Foreldre som drikker for mye...

[Anonym bruker]

HATER at mine foreldre drikker hver hang vi møtes og gjerne litt for mye også... Snøvlete og husker ikke dagen etter... Hater dette!!! Jeg liker selv å kose meg med vin, men holder meg til ett glass eller to...

 

Anonymous poster hash: b3468...784

[skinnfilla]

Det tenker jeg ikke på engang ! Har vært ute med både mamma og pappa utallige ganger.

Vi har det dødsgøy!

Mamma spytter hvert fall ikke i glasset ,for å si det sånn

[Anonym bruker]

Forstår deg godt, jeg, HI. Jeg ville også ha reagert om foreldrene mine drakk så mye hver gang vi møttes at de ikke husket ting dagen derpå. Jeg har heldigvis ikke opplevd det, men ville ikke likt det i det hele tatt.

 

Skinnfilla sier at hun har vært ute med både moren og faren og at de da har drukket. Men det blir anderledes - da er man ute og gjerne innstilt på det. Og det skjer vel ikke hver gang dere møtes at foreldrene dine blir så full at de ikke husker noe dagen etter, Skinnfilla?

 

Hvis dette skjer hver gang dere møtes, HI, så ville jeg ha tatt det opp med dem. Si at det føles ubehagelig for deg, og at du heller ikke er komfortabel med det så lenge du har barn (om du har det).

Hvis de kommer til dere, så bestem deg på forhånd hvor mye vin dere eventuelt vil servere totalt sett, og ikke gå ut over dette. Er dere f.eks. fire personer så maks to flasker vin, kanskje ikke mer enn en innimellom også.

Hvis foreldrene dine ikke greier å moderere alkoholinntaket sitt så har det et alkoholproblem. Det er et problem når omgivelsene begynner å reagere på det.

 

Kanskje du kan ha nytte av å snakke med noen om det? Jeg mener det finnes en støttegruppe til pårørende til personer med alkoholproblemer.

Anonymous poster hash: f1c76...465

[skinnfilla]

Nei , for all del , det er jo i lystig lag !

Det er jo i feststemning, selvfølgelig ikke hverdagslig oppførsel.

Hadde de snøvlet og hatt blackouts hver gang vi sees, ville jeg så klart reagert.

 

Så ikke hun hadde skrevet ; hver gang...

Det er jo en helt annen sak.

Endret 1. august 2014 av skinnfilla

[Anonym bruker]

Hi. Jeg har det helt likt med min mor. Hver gang vi møtes så må hun ha et glass hvitvin til maten. Uansett om det er frokost eller lunch. Sålenge det er tilgjengelig, så drikker hun det. Er alltid flere barn til stedet (mitt også) og jeg synes ikke det er ok. Hvis hun hadde stoppet med ett glass, så ja selvsagt, men blir alltid to eller tre, og hun fortsetter å drikke utover kvelden. Klassisk alkoholiker.

 

Er så utrulig trist. Pga det er hun aldri alene med barnet mitt, men hun har vært alene med en barneskoleunge engang noen timer mens moren var på vei. Jeg dro da og sjekket at alt var ok etter 30 minutter, og der satt hun gitt med 3 liters dunken med hvitvin. IKKE ok. Barnet satt og så på en film og virket lykkelig uvitende om at bestemor-alkholiker var iferd med å drikke seg dritings, men hun burde visst bedre. Og ungen fortjener bedre enn det. 

 

Det verste er at hun har null selvinnsikt. Ved konfrontasjon er hun så forbauset hver gang når jeg sier at det er hennes valg at vi ikke kan ha henne som barnevakt/alene med barna og det er kun pga drikkingen.

 

Er så lei av å være den store stygge ulven som kritiserer/nekter henne det hun åpenbart prioriterer høyere enn oss, dvs alkohol.

