de gjorde treningene ilag.

 

Ho var veldig på kosthold og, gikk tur før jobb, frukt eller lettyoghurt kl 10 og 15 osv.

Premien var en sydentur med moren!

 

Har hun en venninne på samme størrelse? Snakk med moren hennes slik at dere kan få gang på de begge to sammen!

 

Anonymous poster hash: 11bc8...919

[Anonym bruker]

 

 

 

Ikke snakk så mye med henne om overvekt. Nå er hun 17,5 og burde faktisk (noe hun også helt sikkert gjør) tenke på dette selv. 

Jeg var overvektig som barn og tidlig i ungdomsåra. Begynte selv å trene da jeg var 17, og gikk ned 28 kg.

Men da jeg var barn, var det verste jeg visste at mamma hele tiden skulle prøve å gjøre meg tynn...

Hun gjorde jo sitt beste, og var aldri slem og gjorde det egentlig ganske riktig, men det var DRITFLAUT. Jeg ble også veid da jeg var mindre på helsestasjon. Det var så ydmykende at jeg har ikke ord.

Man vet jo selv at man er overvektig, man vet det veldig godt, men samtidig så vil man ikke være annerledes. 

 

Hvis man som et tykt barn sier "nei takk" til sjokolade, så kommer kommentarene med en gang. " Er du på slankern nå a? hehe"  Og derfor tar man den biten med sjokolade, fordi man ikke vil føle seg utenfor. Man vil ikke være på slankern når man er barn liksom.. 

 

Men nå faller jeg litt ut, for din datter er faktisk ikke et barn. Og jeg tror virkelig hun ønsker å gjøre noe med det, men tror det verste du kan gjøre er å presse henne, eller hinte osv, for da kan hun la være, bare i trass faktisk. 

 

Det som hjalp meg, var å finne en venninne å trene med.. 

Har hun noen idrett hun driver med? Noe hun liker å gjøre?

Har hun er bestevenninne hun gjør alt med? (Som ikke er kjempeaktiv på egenhånd allerede)

 

Hva om du betaler medlemskap på et treningsstudio for henne? Hvis hun har noen å gå med, så tror jeg faktisk hun vil gå. Dette må du da ta opp på en fin måte, uten at det virker som om du hinter til at hun må ned i vekt.

Når hun kommer i gang med litt trening, og ser at det går noen kg ned på vekten, så vil kostholdet også komme seg litt etterhvert hvis hun blir motivert. Du som mor må jo også sørge for sunne alternativer i huset.

 

- Alltid ha frukt og grønt stående fremme på kjøkkenbenken og/eller på stua

- Kun vann, eller lettsaft til måltider. Ikke ha sukkerholdige drikker i kjøleskapet. (bare et glass med feil drikke inneholder gjerne 300 kcal, og man slukker heller ikke tørsten, så man drikker gjerne mange glass)

- Ikke hente og kjøre henne steder

- Tilby henne å vaske hjemme for litt ekstra lommepenger 2 dager i uka. (husarbeid er god trening!)

- Ikke ha søtsaker og div godis gjemt i skaper

- Vær mer påpasselig på hva hun bruker penger på. (f.eks kebab etter skolen med venner)

- Lag en skikkelig frokost hver dag. Lag omelett, eller annen frokost som frister mer enn en tørr brødskive med geitost.

- Send med henne lunsj på skolen, så hun ikke kjøper sjokomelk og fine baguetter i kantinen (også noe skikkelig, som hun faktisk spiser, ikke tørre brødskiver)

- Kutt ned på penger til henne, hvis hun bruker penger på tull. (f.eks kjøp henne en sykkel, fremfor å gi henne mnd-kort til buss, hun spiser hjemme, og skal IKKE bruker pengene du gir henne på drittmat ute med venner osv)

- Fortsett å invitere henne med på aktive ting. Men du trenger ikke invitere henne med på en lang sykkeltur, eller fjelltur, eller 2 mils gåtur i skogen. Gjør noe hyggelig sammen, der hun ikke tenker "å fy faen.. Trening, det gidder jeg ikke". Det er uendelig med ting man kan gjøre som ikke høres ut som hard trening, men som faktisk forbrenner en god del. 

 

Men ikke gjør ting så åpenbart.

