Hvordan akseptere kroppen sin?

[Anonym bruker]

Hver gang før og etter jeg har vært i dusjen ser jeg i speilet og gremmes over kroppen min. Jeg hadde OK kropp, fotomodellfasong minus pupper, helt til jeg ble gravid med nr 1. Nå etter 3 fødsler er kroppen fullstendig ødelagt, jeg har fått pigmenteringer i huden, grått hår og vann i ansiktet. Hvordan akseptere at jeg er slik jeg er uten å hate kroppen sin innstendig?

Anonymous poster hash: e6787...ab6

[Anonym bruker]

Kanskje begynne å trene og endre kostholdet? Mye som kan gjøres med det. ;-)

 

Anonymous poster hash: 77a69...f31

[Anonym bruker]

Jeg har perfekt kropp, rumpe, pupper, ja rett og slett full pakke.

Men kroppen min er full av stygge arr etter selvskading som ungdom.

 

Hvordan akseptere det?

 

Føler med deg og håper at selvtilliten din (og min) kan ordnes opp i.

 

Anonymous poster hash: 14853...741

[Anonym bruker]

Kanskje begynne å trene og endre kostholdet? Mye som kan gjøres med det. ;-)

 

Anonymous poster hash: 77a69...f31

 

 

Hehe, litt artig at folk antar automatisk at de som ikke er fornøyd med kroppen sin er tjukke og slappe. Jeg har BMI på 19,5, så skal overhode ikke slanke meg. Er også ganske godt trent. Men jeg har skavanker jeg ikke får gjort noe med: misfarging av huden, delte magemuskler, ekstrem mørk hårvekst, hud på magen som ikke vil trekke seg sammen og henger, null pupper og strekkmerker.

 

Anonymous poster hash: e6787...ab6

[Anonym bruker]

Jeg har en kropp som er langt unna perfekt i dagens bilde. Jeg er 10 kg overvektig, har valker på magen, litt dobbelthake, dinglende armer, dissende lår, bikinilinjen er slett ikke en linje, jeg er ganske kort, er egentlig ikke særlig pen.. osv.

 

Men for min del velger jeg å fokusere på at:

jeg har en kropp som virker, jeg er ganske sterk, har sjelden plager fra muskel-skjelettsystemet, jeg har klær som passer, jeg har strålende humør, og jeg har en mann som kommer til å beholde meg uansett skavanker.

 

Så jeg går på stranden med skjeggstubber på leggene, hår på lårene og valker på magen. Det er meg! Jeg er glad i mat, kunne sikkert både slanket og strammet opp, men sånn som det er nå, så er jeg fornøyd med livet. Jeg spiser god mat, koser meg med litt godsaker iblant, trener når jeg har lyst.

 

Si til deg selv at du er god nok. Hver dag, flere ganger om dagen, høyt i speilet. Selv om du føler at du juger så det renner. Etter en liten mnd kommer følelsen etter. Du er GOD NOK! Ikke perfekt, men det er det ingen som er, og å strebe etter det, da gir du deg selv ingen sjanser til å lykkes.

 

Du er god nok akkurat som du er, og når du har overbevist deg selv om det, så kommer du ikke til å tenke på strekkmerker og pigmentflekker.. Jeg lover!

Anonymous poster hash: 9c64a...709

[Anonym bruker]

Haha,jeg har stor tro på evnen til å ignorere. Så jeg nistirrer ikke på kroppen min i speilet,men klær meg i fine klær som gir meg flott kropp, har fin frisyre og et stort smil og så tenker jeg ikke på hvordan jeg ser ut under klærne.

 

Og på stranden er det så mange fasonger,så da spader jeg rundt og later som jeg er smashing da og

 

Anonymous poster hash: 404c5...97c

[Anonym bruker]

 

Jeg har en kropp som er langt unna perfekt i dagens bilde. Jeg er 10 kg overvektig, har valker på magen, litt dobbelthake, dinglende armer, dissende lår, bikinilinjen er slett ikke en linje, jeg er ganske kort, er egentlig ikke særlig pen.. osv.

 

Men for min del velger jeg å fokusere på at:

jeg har en kropp som virker, jeg er ganske sterk, har sjelden plager fra muskel-skjelettsystemet, jeg har klær som passer, jeg har strålende humør, og jeg har en mann som kommer til å beholde meg uansett skavanker.

 

Så jeg går på stranden med skjeggstubber på leggene, hår på lårene og valker på magen. Det er meg! Jeg er glad i mat, kunne sikkert både slanket og strammet opp, men sånn som det er nå, så er jeg fornøyd med livet. Jeg spiser god mat, koser meg med litt godsaker iblant, trener når jeg har lyst.

 

Si til deg selv at du er god nok. Hver dag, flere ganger om dagen, høyt i speilet. Selv om du føler at du juger så det renner. Etter en liten mnd kommer følelsen etter. Du er GOD NOK! Ikke perfekt, men det er det ingen som er, og å strebe etter det, da gir du deg selv ingen sjanser til å lykkes.

