Har dere kjeftet på/irettesatt andres barn?

[Anonym bruker]

Vi har en nabojente som er ganske så... vill. 
Hun er 4 snart 5 år og har lekt med datteren vår siden hun var 2-3.
Hun hører ikke etter, er respektløs, slår og SKRIKER når hun ikke får det som hun vil. Dette er slik hun er med moren, som forøvrig er ganske fortvilet.

For ett år siden når hun begynte å leke mer jevnlig med datteren vår så merket vi at hun hadde en ganske dårlig innflytelse på henne. Hun hørte ikke etter når vi ba dem om å roe seg, komme å spise, være snille, slutte å rope etc.(Datteren vår altså) Dette var ikke vanlig oppførsel. Dette var fordi hun så at venninnen slapp unna med dårlig oppførsel fordi vi ikke følte at vi kunne irettesette noen andres barn.
Til slutt fikk jeg og mannen derimot nok og satte hardt mot hardt. Vi sa ifra til moren om dette etter hver episode. Det vil si at vi sendte nabodatteren ut på gangen når hun ikke hørte, (eksempel: når hun ikke sluttet å knuse datteren vår sine leker) og ba henne sitte der til hun hadde tenkt over hva hun gjorde feil. Så kunne hun komme tilbake når hun ba om unnskyldning.

Vi snakket til henne med streng stemme når hun skrek eller når hun slo. Vi var konsekvente og fulgte opp ting vi sa. Som f.eks: Dersom du ikke hører etter de voksne når de ber deg om noe så må du faktisk gå hjem og da får du ikke leke mer her idag.

Det fungerte heldigvis og hun hører nå etter når hun er er som oftest.
Men hun er fortsatt et MONSTER mot moren :-|

Men jeg føler faktisk litt på det. En gang var jeg så streng at hun begynte å gråte :-(  Jeg fikk rett og slett nok, . 

Er det greit? Eller skal man la andres barn være helt i fred...?

Anonymous poster hash: fbcbb...c3c

[Anonym bruker]

Nei, det gjr man bare ikke! Kan godt veilede... "hvis du gjør sånn, kanskje det blir bedre...." osv... 

Anonymous poster hash: c687e...e26

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Har gjort det flere ganger, irettesette når barn ikke oppfører seg ordentlig mot andre..

 

Har aldri fått reaksjoner på det hos andre foreldre.

[Anonym bruker]

Irettesetter ja, men kjefter ikke. Det har aldri vært behov for det, de barna vi har hatt på besøk her har alltid vært mye lettere å få til å høre etter enn mine egne. Men gir klar beskjed når de gjør noe jeg ikke aksepterer ja, ellers kan de jo ikke vite det.

Anonymous poster hash: fc439...376

[Anonym bruker]

Så de begynner å gråte er vel litt voldsomt, men jeg har irettesatt andre unger ja - fremmede og venner av ungene.

 

Eksempel: for meg ukjent gutt på lekeplassen som var usedvanlig slem med lillesøsteren sin - da ba jeg han være snill med søsteren.

 

Fremmede unger som ødelegger/plager mine eller andre barn ber jeg oppføre seg eller fjerne seg fra det området av lekeplassen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1a919...764

[Anonym bruker]

Selvsagt sier man ifra! Selv eksploderte jeg på en totalt ukjent gutt, på 5-6år, på Ikea her om dagen, han var helt ute av kontroll og foreldrene bare lo. Observerte flere stygge episoder (vi ble liksom gående i samme område lenge). Til slutt satte jeg meg ned for å hvile litt, da kom sannelig gutten bort og slo meg på armen og bokset meg i magen (er 6 mnd på vei) . Sa ifra til både gutt og foreldre. Vips var de borte.

 

Anonymous poster hash: 38fda...31b

[Anonym bruker]

Kjeft fra andre enn egne foreldre kan faktisk være verdifullt i enkelte tilfeller. Jeg husker jeg elsket å plage lillesøsteren min da jeg var barn... fikk henne først til å gråte, for så å trøste henne, gang på gang. Tilsnakk fra foreldrene mine gikk inn det ene øret og ut det andre.

 

Men en dag ble dette observert av en nabo ute, og hun ga meg en skyllebøtte jeg aldri glemmer. Først da "våknet" jeg og innså faktisk at det jeg holdt på med var fryktelig dårlig gjort. Selv om foreldrene mine allerede hadde sagt det til meg mange ganger. Har ikke fått noen varige mèn, annet enn anger og dårlig samvittighet, men det var fortjent.

Anonymous poster hash: fc439...376

[Anonym bruker]

var på besøk hos søsteren min og hennes to små gutter var veldig voldelige og slo hverandre med leker. Jeg klarte lenge å la være å si noe, men når søsteren min ikke reagerte, så sa jeg fra til dem at de måtte slutte å slå, og det sa jeg ganske strengt! Søsteren min reagerte ikke på det, virket mest lettet over at jeg gjorde noe med det.

