Oppdra andres barn..?

[Anonym bruker]

Vesla på 6 år har ei venninne som mangler en ting i oppdragelsen. Hun er en søt jente og alt det der, men det er aldri snakk om å spørre om å få noe når hun er på besøk. 

Det er "jeg vil ha", "få", "gi meg" eller "hent til meg". Og jeg kjenner at det skjærer i meg. Jenta mi er høflig, hun spør alltid "kan jeg få" og sier takk når hun får noe. Vi er nøye på at familien vår skal ha vanlig høflighet. Venninnen sier aldri takk, bare tar i mot som om det skulle vært en selvfølge. 

 

Det er rart, for hun er ikke frekk ellers. Det er bare som om hun ikke har lært seg at man faktisk spør om ting, ikke krever å få noe. Og at det er vanlig å si takk når noen gir deg noe, enten du har bedt om det eller ikke. 

Hvis hun ikke får det hun vil ha, så sier hun "ja men jeg VIL ha", uansett grunn til at hun ikke får. Og så må jeg forklare igjen. 

 

Til slutt blir jeg litt lei, og merker at datteren min tar etter venninnen sin innimellom etter hun har vært her, og da må vi gjennom enda en gang at det går an å spørre om ting, og si takk når man får noe. Begynner å bli sliten av det her. Skal jeg prøve å oppdra min datters venninne? I det minste kreve at når hun er hos oss så får hun spørre og takke som alle andre i familien? 

Jeg kjenner ikke foreldrene hennes så godt, så å begynne å snakke med de om barneoppdragelse tror jeg ikke blir så populært. Hva hadde dere gjort? 

Anonymous poster hash: 64b4f...2ae

[Anonym bruker]

Jeg hadde informert henne om hvilke regler som gjelder i vårt hjem. De gjelder for både våre og andres barn når de er hos oss. F.eks. "Her i huset spør vi pent når vi vil ha noe, og ingen får noe som helst ved å bare kreve."

Anonymous poster hash: f7f5c...c81

[Elsker livet]

Ja, for all del, det må du gjøre. Har selv en jente som er elendig til å si takk. Jeg minner henne på det hele tida, og hadde blitt glad om andre foreldre ville hjelpe til når jeg ikke er tilstedet. Jeg irettesetter andres barn når de er på besøk. Det ser ikke ut som det gjør oss mindre likt av den grunn. Det beste er om alle bidrar til å lære barna hva som er akseptabelt og forventet i samfunnet.

[Anonym bruker]

Takk! Ja jeg føler jeg må gjøre noe. Det er nesten sånn at jeg begynner å irritere meg over at denne venninnen kommer på besøk, og jeg har ikke lyst til det! Datteren min er veldig glad i denne jenta, og hun er en flott jente på mange måter, det er bare den hverdagshøfligheten som ikke er der. 

Har følt meg gammeldags og tenkt at det kanskje bare er jeg som er vrang, men jeg blir virkelig sliten av det. Skjønner i alle fall nå hvor mye et "takk" kan gjøre (eller ikke gjøre)  

 

HI

Anonymous poster hash: 64b4f...2ae

[Anonym bruker]

Det hadde jeg gjort uten å blunke!!

Hjemme hos dere er det DERES regler som gjelder, og det skulle bare mangle at du ikke skulle si noe!

Siden jenta er såpass liten må det nok gjentas og forklares flere ganger, men å si at "Hjemme hos oss er det slik at...." er HELT innafor!!!

 

Anonymous poster hash: 7c6c6...871

[Anonym bruker]

Syns absolutt du skal si noe. Skjønner ikke at du har klart la være;)

 

Syns det er feil å la venninnen drive sånn på hos dere, og samtidig irrettesette eget barn når de ikke gjør som forventet. At alle er høflige kan absolutt kreves- både balnt husets beboere og gjester.

Anonymous poster hash: 66e56...137

[Anonym bruker]

Du bestemmer hvordan du vil ha det hjemme hos deg. Barna lærer raskt hva som er ok oppførsel og hvordan de skal spørre om noe hvis de ikke får ting hvis de ikke spør ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 96457...d4e

[Light of my life]

Hadde glatt gitt beskjed om at hjemme hos oss så spør man pent dersom man vil ha noe, og at vi sier takk når man får noe. Hadde ikke klart å styre meg i det hele tatt merker jeg... Ikke veldig begeistret for uoppdragne barn 😠

[Elsker livet]

Høres ut som flere av dere vil slakte jenta. Men her det sikkert nyanser ute og går som er vanskelige å få taket på skriftlig.

Hva med å bare si: "Så må du/der si takk når dere får noe". Trenger ikke lage noen sak av det. De trenger rett og slett en påminnelse. Jeg har ikke lyst at andre foreldre skal være ufin eller snakke nedlatende til jenta mi om hun glemmer å takke. Hadde noen sagt "Hjemme hos oss.." til meg hadde jeg følt meg ydmyket. Hadde vært mye greiere om de bare sa f.eks "Ta føtttene ned fra sofaen".

[Anonym bruker]

Takk for mange innspill! 