 

Du er god nok akkurat som du er, og når du har overbevist deg selv om det, så kommer du ikke til å tenke på strekkmerker og pigmentflekker.. Jeg lover!

 

Anonymous poster hash: 9c64a...709

 

 

 

Mitt problem er at min kropp ikke er frisk. Jeg har kraftig astma/KOLS (nei, jeg røyker ikke og aldri gjort det), lett grad av ME og muskelsvinn. Mannen har sluttet å tenne på meg, så jeg vet ikke hvor lenge han gidder å beholde meg.

 

Anonymous poster hash: e6787...ab6

[Anonym bruker]

Forsøk å tvangssmile til deg selv i speilet flere ganger hver dag og si høyt eller skriv ned noe pent om kroppen din hver dag. Tvangssmiling utløser noen stoffer som får en til å bli mer positiv til det man ser og det å si eller skrive pene ting gjør deg mer oppmerksom på de gode tingene. Det kan være ting som pen nese, har frembrakt 2 herlige unger, kan løpe 10 km på en time, flott brunfarge etter sommeren osv. Det er lov å si de samme tingene mange ganger. Du trenger ikke finne på noe nytt hver dag.

 

Prøv dette en måneds tid og se om det ikke hjelper.

Anonymous poster hash: 9c1e0...701

[Anonym bruker]

Jeg har perfekt kropp, rumpe, pupper, ja rett og slett full pakke.

Men kroppen min er full av stygge arr etter selvskading som ungdom.

 

Hvordan akseptere det?

 

Føler med deg og håper at selvtilliten din (og min) kan ordnes opp i.

 

Anonymous poster hash: 14853...741

De skal du bære med stolthet. Du har kjempet en kamp, og vunnet. Har selv slike arr, og skjønner akkurat hvordan du har det. 

 

Anonymous poster hash: 34e85...e0a

[Anonym bruker]

Grått hår er iallefall enkelt å gjøre noe med Farge det!

Anonymous poster hash: 8d86b...1f0

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Jeg tenker at alle merker og arr som jeg har på kroppen, forteller en historie om livet jeg har levd, som strekkmerker og lange ammepupper forteller at jeg har båret fram 3 barn. Å se ut som en fotomodell resten av livet er ikke naturlig..

 

Hør på sangen til Brandi carlile, the story, den oppsummerer det ganske bra! :-)

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en kropp som er langt unna perfekt i dagens bilde. Jeg er 10 kg overvektig, har valker på magen, litt dobbelthake, dinglende armer, dissende lår, bikinilinjen er slett ikke en linje, jeg er ganske kort, er egentlig ikke særlig pen.. osv.

 

Men for min del velger jeg å fokusere på at:

jeg har en kropp som virker, jeg er ganske sterk, har sjelden plager fra muskel-skjelettsystemet, jeg har klær som passer, jeg har strålende humør, og jeg har en mann som kommer til å beholde meg uansett skavanker.

 

Så jeg går på stranden med skjeggstubber på leggene, hår på lårene og valker på magen. Det er meg! Jeg er glad i mat, kunne sikkert både slanket og strammet opp, men sånn som det er nå, så er jeg fornøyd med livet. Jeg spiser god mat, koser meg med litt godsaker iblant, trener når jeg har lyst.

 

Si til deg selv at du er god nok. Hver dag, flere ganger om dagen, høyt i speilet. Selv om du føler at du juger så det renner. Etter en liten mnd kommer følelsen etter. Du er GOD NOK! Ikke perfekt, men det er det ingen som er, og å strebe etter det, da gir du deg selv ingen sjanser til å lykkes.

 

Du er god nok akkurat som du er, og når du har overbevist deg selv om det, så kommer du ikke til å tenke på strekkmerker og pigmentflekker.. Jeg lover!

 

Anonymous poster hash: 9c64a...709

 

 

 

Mitt problem er at min kropp ikke er frisk. Jeg har kraftig astma/KOLS (nei, jeg røyker ikke og aldri gjort det), lett grad av ME og muskelsvinn. Mannen har sluttet å tenne på meg, så jeg vet ikke hvor lenge han gidder å beholde meg.

 

Anonymous poster hash: e6787...ab6

 

Da er det helt klart at du har utfordringer. Men likevel er jeg sikker på at du har mye som er bra med deg også! Hvis mannen ikke vil ha deg, så er han ikke verdt å spandere tårer på. Du må finne det som er bra med deg, (har båret frem barn, tenk igjennom alt du klarer i løpet av en dag og fokuser på det, i stedet for å plage deg selv med det du gjerne skulle ha klart. )

Selv om du har kroppslige plager, så er du god nok, du gjør så godt du kan, og bedre enn det kan ingen gjøre!

 

Si til deg selv hver morgen i speilet: i dag kommer til å bli en flott dag! Jeg klarer..... og .... og .... 

 

Anonymous poster hash: 9c64a...709