Drømmemannen... Ikke akkurat

[Anonym bruker]

Slik sitter min mann store deler av dagen.. Nei, han jobber ikke.

 

Og så lurer han på hvorfor jeg ikke gidder å bruke tid på oss eller ham.

 

I mine øyne er dette egoistisk. Han mener det er på lik linje med å se på tv. Noe jeg gjør en time på kvelden etter jobb, unger, husarbeid.

 

For 6 år siden var han en veltrent mann med ambisjoner og drømmer for framtiden. Så fikk han ikke lærlingeplass og endte som kasteball i NAV. Lagt på seg 50 kg og synes livet er greit.

 

Slik sitter han altså fra kl 10-15. Sover litt, spiser, røyker, og sitter slik til kl 02-03.

 

Spiller gjerne 18+ spill i stua, kjefter når ungene maser, vil ikke forstyrres.

Drømmemannen? Nei.

 

Når jeg har økonomi til å ha huset alene, da skal denne mannen UT

 

Anonymous poster hash: e88a4...b74

[Anonym bruker]

Bilde

 

Anonymous poster hash: e88a4...b74

[Anonym bruker]

http://surveyoronline.wordpress.com/2012/04/25/violence-isnt-the-problem-responsibility-is-the-issue/

 

Bildet øverst her da.

 

Anonymous poster hash: e88a4...b74

[ærlig talt]

Å hjelpes! Og det gidder du virkelig? Hadde holdt ut max en måned!

[Anonym bruker]

Sett ned foten, be ham få ringen ut av ræva og finne seg en jobb!

 

Anonymous poster hash: ca1c8...f05

[Anonym bruker]

Sett ned foten, be ham få ringen ut av ræva og finne seg en jobb!Anonymous poster hash: ca1c8...f05

Fingen

 

Anonymous poster hash: ca1c8...f05

[Anonym bruker]

At mannen trenger å ta tak i eget liv, det er det ingen tvil om.

 

Men ærlig talt - du trenger også å begynne å stille krav til ham!

 

Hvis du blir hos ham bare inntil du kan finansiere huset selv så er jo også det en form for utnyttelse av ham. Han er god nok for deg å holde ut med inntil du selv har ordnet økonomien din, men ikke noe annet.

Det synes jeg er en utrolig feig innstilling fra din side!

 

Har du så mye imot den mannen du lever med, så ha i hvert fall respekt nok til å gå fra ham. Det har med selvrespekt for deg selv å gjøre også!!!

 

Ta ham med på fvk, vær ærlig med ham der, at du ikke lenger ser noe av den mannen du ble sammen med.

Han ødelegger sin egen helse ved å ha den døgnrytmen han har, overvekten hans, spillingen sin.

Spør ham om han er deprimert, for mange rømmer inn i spilling og overvekt når de er deprimerte!

Oppmuntre ham til å finne tilbake til den mannen han var, til å ta vare på sin egen helse.

 

Og dere trenger begge å endre holdning til forholdet!

Anonymous poster hash: dfb44...1d4

[Anonym bruker]

Sett ned foten, be ham få ringen ut av ræva og finne seg en jobb!

 

Anonymous poster hash: ca1c8...f05

.

 

Dette høres ut som en mann med så mange negative egenskaper over så lang tid, som jeg vil tro det er enormt vanskelig å endre på... Er det noe ved denne mannen det er verdt å spare på? Støtter deg på denne hi.

 

Det eneste negative er når du dumper han er jeg redd du må betale han mye i barnebidrag med mindre du får brorparten og vel så det av samværet...

 

Anonymous poster hash: 3a3e0...346

[Anonym bruker]

 

At mannen trenger å ta tak i eget liv, det er det ingen tvil om.

 

Men ærlig talt - du trenger også å begynne å stille krav til ham!

 

Hvis du blir hos ham bare inntil du kan finansiere huset selv så er jo også det en form for utnyttelse av ham. Han er god nok for deg å holde ut med inntil du selv har ordnet økonomien din, men ikke noe annet.

Det synes jeg er en utrolig feig innstilling fra din side!

 

Har du så mye imot den mannen du lever med, så ha i hvert fall respekt nok til å gå fra ham. Det har med selvrespekt for deg selv å gjøre også!!!

 

Ta ham med på fvk, vær ærlig med ham der, at du ikke lenger ser noe av den mannen du ble sammen med.

Han ødelegger sin egen helse ved å ha den døgnrytmen han har, overvekten hans, spillingen sin.

Spør ham om han er deprimert, for mange rømmer inn i spilling og overvekt når de er deprimerte!

Oppmuntre ham til å finne tilbake til den mannen han var, til å ta vare på sin egen helse.

 

Og dere trenger begge å endre holdning til forholdet!

 

Anonymous poster hash: dfb44...1d4

Alt dette har jeg prøvd i 3 år. Alle instanser, alle rådgivere, leger og psykolog.

Deprimert ja. Går på medisiner.

 

Jeg har meldt meg ut, er sliten. Har et barn med spesielle behov, så det er utrolig dumt å flytte ut av skolekretsen og rive opp i barnets tilværelse. Utrolig dårlig leiemarked, og svindyrt hvis noe først er til leie.

 

Dårlig gjort av meg, ja kanskje. Men jeg har prøvd, gitt så mye, jobbet så hardt for oss. Jeg har nesten mistet meg selv oppi det hele.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e88a4...b74

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje kynisk, men hadde jeg vært deg, hadde jeg tenkt på meg selv som alenemor med en mann som bidro økonomisk til husholdningen. Og så hadde jeg vært på let etter en annen mann.

Anonymous poster hash: 5550d...632