Anonym bruker Skrevet 2. august 2014 #1 Skrevet 2. august 2014 Det burde jo bare ha vært en udelt glede, men.. Jenta vår ble utfryst en periode på Bhg da Hun var 3,5 år ( over et halvt år) En fryktelig tung opplevelse for både henne og oss. Vi jobbet aktivt for å skape nettverk for henne ved å aktivt invitere foreldre og barn til oss og å bli kjent med de andre barna ved levering og henting. Etterhvert ble jenta vår en av dem som oftest ble invitert med hjem. Nå er jeg redd for at vi må begynne helt på nytt. Hun er jo veldig god sosialt, og får lett venner. Samtidig er hun ikke helt på høyden motorisk og blir fortvilet og tyr til tårene når hun opplever at hun ikke strekker til. Dette kan jo gjøre henne til et lett offer for mobbing. Hun har henvisning til ppt i forbindelse med skolestart, de kommer inn i bildet rundt jul. Jeg ble selv mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen, og det gjør jo st jeg frykter skoletiden på hennes vegne også, særlig pga opplevelsen da hun var 3,5. Når hun opplevde dette på Bhg ble jeg kastet rett tilbake til en tid jeg har lagt bak meg. Det merket jeg at jeg taklet særdeles dårlig :( Anonymous poster hash: b348c...91a
Anonym bruker Skrevet 2. august 2014 #2 Skrevet 2. august 2014 Ikke ta sorgene på forskudd! Antagelig går det mye bedre enn du frykter De fleste skolene i landet har nå innført anti-mobbeprogrammer og jobber mye med dette å ta vare på andre. Gutten min begynte i 1. klasse i fjor og ble fort gode venner med en liten gutt som mangler en fot (har protese) og derfor så absolutt henger langt etter de andre på en del motoriske ting. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å vise henne at du også gleder deg selv om du ikke gjør det (barn er ekstremt senestive for de voksne sine holdninger, og nå er din veldig negativ), og at du raskt tar opp bekymringen din med kontaktlærer slik at hun/han kan være litt obs på dette. Anonymous poster hash: 0ac9f...60b
Anonym bruker Skrevet 2. august 2014 #3 Skrevet 2. august 2014 Takk for svar Det er ikke vanskelig å fokusere på det positive overfor henne. For jeg er verdens stolteste mamma til ei skolejente og gleder meg også. Det er bare at denne frykten sitter i magen som en klump sånn i det stille HI Anonymous poster hash: b348c...91a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå