Noen som både har mye inntekt og mye utgifter?

[Anonym bruker]

Vi har god inntekt, men vi har også satt oss selv i en situasjon hvor vi har vesentlig mye mer utgifter enn folk flest. Det er vårt valg, og situasjonen vil bedre seg om et par år, men inntil videre synes jeg det er litt vanskelig å forklare for folk rundt oss.

 

Jeg skal prøve å gi et eksempel på hva jeg mener. En kollega inviterte flere med ut for å spise middag. Først sa jeg ja, for det hørtes koselig ut, men da jeg fant ut hvilken restaurant hun hadde valgt, måtte jeg takke nei fordi den er så svindyr. Da hun spurte om hvorfor jeg ikke ville være med likevel, svarte jeg (dumt nok sikkert, jeg burde funnet på noe annet å si) at det ble nok litt i dyreste laget for meg. Hun så bare rart på meg og kommenterte noe at jeg jobbet jo fullt, og så skled heldigvis hele samtalen ut da det kom noen andre. Men det var helt åpenbart at hun mente at såpass burde jeg nå ha råd til.

 

Det er samme når jeg ev. kommenterer at vi sjeldent går på kino fordi det blir så dyrt og lignende. Mine kollegaer vet jo omtrent hva jeg tjener, og de vet hva mannen min jobber med, og det samme gjelder mannes kollegaer. Venner har vel også en viss peiling. Det bare virker som om det er en generell antagelse om at vi som tjener såpass bra aller helst burde svømme i penger, og jeg synes det er litt vanskelig å håndtere situasjoner rundt dette. Jeg vet at problemstillingen er liten og tåpelig, men jeg lurte nå likevel på om det er noen andre her som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: a10f9...327

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner meg godt i beskrivelsen din, men her er det eksen hans som lager krøll i vår økonomi For å gjøre historien kort så bor ungen halvparten av tida hos oss, og eksen hans nekter å endre barnebidrag og samtidig krever at han skal dekke halvparten av store utgifter på aktiviteter som hun ønsker at ungen skal delta. Jeg vurderer faktisk å kaste inn håndklær, for jeg orker rett og slett ikke mer nazi styringen hennes. Før jeg ble i lag med han, så hadde jeg helt toppers med økonomi, full kontroll og kunne gå ut i ny og ne. Nå må man snu hver eneste øre for å få endene til å møtes. En av oss må alltids jobbe overtid for å klare oss. De ukene vi har ungen, så jobber jeg overtid, så er det hans tur når ungen er hos mora.

 

Anonymous poster hash: 62fa9...235

[Anonym bruker]

Hvordan god din totaløkonomi har ingenting med hva du tjener - det er som du selv påpeker avhengig av hvilke utgifter du har og hva du da sitter igjen med. Det er for de fleste en prioriteringssak.

 

Dine kolleger og venner har sånn sett ingenting med det å gjøre, og det er heller ingenting du skal forsvare deg mot.

 

For mange er det også slik at selvom man Evt har pengene og råd til å kjøpe noe så syns man prisen ikke står i stil med det man får. Det er også et fair valg. Det er jo da noe man kan tillate at venner vil diskutere (kvalitet/pris) men at du gjør et valg må de respektere.

 

Anonymous poster hash: 3ad31...249

[Anonym bruker]

Vi tjener mye og har lite med penger.. Men alle rundt oss skjønner det, dem ser hva vi bruker pengene til og at det er langsiktige mål. Vi bruker ikke en krone på ferie og personlig luksus. Håper vi om none år kan høste litt av fruktene..

Anonymous poster hash: 49967...d57

[Anonym bruker]

Hva er det dere bruker så mye penger på?

 

Vi tjener greit og har valgt å ha penger til et greit forbruk. Ferier, hytteturer, ut å siste, badeland, lekeland osv. Jeg vil heller ha et godt liv og leve når vi kan. Plutselig skjer det noe og da hjelper det lite å ha spart alle pengene til husbygging f.eks.

 

Anonymous poster hash: 36490...9f0

[Anonym bruker]

Ut å spise...

 

Anonymous poster hash: 36490...9f0

[Anonym bruker]

De fleste bruker pengene de tjener. Sitter en f.eks med et dyrt hus eller bil så er det ikke alltid penger nok til å gå på dyr resturant i tillegg. Opp til den enkelte hva de bruker penger på. Synes venninen din burde la være å kommentere at du burde ha råd!

Anonymous poster hash: 4a647...e4f

[Anonym bruker]

Av ren nysgjerrighet, hva er det dere bruker penger på som gjør det trangt?

 

Anonymous poster hash: f4c98...940

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner meg godt i beskrivelsen din, men her er det eksen hans som lager krøll i vår økonomi For å gjøre historien kort så bor ungen halvparten av tida hos oss, og eksen hans nekter å endre barnebidrag og samtidig krever at han skal dekke halvparten av store utgifter på aktiviteter som hun ønsker at ungen skal delta. Jeg vurderer faktisk å kaste inn håndklær, for jeg orker rett og slett ikke mer nazi styringen hennes. Før jeg ble i lag med han, så hadde jeg helt toppers med økonomi, full kontroll og kunne gå ut i ny og ne. Nå må man snu hver eneste øre for å få endene til å møtes. En av oss må alltids jobbe overtid for å klare oss. De ukene vi har ungen, så jobber jeg overtid, så er det hans tur når ungen er hos mora.

 

Anonymous poster hash: 62fa9...235

 

Men her kan han selv justere bidraget ved å sende inn endring til nav og opplyse hvor mye samvær han har. Og at han selv velger å betale halvparten av alt ungene er med på er hans egen dumhet...

 

Anonymous poster hash: b3c75...3b1

[Anonym bruker]

Av ren nysgjerrighet, hva er det dere bruker penger på som gjør det trangt?

 

Anonymous poster hash: f4c98...940

I vårt tilfellet er som sagt barnebidrag og store utgifter som barnets mor krever av far som velter vår økonomi, på toppen av at vi harbungen halvparten av tida. Hun nekter å endre skriftlig samvær fra annen hver helg til annen uke pluss 3 uker sommerferie, påskeferie og annen hver jul.

 

Anonymous poster hash: 62fa9...235

[Anonym bruker]

Vi har valgt å prioritere å kjøpe drømmehuset. Det har vært en del renovering som måtte til, og dermed veldig høyt lån for å få alt på plass. Topplånet vil være nedbetalt om ca 2 år, og da får vi også en helt annen økonomisk situasjon. Vi har valgt dette fordi vi er en familie som liker å invitere folk til oss, og liker å kose oss hjemme også, og har mange barn som vi ville gi god plass til også fysisk. Det er vår prioritering i noen år, men det vil som sagt løsne om en stund, og da vil vi ha romslig økonomi igjen. Vi kunne valgt å kjøpe et mindre hus som krevde mindre, og hatt romslig økonomi hele tiden, men da tror jeg vi alltid ville ha angret på det. Jeg er ikke for å bo seg i hjel, og vi har råd til litt nå også, men for noen få korte år er det ok å ha det trangt for å bo "perfekt" i mange, mange år

 

HI

Anonymous poster hash: a10f9...327

[Anonym bruker]

 

Vi har valgt å prioritere å kjøpe drømmehuset. Det har vært en del renovering som måtte til, og dermed veldig høyt lån for å få alt på plass. Topplånet vil være nedbetalt om ca 2 år, og da får vi også en helt annen økonomisk situasjon. Vi har valgt dette fordi vi er en familie som liker å invitere folk til oss, og liker å kose oss hjemme også, og har mange barn som vi ville gi god plass til også fysisk. Det er vår prioritering i noen år, men det vil som sagt løsne om en stund, og da vil vi ha romslig økonomi igjen. Vi kunne valgt å kjøpe et mindre hus som krevde mindre, og hatt romslig økonomi hele tiden, men da tror jeg vi alltid ville ha angret på det. Jeg er ikke for å bo seg i hjel, og vi har råd til litt nå også, men for noen få korte år er det ok å ha det trangt for å bo "perfekt" i mange, mange år

 

HI

 

Anonymous poster hash: a10f9...327

Det sjønner jeg godt. Jeg hadde gjort det samme hvis jeg var det.

