Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #1 Skrevet 8. august 2014 Jeg liker ikke: Svigermor Mannens 2 brødre Kona til ene mannens bror Eldste niese Søsteren min De to barna til mannen til søstern min Jeg sliter litt med: Svigerfar Min mor (men er glad i henne) Jeg liker: Min bror Min far Jeg liker/elsker selvsagt min egen lille familie (mann og barn). Men hva er galt med meg egentlig? Jeg oppfører meg helt fint mot alle sammen altså, så er ikke noe som synes, og ingen som vet at jeg egentlig føler det slik.... Skjønner ikke helt meg selv... Jeg bare har ingen følelser for så mange... Jeg er jo faktisk ikke en ond person. Jobber med mennesker og får masse gode tilbakemeldinger. Er flink til det.. Bare sliter så med å få ekte følelser for folk... Anonymous poster hash: c6ea6...cdb
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #2 Skrevet 8. august 2014 Finnes flere i familien som jeg ikke har noe særlig forhold til, utenom disse. Nevnte de som jeg har "følelser" for. HI Anonymous poster hash: c6ea6...cdb
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #3 Skrevet 8. august 2014 Jeg liker heller ikke familien min (dvs mor, far, bestemor, tanter..) men er glad i dem. Foretrekker å se dem minst mulig, blir i dårlig humør av dem rett og slett. Skal sies at de er veldig vanskelige å ha med å gjøre Har inntrykk av at mange sliter med familiemedlemmer, man legger ut koselig bilde på Facebook fra familietreff, men unngår å skrive om alle kleinhetene, gnisningene, konfliktene og tårene Anonymous poster hash: 77de0...277
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #4 Skrevet 8. august 2014 Jeg liker heller ikke familien min (dvs mor, far, bestemor, tanter..) men er glad i dem. Foretrekker å se dem minst mulig, blir i dårlig humør av dem rett og slett. Skal sies at de er veldig vanskelige å ha med å gjøre Har inntrykk av at mange sliter med familiemedlemmer, man legger ut koselig bilde på Facebook fra familietreff, men unngår å skrive om alle kleinhetene, gnisningene, konfliktene og tårene Anonymous poster hash: 77de0...277 Virkelig? Nå ble jeg faktisk nesten litt glad over at det ikke bare er meg...! Føler det veldig på samme måte som deg, at jeg er glad i en del, men liker dem ikke... Må innrømme at jeg ikke er noe særlig glad i svigerfamilien min, men det har sine årsaker.... De har bla aldri akseptert våre barn som en del av familien. HI Anonymous poster hash: c6ea6...cdb
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #5 Skrevet 8. august 2014 Jeg liker heller ikke familien min (dvs mor, far, bestemor, tanter..) men er glad i dem. Foretrekker å se dem minst mulig, blir i dårlig humør av dem rett og slett. Skal sies at de er veldig vanskelige å ha med å gjøre :(Har inntrykk av at mange sliter med familiemedlemmer, man legger ut koselig bilde på Facebook fra familietreff, men unngår å skrive om alle kleinhetene, gnisningene, konfliktene og tåreneAnonymous poster hash: 77de0...277 Virkelig? Nå ble jeg faktisk nesten litt glad over at det ikke bare er meg...! Føler det veldig på samme måte som deg, at jeg er glad i en del, men liker dem ikke... Må innrømme at jeg ikke er noe særlig glad i svigerfamilien min, men det har sine årsaker.... De har bla aldri akseptert våre barn som en del av familien. HI Anonymous poster hash: c6ea6...cdb Det er absolutt ikke bare deg, nei Mannen min er ganske oppgitt over sine foreldre også... Jeg liker dem bedre enn han gjør, mens han liker moren min bedre enn jeg gjør men vi er begge enige om at de er ganske håpløse alle sammen..trist men sant. Men så og si alle venninnene mine har eller har hatt noe de ikke liker ved foreldrene sine, noe som er vanskelig, det er bare da at man ofte ikke snakker om sånt. Anonymous poster hash: 77de0...277
