Hvordan tilgi utroskap?

[Anonym bruker]

Fant ut i går at mannen har gått bak min rygg. Holdt på med en dame i tre uker. Møtt henne i skjul. Kyssa. Påstår han ikke har ligget med henne. Chattet, overalt og hele tiden. Jeg fant chatloggen og avslørte dem. Han påstår at han gjorde det for å få oppmerksomhet og fordi han er ulykkelig. Men at han ikke synes hun er noe attraktiv. Han påstår han vil bli hos meg og angrer. Men han gjør lite for å vise det. Lyver mer og plutselig begynner han å kjefte på meg! Hvordan skal jeg takle dette. Er det i det hele tatt mulig å komme over? Jeg er så forbanna at jeg nesten ikke har spist på ett døgn. Vi har et barn på to år, og hun merker jo at nie er galt. Er så forferdelig. Jeg vil ikke bli alenemamma ;(

Noen som har opplevd noe lignende?

 

Anonymous poster hash: 611c6...e0b

[Anonym bruker]

Huff, stakkar deg, skjønner godt at du er forbanna! Vet ikke om jeg hadde klart å legge utroskap bak meg! Først og fremst; hvis mannen din ikke er lykkelig så snakker han med deg, han går ikke bak ryggen din og oppsøker andre damer! For det andre; så tror jeg overhodet ikke på det mannen din sier, dessverre virker det som om han vil videre, hvis ikke så hadde han ikke gjort dette mot deg! Hadde jeg hatt en slik mann så hadde jeg hevet han på hodet og ræva ut!

 

Anonymous poster hash: 7065d...92b

[Anonym bruker]

Han der angrer ikke mye, hadde ikke orket å vurdere å tilgi en gang. Han burde krype og slikke deg oppetter ryggen, ikke kjefte. 

 

Tro meg, det er ikke ille å være alenemor kontra å bo med et rasshøl du ikke kan stole på

Anonymous poster hash: 0efd3...0bb

[Anonym bruker]

Slik utroskap hadde jeg hatt vanskelig for å tilgi og legge bak meg.

 

Om han hadde klint eller til og med hatt sex med ei tilfeldig ei i fylla skulle jeg alltids klare å tilgi det, men å treffe noen over en periode, chatte og gjøre ting i skjul, NEI

 

Anonymous poster hash: fb228...c79

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg ville jo ikke at det skulle bli sånn. Senest for en måned siden ville han ha et barn til. Barnet vårt kommer til å bli så ulykkelig om det blir slutt. Jeg og. Er det allerede. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har lyst til å ringe og skjelle ut hun dama og. Dette er ikke noe jeg bare kan ta lett på og hive ham ut. Dette er livet mitt. Nå føles det som det er ødelagt.

 

Anonymous poster hash: 611c6...e0b

[Anonym bruker]

Kunne det hjulpet med familiterapi?

Hi

 

Anonymous poster hash: 611c6...e0b