"Mamma, det er noen som trasker på rommet mitt!"

[Anonym bruker]

Min ellers så uredde fireåring har begynt å bli redd for å være på sitt hyggelige barnerom. Et rom hun har hatt i alle år uten tidligere problemer. Og så sier hun altså "trasker", et litt gammelmodig ord hun ellers aldri bruker.

 

Jeg synes dette er litt guffent. Noen som har tips til hva vi bør gjøre? Og er det kanskje noen som "ser" noe, selv om jeg i utgangspunktet er skeptisk til slikt.

Anonymous poster hash: 95bdc...ebf

[Anonym bruker]

Ingen som har råd eller kan "se"?

Anonymous poster hash: 67c3a...bff

[Anonym bruker]

Har du spurt henne om hvem som trasker der da? Kanskje hun har sett noen. Hva gjør dem? Hvordan ser dem ut? Klær/ gamle / unge? Når kommer de? Sønnen til min gamle sjef, stod ofte og snakket med "mannen" på lageret, på min gamle arbeidsplass. Han var tre år. Vi visste at "gamlefar" gikk igjen der, så det var jo han som sømnen syod og snakket med.

 

Anonymous poster hash: de690...5bb

[Anonym bruker]

Nei, hun sier bare at hun hører trasking og kjenner en rar lukt. Ingenting annet.

Anonymous poster hash: 67c3a...bff

[Anonym bruker]

Og det er ikke lyder som av mus, rotter eller andre småkryp, men tramping med føtter.

Anonymous poster hash: 67c3a...bff

[Gjest Pusikatt]

Merkelig. Er det et gammelt hus? Noe er det jo hun senser. Barn er mye mer følsomme for sånt enn vi voksne.

[Anonym bruker]

40 år gammelt.

Anonymous poster hash: 67c3a...bff

[Anonym bruker]

Sånn holdt jeg også på da jeg var liten. Barn har livlig fantasi, og fantaserer/drømmer mye rart, og tror det selv

 

Anonymous poster hash: afd15...261