 

Men de gangene vi er ute og spiser så sier jeg ifra at jeg aksepterer ikke mer enn et glass vin. At jeg ikke liker det, og at jeg vil at hun skal være sunn, leve lenge og ikke full rett og slett. Der og da har hun godtatt det og ventet med å drikke til hun kommer hjem/borte fra meg, men er ikke noe ok å bli satt i den rollen som hennes "barn". Å være formynder for sin egen mor. Og vet jo at det eneste jeg oppnår er å kritisere henne og at hun da drikker mer i sjul for meg i stedet for å iallfall være sosial slik at vi kan begrense inntaket litt.

 

Æsj. Hater, hater, hater alkohol. Hvis det hadde vært opp til meg hadde det ikke eksistert. 

 

 

Anonymous poster hash: 4a66f...390

[Anonym bruker]

 

Hi. Jeg har det helt likt med min mor. Hver gang vi møtes så må hun ha et glass hvitvin til maten. Uansett om det er frokost eller lunch. Sålenge det er tilgjengelig, så drikker hun det. Er alltid flere barn til stedet (mitt også) og jeg synes ikke det er ok. Hvis hun hadde stoppet med ett glass, så ja selvsagt, men blir alltid to eller tre, og hun fortsetter å drikke utover kvelden. Klassisk alkoholiker.

 

Er så utrulig trist. Pga det er hun aldri alene med barnet mitt, men hun har vært alene med en barneskoleunge engang noen timer mens moren var på vei. Jeg dro da og sjekket at alt var ok etter 30 minutter, og der satt hun gitt med 3 liters dunken med hvitvin. IKKE ok. Barnet satt og så på en film og virket lykkelig uvitende om at bestemor-alkholiker var iferd med å drikke seg dritings, men hun burde visst bedre. Og ungen fortjener bedre enn det.

 

Det verste er at hun har null selvinnsikt. Ved konfrontasjon er hun så forbauset hver gang når jeg sier at det er hennes valg at vi ikke kan ha henne som barnevakt/alene med barna og det er kun pga drikkingen.

 

Er så lei av å være den store stygge ulven som kritiserer/nekter henne det hun åpenbart prioriterer høyere enn oss, dvs alkohol.

 

Men de gangene vi er ute og spiser så sier jeg ifra at jeg aksepterer ikke mer enn et glass vin. At jeg ikke liker det, og at jeg vil at hun skal være sunn, leve lenge og ikke full rett og slett. Der og da har hun godtatt det og ventet med å drikke til hun kommer hjem/borte fra meg, men er ikke noe ok å bli satt i den rollen som hennes "barn". Å være formynder for sin egen mor. Og vet jo at det eneste jeg oppnår er å kritisere henne og at hun da drikker mer i sjul for meg i stedet for å iallfall være sosial slik at vi kan begrense inntaket litt.

 

Æsj. Hater, hater, hater alkohol. Hvis det hadde vært opp til meg hadde det ikke eksistert.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4a66f...390

Mamma var som din. "Moderne alkoholiker". Smart, klok, kreativ dame, tilsynelatende oppegående men alkoholiker.

Jeg prøvde å konfrontere henne flere ganger, ble bare møtt med fnys og forskrekkelse.

Da eldste her var et år ga jeg henne et ultimatum i et brev jeg skrev i kjærlig tone.

-hun får ikke liv å være sammen med barnet når hun drikker noe som helst. Alenetid med barnet er uaktuelt.-

Hun ble forbanna, men etter noen uker tok hun mot til seg og ville komme på besøk og snakke. Ikke hjemme hos oss sa jeg, vi dro på hotell og snakket nesten er døgn.

Jeg fortalte hvor mye jeg savner henne (dem moren min som ikke drakk) og hva det betø for meg at hun hadde ødelagt seg selv..

Mange tårer og mye styr, vondt, vondt, vondt..

Så kom det gode,- dama slutta å drikke på dagen. Det er 5 år siden nå, og hun har ikke rørt alkohol siden. Nå har vi to barn til, så hun har mye å tape hvis hun faller i igjen.

Men jeg krysset fingrene og er sjeleglad for at jeg torde stille ultimatumet.

