Hoppet nye kjæresten rett inn i stepappa rollen?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen nesten 2 år, og flyttet sammen for 9 mmd siden ca.. Det virker som han sliter fælt med dette. Selvom han sier at det går fint, merker jeg det på han. Og det gjør meg mye trist og stresset.. Prøver å gjøre alle glade, men det er vanskelig akkurat nå. Er på nippet til å bare gi opp

 

Kan det bli bedre?

 

Anonymous poster hash: 4000f...695

[Anonym bruker]

Vær mer spesifikk. Hva forventer du av han? Hva gjør han, og hva gjør han ikke.

 

Anonymous poster hash: 2f755...da8

[Anonym bruker]

Min var bare naturlig interessert i OSS når vi flyttet sammen, har aldri opplevd at han har tenkt at sønnen min ikke er like mye hans ansvar. Hadde ikke bodd med en mann som ikke klarte/ville ha en farsrolle ovenfor det kjæreste jeg har. Hadde vært annerledes om han var nesten voksen, men små barn trenger at de voksne de bor med er der for dem 100%.

 

Anonymous poster hash: b8b46...080

[Anonym bruker]

PS. Tror du bare må akseptere at han ikke er hoppende glad for at du er to. Det kompliserende livet temmelig mye. Ikke ha for store forventninger.

 

Anonymous poster hash: 2f755...da8

[Anonym bruker]

Synes ikke jeg trenger å utdype hva han gjør/ikke gjør. Vil høre andres erfaring med å bringe en ny mann inn i hus med barn. Jeg forventer ikke mye av han i det hele tatt enda. Men det bare virker som han mistrives og synes det er litt kjipt innimellom

 

Fint for deg som har en drømme stepappa, men jeg dumper ikke en mann jeg elsker når jeg endelig har funnet noen som ikke er slem mot meg om det kanskje bare tar litt tid for han å venne seg til det...

 

Anonymous poster hash: 4000f...695

[Iiiiik]

Da jeg møtte min nåværende, brukte vi lang tid på å finne ut av ting. Vi var kjærester nesten et år før han møtte datteren min og det tok ytterligere et drøyt halvår før vi flyttet sammen. Innen da hadde de to funnet ut av det med hverandre og kjæresten min hadde funnet sin papparolle overfor henne. Jeg har hele tiden vært opptatt av at han faktisk må ha en slags farsrolle, det går ikke an å bo sammen med et barn uten å gjøre det mener jeg. Nå var jo mitt barn fortsatt i barnehagealder, det er klart det ville vært annerledes med en tenåring. På grunn av jobb måtte jeg etter noen måneder være borte nesten en uke, i den perioden ble de tettere og han ble enda mer en farsfigur med egen myndighet.

[Anonym bruker]

Synes ikke jeg trenger å utdype hva han gjør/ikke gjør. Vil høre andres erfaring med å bringe en ny mann inn i hus med barn. Jeg forventer ikke mye av han i det hele tatt enda. Men det bare virker som han mistrives og synes det er litt kjipt innimellom

 

Fint for deg som har en drømme stepappa, men jeg dumper ikke en mann jeg elsker når jeg endelig har funnet noen som ikke er slem mot meg om det kanskje bare tar litt tid for han å venne seg til det...

 

Anonymous poster hash: 4000f...695

Ja, hvis det at han ikke er slem med deg er ditt eneste krav.. At datteren din muligens må vokse opp med en distansert voksen er ikke så nøye? Ikke så farlig om han ikke vil ta noe ansvar.. Høres ut som dere flyttet sammen alt for tidlig. Han burde fått mer tid til å finne ut hva han vil, og at barnet ditt burde komme i første rekke.

 

Anonymous poster hash: b8b46...080

[Sint naken biltyv]

 

Synes ikke jeg trenger å utdype hva han gjør/ikke gjør. Vil høre andres erfaring med å bringe en ny mann inn i hus med barn. Jeg forventer ikke mye av han i det hele tatt enda. Men det bare virker som han mistrives og synes det er litt kjipt innimellom

 

Fint for deg som har en drømme stepappa, men jeg dumper ikke en mann jeg elsker når jeg endelig har funnet noen som ikke er slem mot meg om det kanskje bare tar litt tid for han å venne seg til det...

 

Anonymous poster hash: 4000f...695

Ja, hvis det at han ikke er slem med deg er ditt eneste krav.. At datteren din muligens må vokse opp med en distansert voksen er ikke så nøye? Ikke så farlig om han ikke vil ta noe ansvar.. Høres ut som dere flyttet sammen alt for tidlig. Han burde fått mer tid til å finne ut hva han vil, og at barnet ditt burde komme i første rekke.

 

Anonymous poster hash: b8b46...080

Enig.

Og syns det er spesielt at du setter dine behov foran barnet ditt sine. For det er det du sier at du gjør.

Forøvrig, ja min mann hoppet rett inn i stefarrollen. Ingen kunne gjette at han ikke var biologisk far. Han tok like mye ansvar for alt fra økonomi, henting/levering, besøk hos lege/tannlege osv. Og han har fra dag en sagt at datteren min er like viktig som meg og at han er så mye pappa for henne som han får lov til. Nå har vi snart tre og han er fortsatt like fantastisk far for begge to.

Jeg tror ikke det er bra i det hele tatt for et barn å bo sammen med en distansert voksen. Tror det gjør like mye skade som en dust av en voksen. Bor man med et barn burde det være et minstekrav at de involverer seg og engasjerer seg.

Endret 6. august 2014 av Sint naken biltyv