F.eks ikke si: "Du MÅ spise frokost, det får fart på forbrenningen gjennom dagen" 

Da lager du heller en flott sunn frokost, så spiser hun mest sannsynlig. 

 

Hvis dere har dessert til måltider, så er det uendelig av alternativer til usunn is og kaker.. 

 

Hvis du er veldig aktiv som du sier, så har kanskje du også en veldreid og slank kropp? 

Det er store sannsynligheter for at hun går rundt og (ikke ta dette opp feil) "misliker" deg, fordi hun ikke ble som deg. 

 

Et annet alternativ.. Hvis du virkelig vil gå rett på sak. Hvis hun faktisk nevner til stadighet at hun skulle ønske hun hadde søsteren sin kropp, eller nevner sin egen overvekt osv, så kan du ta frem pc'en, så kan du vise henne noen før-etter bilder av f.eks Jillian Michaels 30 day shred. Så forklarer du for henne at dette er et treningsprogram på kun 30 dager. Du forteller henne samtidig at hun ikke skal trene seg ihjel for å oppnå en kropp i en alder av 17, og fortelle henne at hun er kjempefin osv, men vis henne alternativer. Fortell henne at det faktisk er mulig med en forandring på kort tid. Ikke bare forandring, men bedring av helse, mer energi, motivasjon, osv. 

OG SÅÅÅ..... Hvis hun er litt villig (NULL PRESS ELLER UTPRESSING!), så gir du henne utfordringen med å gjennomføre. Dere kan gjerne gjøre det sammen, men jeg vet jo ikke hva slags forhold dere har, og om det vil bli rart, eller hyggelig. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e27b...fff

 

Takk for et godt svar! "Dessverre" gjør vi allerede mesteparten av det du skriver allerede. Kun søtsaker i ukene. Kun vann til maten. Meldt henne inn på treningstudio (har venninner hun kan trene med) o.s.v.

Saken er at hun ikke gidder å trene. De gangene hun er der yter hun svært lite. 

Lager frokost, sender med nister. Spiser sunn mat hjemme..

Føler hun må han en oppvekker nå, for det går tydeligvis ikke helt inn. Har aldri presset henne til å gå ned i vekt slik at det er sagt. Bare sagt hun bør trene litt for helsemessige årsaker. (hun har astma) Ikke lett... HI

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

 

Huff.. Nei skjønner det. Men noe må jo gjøre at hun går opp i vekt? 

Husker da jeg var yngre, da gikk alle lommepengene på kebab og godteri, og sjokomelk og kantinemat på skolen...  Det er jo ofte der de skeier ut. De spiser 300-500 kcal frokost, så er de på skolen, spiser og drikker dritt fra kantina, gjerne 500 kcal til. Så drar de ut etter skolen, spiser kebab og burgere, drikker cola, og plutselig er det 1000 kcal der og. Så er det hjem til middag, og selv om den er sunn, så er det gjerne 5-700 kcal der også. Så kveldsmat på 2-300 kcal. da har du plutselig ca 3000 kcal. Og regner man med den snickersen som kanskje ble kjøpt i friminuttet, så har man plutseligg 3500.. 

 

Det er det som er trist når de er i den alderen. De har egne penger, og man kan ikke kontrollere dem 24/7.. men som sagt, hun er gammel nok til å forstå selv. Var i den alderen jeg også begynte å tenke på det...

 

 

Anonymous poster hash: 2e27b...fff

 

Ja, 6-700 kcal ekstra pr. dag og null aktivitet setter nok dessverre sine spor etterhvert. HI

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4

[Anonym bruker]

hjelper henne ikke å ikke snakke om overvekt og strategier videre!

 

det å pakke ting inn i bomull. du kan vente til hun tar det opp, enten fordi klær er for små, eller fordi hun ser gamle bilder.

snakk om overvektsbølgen, og at hun/dere bør ta tak. om hun er virkelig overvektig.

 

hun er neppe svært svært overvektig, da hadde du sett det hver dag.

 

Anonymous poster hash: 9714f...8c5

Jeg ser det hver dag. Og har prøvd lenge å snu det. Dessverre må hun jo ville det selv også. HI

 

Anonymous poster hash: ab710...5f4