Kan anbefales

Lykke til

 

Anonymous poster hash: ad42f...864

[Anonym bruker]

 

Hi. Jeg har det helt likt med min mor. Hver gang vi møtes så må hun ha et glass hvitvin til maten. Uansett om det er frokost eller lunch. Sålenge det er tilgjengelig, så drikker hun det. Er alltid flere barn til stedet (mitt også) og jeg synes ikke det er ok. Hvis hun hadde stoppet med ett glass, så ja selvsagt, men blir alltid to eller tre, og hun fortsetter å drikke utover kvelden. Klassisk alkoholiker.

 

Er så utrulig trist. Pga det er hun aldri alene med barnet mitt, men hun har vært alene med en barneskoleunge engang noen timer mens moren var på vei. Jeg dro da og sjekket at alt var ok etter 30 minutter, og der satt hun gitt med 3 liters dunken med hvitvin. IKKE ok. Barnet satt og så på en film og virket lykkelig uvitende om at bestemor-alkholiker var iferd med å drikke seg dritings, men hun burde visst bedre. Og ungen fortjener bedre enn det.

 

Det verste er at hun har null selvinnsikt. Ved konfrontasjon er hun så forbauset hver gang når jeg sier at det er hennes valg at vi ikke kan ha henne som barnevakt/alene med barna og det er kun pga drikkingen.

 

Er så lei av å være den store stygge ulven som kritiserer/nekter henne det hun åpenbart prioriterer høyere enn oss, dvs alkohol.

 

Men de gangene vi er ute og spiser så sier jeg ifra at jeg aksepterer ikke mer enn et glass vin. At jeg ikke liker det, og at jeg vil at hun skal være sunn, leve lenge og ikke full rett og slett. Der og da har hun godtatt det og ventet med å drikke til hun kommer hjem/borte fra meg, men er ikke noe ok å bli satt i den rollen som hennes "barn". Å være formynder for sin egen mor. Og vet jo at det eneste jeg oppnår er å kritisere henne og at hun da drikker mer i sjul for meg i stedet for å iallfall være sosial slik at vi kan begrense inntaket litt.

 

Æsj. Hater, hater, hater alkohol. Hvis det hadde vært opp til meg hadde det ikke eksistert.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4a66f...390

Mamma var som din. "Moderne alkoholiker". Smart, klok, kreativ dame, tilsynelatende oppegående men alkoholiker.

Jeg prøvde å konfrontere henne flere ganger, ble bare møtt med fnys og forskrekkelse.

Da eldste her var et år ga jeg henne et ultimatum i et brev jeg skrev i kjærlig tone.

-hun får ikke liv å være sammen med barnet når hun drikker noe som helst. Alenetid med barnet er uaktuelt.-

Hun ble forbanna, men etter noen uker tok hun mot til seg og ville komme på besøk og snakke. Ikke hjemme hos oss sa jeg, vi dro på hotell og snakket nesten er døgn.

Jeg fortalte hvor mye jeg savner henne (dem moren min som ikke drakk) og hva det betø for meg at hun hadde ødelagt seg selv..

Mange tårer og mye styr, vondt, vondt, vondt..

Så kom det gode,- dama slutta å drikke på dagen. Det er 5 år siden nå, og hun har ikke rørt alkohol siden. Nå har vi to barn til, så hun har mye å tape hvis hun faller i igjen.

Men jeg krysset fingrene og er sjeleglad for at jeg torde stille ultimatumet.

Kan anbefales

Lykke til

 

Anonymous poster hash: ad42f...864

 

Så utrulig fantastisk at det fungerte for deg.

 

Men vet at det ikke vil fungere med min mor dessverre. Kanskje det ville fungert hvis jeg hadde flyttet inn og passet på henne døgnet rundt resten av livet hennes, men det er uaktuelt for meg. Har en egen familie der jeg er mamma, og kan ikke være det for henne. 

 

Men utrulig godt å høre at det fungerte for deg. Og hvem vet. Kanskje et mirakel kan skje? Men håper ikke på det. Tar bare en dag om gangen og prøver å skape gode minner med det vi har. Leve i nuet og ta hennes gode sider og huske de. For hun har virkelig masse av det. Er utrulig glad i henne. 

 

Anonymous poster hash: 4a66f...390