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #6 Skrevet 8. august 2014 Jeg liker ikke broren min, faren min, tanta mi, ungen til svigerfamilien min, søskenbarnet til mannen min.... og har vel ikke et helt uanstrengt forhold til moren min heller.... Men gir stort sett ikke uttrykk for dette ovenfor noen. Venner og kjæreste kan man velge, men ikke familie... så da skal det mye til at man liker alle. Heldige de som har et godt forhold til alle! : ) Anonymous poster hash: 5ccd9...9ae
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #7 Skrevet 8. august 2014 Jeg liker nesten ingen jeg heller. Jeg klarer omgås de og være hyggelig. De klager ofte at jeg er så travel og ikke har tid til å møtes. Det er fordi jeg ikke liker de og hater å tilbringe tid med de. Jeg liker mann, barn, en gammel nabo på 80 år, min aller beste venninne og én mamma på skolen. Uansett. Jeg skjuler det godt. De oppfatter meg som høflig og sjenert. Anonymous poster hash: cd3d6...2bf
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #8 Skrevet 8. august 2014 Jøss, her satt jeg å trodde jeg kanskje var et litt fælt menneske som ikke liker noen også viser det seg at det er en hel haug av oss!! Blir nesten litt rørt her jeg.... HI Anonymous poster hash: c6ea6...cdb
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #9 Skrevet 8. august 2014 Liker du deg selv da? : ) Anonymous poster hash: 5ccd9...9ae
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #10 Skrevet 8. august 2014 Liker ikke svigerfar eller samboeren hans, svoger, 1 nevø, 1 niese. Sliter litt med den ene broren min, men går i små porsjoner. Faren min liker jeg, men han går meg veldig på nervene av og til. Anonymous poster hash: 1cca5...a30
ærlig talt Skrevet 8. august 2014 #11 Skrevet 8. august 2014 (endret) Jeg "sliter litt" med de aller fleste jeg. Det er kun mann og egne unger jeg kan tilbringe flere dager i strekk med uten at de går meg på nervene. Forresten så tror jeg du er helt normal Endret 8. august 2014 av ærlig talt
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #12 Skrevet 8. august 2014 Man velger sine venner, men ikke sin familie. Det er klart det kan bli litt trøblete med sistnevnte. Anonymous poster hash: 7a9c8...a69
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #13 Skrevet 8. august 2014 Liker du deg selv da? : ) Anonymous poster hash: 5ccd9...9ae Tja... joda... jeg liker meg selv i bunn og grunn, men jeg irriterer meg over meg selv en del ganger, og blir litt oppgitt av og til.... Men jeg er vel allreight Anonymous poster hash: c6ea6...cdb
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #14 Skrevet 8. august 2014 Kanskje du tilfeldigvis har en familie som er ulik deg selv, som du ikke kan identifisere deg helt med? Lite til felles? Har det litt sånn med enkelte i egen familie.. Anonymous poster hash: 12599...141
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #15 Skrevet 8. august 2014 Liker min familie, misliker svigers. . . :/. Tiden går forferdelig sakte når de er på besøk . (Gjesp) håpløs å prate med. Tror de vet alt best, og slepper ikke andres meninger til i samtalene . Overhører alt jeg sier . Anonymous poster hash: 9bba2...817
Anonym bruker Skrevet 8. august 2014 #16 Skrevet 8. august 2014 Kanskje du tilfeldigvis har en familie som er ulik deg selv, som du ikke kan identifisere deg helt med? Lite til felles? Har det litt sånn med enkelte i egen familie.. Anonymous poster hash: 12599...141 Ja, du er nok inne på noe der... svigerfamilien ER veldig ulik meg. Helt annet livssyn og hverdag enn jeg noen gang har vært borti før. Og min familie er jeg nok mer lik, men skiller meg nok litt ut for det i forhold til enkelte holdninger og måten å være på/forholde meg til ting på.... hmm.... aldri egentlig tenkt på det sånn.... Anonymous poster hash: c6ea6...cdb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå