er dette for godt til å være sant?

[Anonym bruker]

Hatt en grusom periode med mannen siden datter ble født egenetlig (2 år). Han er åpen om at han har hatt en depresjon rundt pappapermtidene... han har vært nedfor pga det var så mye å gjøre med huset... (mer en vi først antok når vi kjøpte). Han har vært veldig vanskelig å leve med. Bl.a truet med å gjøre det slutt flere ganger for så å ta det tilbake. Han har vært utrolig pirkete og kommentert alle "feil" med meg nesten daglig... gode stunder innimellom samt det at jeg merket han ikke var seg selv- gjorde at jeg ble. Nå er huset nesten ferdig oppusset og plutselig er han en annen mann. Plutselig er jeg god nok... sier daglig til meg at han elsker meg... tar initiativ til at vi skal finne på noe... ja er rett og slett snill igjen. Nå snakker han om barn nr to. Men jeg vet ikke om jeg tørr... jeg har hatt det ganske vondt med han disse periodene og vil ikke sette et liv til til verden når ting er (var?) Så komplisert.... elsker han og ønsker såklart at vi skal klare oss... men..... er så redd han skal få et tilbakefall. Noen som har opplevd lignende? Er denne forandringen for god til å være sann?

 

Anonymous poster hash: 796b1...d66

[Anonym bruker]

Hatt en grusom periode med mannen siden datter ble født egenetlig (2 år). Han er åpen om at han har hatt en depresjon rundt pappapermtidene... han har vært nedfor pga det var så mye å gjøre med huset... (mer en vi først antok når vi kjøpte). Han har vært veldig vanskelig å leve med. Bl.a truet med å gjøre det slutt flere ganger for så å ta det tilbake. Han har vært utrolig pirkete og kommentert alle "feil" med meg nesten daglig... gode stunder innimellom samt det at jeg merket han ikke var seg selv- gjorde at jeg ble. Nå er huset nesten ferdig oppusset og plutselig er han en annen mann. Plutselig er jeg god nok... sier daglig til meg at han elsker meg... tar initiativ til at vi skal finne på noe... ja er rett og slett snill igjen. Nå snakker han om barn nr to. Men jeg vet ikke om jeg tørr... jeg har hatt det ganske vondt med han disse periodene og vil ikke sette et liv til til verden når ting er (var?) Så komplisert.... elsker han og ønsker såklart at vi skal klare oss... men..... er så redd han skal få et tilbakefall. Noen som har opplevd lignende? Er denne forandringen for god til å være sann?

 

Anonymous poster hash: 796b1...d66

Håper virkelig det er en vei ut!! Kunne nesten vært meg det her, bortsett fra at mannen min ikke har innrømmet noen depresjon.... Men han prater også nå om barn nr 2, om å kjøpe eget hus, sier daglig at han elsker meg, vil finne på ting, at vi skal bli en ordentlig familie som han sier.

 

Anonymous poster hash: dffe7...46a

[Anonym bruker]

Familievernkontoret!

 

Anonymous poster hash: 04eb0...820

[Anonym bruker]

Denne gangen har dere huset i orden. Selv om han fikk en depresjon sist så behøver det ikke gjenta seg, og dere kan ha en plan for hva dere skal gjøre hvis det samme skjer(psykolog)

 

Anonymous poster hash: 7c62d...b95

[Anonym bruker]

Familievernkontoret!

 

Anonymous poster hash: 04eb0...820

hva mener du med det? For råd? Brudd?

 

Anonymous poster hash: 796b1...d66

[Anonym bruker]

gode og onde .......

 

Anonymous poster hash: 4d3e6...592

[Anonym bruker]

Viktig å se frammover, dere har kommet over en tøff periode. Han er bevist på det og det er du også.

 

Snakk med han om dine bekymringer, sikker på dere sammen vil klare å nyte å bli en familie på fire.

 

Anonymous poster hash: 8b70e...9d7