vanlig at voksne mennesker sover bort hele ettermiddagen?

[Anonym bruker]

Hele ettermiddagen hver eneste dag?

 

Helt fra jeg var 4-5 år kan jeg huske at foreldrene mine sendte meg ut etter at vi kom hjem på ettermiddagen, for de skulle sove. Minst et par timer ble borte. Jeg hadde jo gledet meg til å komme hjem og være sammen med dem! Men nei. Og sånn fortsatte det hele tiden jeg bodde hjemme. Ble ikke sendt ut da, når vi ble større, men inn på rommet. For vi kunne ikke bære i stua og lage lyder, for minst en av dem sov alltid på sofaen.

 

nå er jeg voksen og alenemor. Bor like ved dem, og noen ettermiddager er alt jeg vil å få hvile, ikke sove, men sitte litt i en sofa og få litt hjelp med min nydelige, rastløse skatt på to år. Men de orker ikke, for de skal sove. Lørdager når vi møtes for kaffe og kake i byen, har de det alltid travelt, for de skal hjem og sove!

 

Høres sikkert utrolig teit ut at en voksen person klager på at foreldrene sover på ettermiddagen, men for meg er det sårt; jeg savner dem og føler at jeg alltid har savnet dem....

 

Anonymous poster hash: 53cb0...715

[Mrs Smith]

Merkelig. En liten middagslur i ny og ne, men sove hver dag i flere timer er ikke normalt.

[Anonym bruker]

Hø? Dette er da veldig rart. Jeg syns ikke det er vanlig nei. Og så tenker jeg at det er veldig flaks for dine foreldre at de fant hverandre, for jeg tror ikke det er så mange andre som er sånn, og når man IKKE ønsker å sove bort hver eneste ettermiddag hele livet, tror jeg det er trasig å leve med en som vil det...

 

Anonymous poster hash: d5b7e...03d

[☆☆☆]

Tenker ikkje noko negativt om at to seiorar tek middagskvil, men at du gjenopplever skuffelsen frå barndommen forstår eg godt.

 

Noko av det eg saknar frå livet som barnlaus er å kunne kvile middag. Men eg vil aldri "forvise" barna mine for å legge meg på ettermiddagen utan heilt spesielle omstende. Den luksusen er nok uaktuell i overskueleg framtid.

[Anonym bruker]

Er du sikker på at de sover da...? Siden de legger seg samtidig mener jeg.

 

Anonymous poster hash: dfc01...6c1

[Anonym bruker]

Er du sikker på at de sover da...? Siden de legger seg samtidig mener jeg.

 

Anonymous poster hash: dfc01...6c1

ja, for som sagt så sover alltid minst en av dem på sofaen i stua

 

Anonymous poster hash: 53cb0...715

[Anonym bruker]

Mine besteforeldre har alltid gjort det! Irriterende, de er så opphengt i den søvnen at de bare stresser hjem fra alt vi finner på for å sove! Dårlig uvane, ville heller prøvd å sove mer om natta for min del. Skal sies at jeg tar en lur i ny og ned selv, men prøver og ikke la det gå ut over andre ting som må gjøres! Og heller ikke tid med andre.

 

Anonymous poster hash: 618ae...8b0

[Anonym bruker]

Er du sikker på at de sover da...? Siden de legger seg samtidig mener jeg.

 

Anonymous poster hash: dfc01...6c1

Jeg som skrev over her, om at de var heldige som fant hverandre.

Hvis de eventuelt IKKE sover, men derimot har sex, er de fortsatt svært heldige som fant hverandre. Jeg tror nemlig heller ikke at det er så mange andre som ønsker(eller orker, eller prioriterer osv) å ha sex i flere timer HVER eneste ettermiddag hele livet.

Men nå ble jeg nesten nysgjerrig. Kan du spørre dem, HI?

 

Anonymous poster hash: d5b7e...03d

[Anonym bruker]

Slåkner stort sett midt i "vil du bli snibel-snabel-snubel-glad. Men det er jo så innmari kjedelig.

 

Anonymous poster hash: 88908...990

[Anonym bruker]

Hadde det vært sånn, at de hadde sex all den tiden, så hadde de vært utrolig heldige. Men det er ikke tilfelle. Som skrevet to ganger her: minst en av dem soveralltid på sofaen.

 

Jeg har alltid ønsket at de skulle være mer tilstede i livet mitt, føler at de rett og slett sov bort hele barndommen og ungdommen min... føler selv det er et umder at jeg ikke utagerte mer som tenåring enn det jeg gjorde...

 

Anonymous poster hash: 53cb0...715

[PrinsesseHengepupp]

Syns unektelig det virker litt rart, og hemmende. Tanta mi sover fra 3-6 hver dag, men klager daglig på at hun våkner så tidlig om morgenen, gjerne i 5-tiden. Go figure!

 

Men ja, jeg forstår godt du synes det er sårt at middagshvilen kommer før barn og barnebarn. Vet ikke hva jeg selv hadde gjort, for etter så mange år skal det vel mer til enn en prat.

[Anonym bruker]

Hele ettermiddagen hver eneste dag?

 

Helt fra jeg var 4-5 år kan jeg huske at foreldrene mine sendte meg ut etter at vi kom hjem på ettermiddagen, for de skulle sove. Minst et par timer ble borte. Jeg hadde jo gledet meg til å komme hjem og være sammen med dem! Men nei. Og sånn fortsatte det hele tiden jeg bodde hjemme. Ble ikke sendt ut da, når vi ble større, men inn på rommet. For vi kunne ikke bære i stua og lage lyder, for minst en av dem sov alltid på sofaen.

 

nå er jeg voksen og alenemor. Bor like ved dem, og noen ettermiddager er alt jeg vil å få hvile, ikke sove, men sitte litt i en sofa og få litt hjelp med min nydelige, rastløse skatt på to år. Men de orker ikke, for de skal sove. Lørdager når vi møtes for kaffe og kake i byen, har de det alltid travelt, for de skal hjem og sove!

 

Høres sikkert utrolig teit ut at en voksen person klager på at foreldrene sover på ettermiddagen, men for meg er det sårt; jeg savner dem og føler at jeg alltid har savnet dem....

 

Anonymous poster hash: 53cb0...715

 

Middagshvil var en helt vanlig tradisjon i nesten alle hjem da jeg vokste opp på 70/ 80- tallet, derfor måtte man aldri ringe hjem til noen i femtiden for da sov de. Men jeg har aldri hørt om middagshviler som varer mer enn en time....

 

Anonymous poster hash: 3e4c2...a5b

[Anonym bruker]

Syns unektelig det virker litt rart, og hemmende. Tanta mi sover fra 3-6 hver dag, men klager daglig på at hun våkner så tidlig om morgenen, gjerne i 5-tiden. Go figure!

Høres ut som dem det!

 

De lovte også da jeg ble alene med barnet mitt at jeg alltid skulle kunne komme til dem for litt "avlastning", men dette har jeg ikke forventet. Men har håpt at de kunne være sosiale med oss etter en lang dag. De gangene jeg har vært der på "feil" tidspunkt har de vist ganske tydelig at de ikke har vært så fornøyde.

 

Føler at jeg snart "gir dem opp", føler nesten for å flytte langt unna det stresset deres for å rekke å sove!!!

 

 

Anonymous poster hash: 53cb0...715

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst med en mor som alltid har hatt middagshvil. Ca 1,5 t hver dag. Da må vi aldri ringe eller stikke innom.

Helt greit for meg, jeg respekterer det.

 

Høres mer slitsomt ut det du beskriver.

 

Anonymous poster hash: 76ea3...a06

[Anonym bruker]

Hvis de har hatt det som vane å sove noen timer på ettermiddagen i årevis, vil kroppen deres kjenne et behov for dette når klokken nærmer seg hviletid.

Anonymous poster hash: 137b0...460