Anonymous poster hash: bdcb4...e72

[Anonym bruker]

Ja, jeg har flere ganger irettesatt andres barn når dem ikke klarer å oppføre seg. Nøler aldri å gjøre det om det er våres egne eller andre, men jeg kjefter aldri på dem.

 

Anonymous poster hash: 226af...31e

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg. Forteller samtidig barna mine at "slik som det oppfører man seg ikke"...

Anonymous poster hash: 8ce79...0c1

[Anonym bruker]

Bra det ikke bare er meg. Følte veldig på det når hun begynte å gråte. :-(
Jeg kjefter ikke, men jeg er vel generelt det man kaller en streng mamma... Barna får lov til veldig mye og jeg sier sjelden nei dersom det ikke er gode grunner. Men det er viktig for meg at de oppfører seg og ikke snakker frekt eller oppfører seg dårlig mot andre mennesker. Da blir jeg ordentlig irritert og jeg tolerer veldig lite av sånt. Ikke slå, ikke snakke frekt som i " det skal ikke du bry deg om " og " skal jeg liksom måtte vente på middagen min nå eller??"  fra en 5 årings munn er ting som IKKE er greit her i huset.

Jeg hever ekstremt sjeldent stemmen, men jeg får sånn kald tone når jeg snakker som jeg kjenner igjen fra min egen barndom. Sier først ifra hva som ikke er greit, så gir jeg en advarsel og hva konsekvensen er dersom oppførselen fortsetter og så følger jeg dem rolig opp på rommet dersom de fortsetter å tøye strikken. 
Men jeg merker selv at jeg kan bli for streng noen ganger og jeg har blitt "mykere" med lærdom og erfaring heldigvis. Barn er barn og de må få få lov til å sjekke hvor grensene går. Men jeg takler virkelig ikke frekkheter. :-|

HI

Anonymous poster hash: fbcbb...c3c

[det er berre mordi]

Ja, stadig vekk.

 

Og eg håper at andre irettesett mi jente om oppførselen hennar er under pari.

[Anonym bruker]

Ja, jøss! Dersom foreldrene enten ikke er til stede, eller ikke reagerer i det hele tatt, så koster det meg bare en halv kalori å irettesette andres barn. Kjefte derimot har bare skjedd noen veldig få ganger, og da har det vært noe alvorlig slik at kjeftingen kom helt spontant (veldig stygg mot lite barn f.eks.).

Anonymous poster hash: 20c67...7f3

[MrsMilla]

 

Vi har en nabojente som er ganske så... vill. 

Hun er 4 snart 5 år og har lekt med datteren vår siden hun var 2-3.

Hun hører ikke etter, er respektløs, slår og SKRIKER når hun ikke får det som hun vil. Dette er slik hun er med moren, som forøvrig er ganske fortvilet.

 

For ett år siden når hun begynte å leke mer jevnlig med datteren vår så merket vi at hun hadde en ganske dårlig innflytelse på henne. Hun hørte ikke etter når vi ba dem om å roe seg, komme å spise, være snille, slutte å rope etc.(Datteren vår altså) Dette var ikke vanlig oppførsel. Dette var fordi hun så at venninnen slapp unna med dårlig oppførsel fordi vi ikke følte at vi kunne irettesette noen andres barn.

Til slutt fikk jeg og mannen derimot nok og satte hardt mot hardt. Vi sa ifra til moren om dette etter hver episode. Det vil si at vi sendte nabodatteren ut på gangen når hun ikke hørte, (eksempel: når hun ikke sluttet å knuse datteren vår sine leker) og ba henne sitte der til hun hadde tenkt over hva hun gjorde feil. Så kunne hun komme tilbake når hun ba om unnskyldning.

 

Vi snakket til henne med streng stemme når hun skrek eller når hun slo. Vi var konsekvente og fulgte opp ting vi sa. Som f.eks: Dersom du ikke hører etter de voksne når de ber deg om noe så må du faktisk gå hjem og da får du ikke leke mer her idag.

 

Det fungerte heldigvis og hun hører nå etter når hun er er som oftest.

Men hun er fortsatt et MONSTER mot moren :-|

 

Men jeg føler faktisk litt på det. En gang var jeg så streng at hun begynte å gråte :-(  Jeg fikk rett og slett nok, . 

 

Er det greit? Eller skal man la andres barn være helt i fred...?

 

Anonymous poster hash: fbcbb...c3c

 

Ja!

 

Når barna er i mitt hus, gjelder mine regler. Dette har barn veldig godt av å lære, altså at man ikke kan ture fram som man vil, men må forholde seg til situasjon, andre mennesker og ulike regler.