Ja det blir fort et sårt tema, og det gjelder å ta tak i det på rett måte. Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg må legge opp en fremgangsmåte for meg selv på hvordan jeg skal gjøre det. For hvis jeg er sliten og trøtt og samtidig irritert på situasjonen, så blir det vanskelig å komme på en lur måte å gjøre det på. Og det er fort gjort at noe kommer feil ut eller oppfattes feil. 

 

Litt enig med Elsker livet, jeg vil unngå å snakke nedlatende til henne, for jeg tror som sagt ikke hun gjør det for å være frekk. Det virker bare som om hun ikke kan dette med høflighet. Hvordan klare å være forståelsesfull, samtidig som man skal lære noen noe, uten at de skal føle seg dumme? Jeg vil ikke risikere at hun skal føle seg ukomfortabel hjemme hos oss.

"Det er så koselig hvis du kan spørre om det du vil ha"? "Vi har lært barna våre å si takk når de får noe. Jeg blir veldig glad hvis du også kan gjøre det"? Er det ting jeg kan si til en seksåring? 

 

HI

Anonymous poster hash: 64b4f...2ae

[Anonym bruker]

Hvorfor pakke det inn i så mange ord? Si: hvis du spør fint får du kanskje. Nå sa jeg nei, så det nytter ikke å mase. Man sier takk når man får noe.

 

Si det helt normalt, uten dill og dall, så skjønner de det fort.

 

Anonymous poster hash: 2457c...8fa

[Hjertefru]

Ikke jenta sin feil stakkar at hun ikke har lært dette hjemme. Sosiale koder går ofte i arv; jeg har også folk i omganngskretsen som ikke ser behovet for å takke for gaver f ex.

Hi: tror du gjør en god gjerning om du prøver å "oppdra" jenta litt når hun er hos deg. Kanskje blir det hun som innfører gode manerer hjemme hos seg?

[Gjest Antarctica]

Vi minner ungene på det stadig - egne og andres. Ikke noe om og men, bare "og hva heter det?"

[Anonym bruker]

It takes a village...

 

Eg rettar andre sine ungar støtt og stadig. Håper andre retter min unge og.

Anonymous poster hash: 8bf70...452

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er vanligere enn jeg trodde å rette på andres barn. Jeg har tenkt så mye på det og vært redd for å være den "kjipe mammaen" som alltid skal være så korrekt og rette på barna sine venner, og at det skal gjøre at de ikke vil komme hit eller i verste fall ikke vil være venn med barna mine. 

 

Men da skal jeg gjøre et forsøk. Når hun tydeligvis ikke vet hvordan det er å spørre eller takke for noe, går ut i fra at hun ikke har lært det hjemme, så må jeg vel prøve å ta det fra bunn. Derfor jeg prøver å være så forsiktig, for jeg føler det er så lett å tråkke i salaten sånn at jenta blir flau eller føler seg dum. Men kanskje det letteste er å bare si det rett ut? Fint om du spør når du vil ha noe /sier takk når du får noe? 

 

HI

Anonymous poster hash: 64b4f...2ae

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner at det er vanligere enn jeg trodde å rette på andres barn. Jeg har tenkt så mye på det og vært redd for å være den "kjipe mammaen" som alltid skal være så korrekt og rette på barna sine venner, og at det skal gjøre at de ikke vil komme hit eller i verste fall ikke vil være venn med barna mine. 

 

Men da skal jeg gjøre et forsøk. Når hun tydeligvis ikke vet hvordan det er å spørre eller takke for noe, går ut i fra at hun ikke har lært det hjemme, så må jeg vel prøve å ta det fra bunn. Derfor jeg prøver å være så forsiktig, for jeg føler det er så lett å tråkke i salaten sånn at jenta blir flau eller føler seg dum. Men kanskje det letteste er å bare si det rett ut? Fint om du spør når du vil ha noe /sier takk når du får noe? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 64b4f...2ae

 

 

Bare si det enkelt og greit på samme måte som du sier det til ditt eget barn. Jeg tenkte meg nok ikke godt nok om før jeg skrev det med å si "Her i huset" osv, Elsker livet hadde et godt poeng der. Men ville ikke bedt fullt så pent som det du foreslår her heller, da mister du litt autoritet føler jeg.

 

Jeg synes #11 og Pashla hadde gode forslag til hvordan du kan si ting.

 

Anonymous poster hash: f7f5c...c81

[Anonym bruker]

Barneoppdragelse går lettest ved klar tale. Pakk ikke inn ordene, men konstanter hvordan du vil ha det. Barn blir ikke forlegne på samme grunnlag som voksne. De aller fleste barn er innforstått med at de voksne bestemmer. Derfor ser jeg ingen grunn til å si at reglene her i huset er. Det er direkte tale og lett for barn å forstå. Enda ikke møtt et eneste barn som har reagert på dette, og her løper det barn inn og ut hele tiden. Jeg tror faktisk at barna trives med de klare grensene vi har i vårt hjem. Tom bror min sin urokråken stortrives og oppfører seg eksemplarisk. Noe han aldri gjør hjemme eller hos besteforeldre. Jeg kommer iallfall aldri til å slutte å oppdra andre barn i mitt hus. Mitt hus, mine regler. Vi er ikke strenge,men det omhandler som oftest vanlig høflighet og regler med matbordet, samt at noen leker er uteleker

 

Anonymous poster hash: 8cf21...311