For meg er også drømmehuset viktigst. Vi har enda ikke funnet det da..

 

Kos deg og nyyyyt.

 

Drømmehuset er sååå mye viktigere enn fancye restauranter og kino.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: efdc9...6ce

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg kjenner meg godt i beskrivelsen din, men her er det eksen hans som lager krøll i vår økonomi For å gjøre historien kort så bor ungen halvparten av tida hos oss, og eksen hans nekter å endre barnebidrag og samtidig krever at han skal dekke halvparten av store utgifter på aktiviteter som hun ønsker at ungen skal delta. Jeg vurderer faktisk å kaste inn håndklær, for jeg orker rett og slett ikke mer nazi styringen hennes. Før jeg ble i lag med han, så hadde jeg helt toppers med økonomi, full kontroll og kunne gå ut i ny og ne. Nå må man snu hver eneste øre for å få endene til å møtes. En av oss må alltids jobbe overtid for å klare oss. De ukene vi har ungen, så jobber jeg overtid, så er det hans tur når ungen er hos mora.Anonymous poster hash: 62fa9...235

 Men her kan han selv justere bidraget ved å sende inn endring til nav og opplyse hvor mye samvær han har. Og at han selv velger å betale halvparten av alt ungene er med på er hans egen dumhet... Anonymous poster hash: b3c75...3b1

Han har gjort det, men siden hun nekter og godtar endringen, så er det ikke mye vi kan gjøre. NAV må ha en skriftlig godkjenning fra mora for at godkjenningen kan endres, uten det er det ugyldig.

 

Anonymous poster hash: 62fa9...235

[Anonym bruker]

Hva med å bestille time på fvk og skrive ny avtale som dere legger ved søknaden? Hun tør vel ikke juge fvk i ansiktet?

 

Anonymous poster hash: f4c98...940

[Anonym bruker]

Familiene til mannen min og meg tror vi skiter penger fordi vi har masterutdanning. Vi har aldri fått noen hjelp av dem til bolig osv. Vi brukte mange år på å spare opp 500 000 i egenkapital, før vi fikk tatt opp lån til å kjøpe fireroms til 3,5 i en drabantby i Oslo..

 

Han tjener 530 000 og jeg 370 000. Vi har begge høye studielån. Vi kjøper bare møbler på ikea, og går vi ut og spiser blir det Peppes eller noe annet rimelig. Synes det er så fascinerende å lese om folk uten utdanning som har store flotte hus, fine dyre møbler osv (som i veldig mange blogger). Vi taper jo tydeligvis myyyye på å bo i Oslo, men med utdannelsene våre har vi ikke noe valg, og dessuten har vi familie og venner i Oslo, ingen tilknytning andre steder.

 

Føler oss ikke rike akkurat

 

Anonymous poster hash: 64472...a8d

[Anonym bruker]

Hva med å bestille time på fvk og skrive ny avtale som dere legger ved søknaden? Hun tør vel ikke juge fvk i ansiktet?

 

Anonymous poster hash: f4c98...940

Det har han også prøvd, men hun nektet å møte opp til avtalt tid, så det er samma takka Ungen var selv med oss og bekreftet at han bor halve tida hos oss, men så frem mora ikke signer på avtalen, så hjelper det lite, dessverre :(Noen kvinnfolk er rett og slett bare griske og egoist. Det ble forøvrig slutt mellom dem pga hun var utro, og han nektet å tilgi henne.

 

Anonymous poster hash: 62fa9...235