 

Barna tar dette kjapt, og noen ganger er det helt nødvendig også for egne barn å se at andre barn ikke får ture fram som de vil og slippe unna med det. Man skal jo ikke føle seg straffet og få mindre ved å faktisk høre etter!!

 

Om andre barn leker med mine utendørs og oppfører seg dårlig,så irettesetter jeg de da også, klart de må se at om de ikke oppfører seg ordentlig så får man reaksjoner.

 

Synes du var veldig flink, som ikke bare viste egne barn at det er likt for alle hos dere, men tydeligvis også for det barnet du irettesatte - da det tydeligvis hadde behov for grensesetting og trygghet.

[me_87]

Ja når andre barn er stygg mot barnet mitt å foreldrene ikke ser hva barnet deres gjør så kjefter jeg ja.

Har også kjeftet på flere på lekeland som overhodet ikke tar hensyn til de minste.

[hol(L)y COW]

Ja altså når jeg har barn i mitt hus så gir jeg grei beskjed. Men jeg sparer nok den verste kjeftestemmen.

 

Har flere ganger bedt noen gå hjem og komme tilbake når de kan oppføre seg. De kommet alltid tilbake så veldig skremt har de nok ikke blitt

 

Håper andre gjør det samme med mine barn!

[Anonym bruker]

Jobber i dyrebutikk, og har blitt forbanna på så mange unger som har slått på akvarieglass, glassene til dyreburene. Når det står skilt, foreldra ikke sier ifra eller ungene er der uten foreldre- så sier jeg ifra. Det er direkte farlig at dem gjør det, så ikke noe pusesnakk heller. 

 

Beste var når en unge leste skiltet "ikke ta på glasset. Hvorfor det pappa? " 

Der pappaen svarer "Bare sørg for at ingen ser deg"..... Skulle likt å sett den ungen som voksen. 

 

Ærlig talt, unger må lære å ha respekt for voksne og regler! 

Anonymous poster hash: 3e1a6...107

[Anonym bruker]

Hvis foreldrene selv ikke er der så kan man være veldig streng synes jeg. Er foreldrene der også, så bør man ligge unna å leke oppdrager dersom man har et minimum av sosial intelligens og respekt, og heller snakke med foreldrene selv.

 

Man kan naturligvis reagere instinktivt og brått dersom man blir redd, og det er forståelig. Slåing er det naturligvis også alltid greit å slå ned på, men ellers må man i blant kanskje bare akseptere at andre har andre regler for f.eks. om løping inne eller at barna diskutere høylytt seg i mellom er greit eller ei- og innse at man ikke nødvendigvis har fasiten selv.

 

 

Anonymous poster hash: 1d7fe...521

[Anonym bruker]

It takes a village to rise a child!

 

Anonymous poster hash: 27e15...6d0

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt HI. Jeg har samme problemet med min jente som nå er fire og hennes venninne. Foreldrene til denne jenta prøver å irettesette henne, men hun hører ikke.. Det har endt med at jeg nå sier mye i fra til henne om hva som er greit og ikke. Jeg gjør dette for jeg ser at det hun gjør ikke er greit ovenfor mitt barn og fordi jeg ikke vil at mitt barn skal tro at andre slipper unna med dårlig oppførsel. Jeg har også problemer med at jeg må luke ut av mitt barn dårlig oppførsel etter at de har vært sammen. Det hele ender opp med at jeg synes det hele er ganske så slitsomt og merker at jeg unngår at dette barnet er sammen med mitt..

 

Men jeg var av den oppfatningen at andre foreldre får si i fra til ditt barn, men det går ikke i dette tilfellet..

 

Anonymous poster hash: 8c345...cfe

[PRobert]

Ja, det gjør jeg, og andre står fritt til å irettesette mine barn hvis de er helt på villspor.

[Iiiiik]

Ja, jeg irettesetter andres barn. Har også ved et par anledninger kjeftet på barn som har vært på besøk, men det prøver jeg å unngå. Jeg kan snakke til barn jeg bare passerer på gata også eller barn jeg ser i skolegården hvis jeg skal hente mine egne, har også snakket til andre barn i barnehagen. Jeg inngår imildertid ikke i noen oppdragelse slik jeg oppfatter at HI gjør, det synes jeg er å gå for langt. I hovedsak fordi andre foreldre veldig sjelden tåler det. Her vet barn etter hvert godt hvilke regler som gjelder og at de må gå hjem hvis de ikke kan følge dem etter en påminnelse. De får komme igjen dagen etter, så de stenges ikke ute. 

[Jentebror]

Ikke kjeftet, men har irettesatt et par ganger.

Håper andre snakker til mine også hvis de ikke oppfører seg når jeg ikke er der.

[Anonym bruker]

Ja, for jeg jobber i bhg

 

Anonymous poster hash: d99b9...7ff