Får nesten angst mtp barnehage. 10 mnd.

[Anonym bruker]

Herlighet. Barnehagestart neste uke. Gutten har såvidt rukket å bli 10 mnd. Jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå med min skeptiske, mammadalt av en gutt.

 

Kan noen fortelle meg at det går bra med de minste også? Eller er det bare dommedagsprofetier ute å går når det gjelder tidlig oppstart.

 

Min største bekymring er at han kan jo ikke si et eneste ord. Ikke klarer han å spise så mye forskjellig mat selv heller. Kanskje litt skive, men da blir liksom alt pålegget klint ut over alt.

 

Blir han plassert i en sandkasse er jeg sikker på han kommer til å spise sand. Eller småstein, og ugress. Han vet jo ikke bedre. Kommer personalet til å følge med?

 

Det er jo ikke så mye en som ikke kan gå får til ute. Han kan jo ikke krype rundt på asfalt eller grus.

 

Kjenner jeg sitter med gru.

 

Anonymous poster hash: b6d69...6eb

[Anonym bruker]

Gutten vår er født i oktober og begynte i bhg da han var 10mnd. Han var (og er) en mammadalt, men også veldig trygg på fremmede. Han hadde akkurat lært å krabbe, og reise seg, men gikk ikke alene. Han begynte på en småbarnsavdeling med 12 barn og han var den yngste.

 

Det gikk kjempefint!

 

Han var den av de nye barna som fant seg fortest til rette og han elsker fremdeles barnehagen sin. Det kan være en blanding av så mangt (trygg unge, tilstedeværende voksne, rolig start, god barnehage osv), men det går an 😊

 

Angående om han kommer til å spise sand - ja, det gjør han. Og nettopp fordi han ikke vet bedre, må han få lære at det ikke er særlig godt. Barn skal og bør smake på alt, det er en del av det å lære. Ikke tenk på det.

 

Han blir heller ikke dumpet i sandkassen alene dersom det er oppegående ansatte der. De er der sammen med de minste, og hjelper og passer på, alt etter behov. De. minstw får mye mer bistand og har som regel en voksen "på seg" konstant. Ved oppstart vil barnet få en hovedkontaktperson som er den som har ja, hovedkontakten med barnet i oppstartsperioden. Det er lettest for bar et å knytte seg til en person og bli trygg på denne, for så å slippe flere innpå seg etterhvert.

 

Det går fint 😊 Det er verst for mor 😉

 

Anonymous poster hash: c6d9a...780

[Gjest cd0da]

Vår er også født i oktober og begynte i bhg da hun var 10 mnd. Gikk kjempe fint! Storkosa seg fra dag en, ble trygg på de voksne, var flere på avd. Som var mellom 10-12 mnd. Kunne ikke snakke, men det var ikke noe problem. Mat var heller ikke problem, ville hun ikke ha brød og eller varmmaten lagde de ansatte grøt som de matet henne med sand og Stein kommer han til å spise, men det gjør alle på småbarnsavd. Og så klart han kan krype på asfalt og grus klærne blir fortere slitt, men er ikke noe problem det. Min fikk også sitte å slappe av i vogna si og sove etter behov og måtte ikke følge alle de andre barna Omtrent og de voksne er like opptatt av de minste som de største Gikk kjempe fint og hun elsker fortsatt bhg etter 2 år

Endret 1. august 2014 av Plysh

[Anonym bruker]

Vår begynte i barnehage da hun var 9.5 måneder. Det gikk helt flott. :-) hun knyttet seg til personalet slik hun knytter seg til besteforeldre. :-)

 

Anonymous poster hash: ebea5...bc8

[Anonym bruker]

Så bra å få høre noen positive erfaringer. Har lest artikkel på artikkel om hvor negativt det er med Barnehagestart tidlig. Blir jo helt matt av det. Tynget av dårlig samvittighet. Hverken meg eller min mann har høy nok inntekt til å leve på bare én + kontantstøtten. Misunner de som kan det. Dere aner ikke hvor heldige dere er.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6d69...6eb

[Anonym bruker]

Åhh føler akkurat det samme som deg Mi blir 1 år den måneden hun starter, gruer meg noe helt enormt! Hun er en trygg, lykkelig jente i dag, er livredd for at det endrer seg. Redd for at hun kommer til å gråte masse, være redd og lei seg, at personalet mister henne i gulvet.. Ja stort sett alt! Har så dårlig samvittighet, føler jeg svikter totalt som mor.

 

Anonymous poster hash: 57aeb...9b7

[Anonym bruker]

I vår barnehage var de "store" barna (de på godt over året- 2 år) ute mye mer enn vår jente. De små var dermed inne sammen og var dermed på ei veldig lita gruppe en del timer til dagen. Det fungerte veldig bra. Etter tilvenningen (for meg :-)) hadde jeg ingen dårlige følelser for å levere henne fra meg.

 

Og da hun ble større over jul, sto hun ved ytterdøra vår om morgenen og ville til pedlederen. :-)

 

Er det en fin barnehage (og det er de aller fleste) så kommer det til å gå strålende!

 

For vår del var tilvenning i ny barnehage da hun var 18 mnd (vi flyttet) mye mye verre pga separasjonsangst. :-)

 

Anonymous poster hash: ebea5...bc8

[Anonym bruker]

Huff den følelsen du har nå er ikke noe god. Jeg har ikke erfaring selv med så små barn i barnehage, men vil tro det går kjempefint med din gutt når han begynner. De som er såpass små blir jo ekstra dullet med :-) hvertfall i mi jente sin barnehage. Både de voksne og de litt eldre barna steller og styrer for at de små skal ha det best mulig.

 

Lykke til:-)

 

Anonymous poster hash: bb170...8ef

[Anonym bruker]

forferdelig og sende en så liten i b.hagen. ingen unnskylding der, det handler om valg. min var 3 år og han skled rett inn,synes synd på så man har et valg uansett,man kan ikke skylde på økonomien hele tiden og at barna har det godt i b.hagen. småbarn under 3 år har det best med sine foreldre

Anonymous poster hash: 88175...dfa

[Gjest cd0da]

 

forferdelig og sende en så liten i b.hagen. ingen unnskylding der, det handler om valg. min var 3 år og han skled rett inn,synes synd på så man har et valg uansett,man kan ikke skylde på økonomien hele tiden og at barna har det godt i b.hagen. småbarn under 3 år har det best med sine foreldre

 

Anonymous poster hash: 88175...dfa

 

Vet du hva? Sånne svar er så ufattelig idiotiske! Det er ikke alltid et valg man har! Så du mener det er bedre at man mister hus og hjem fordi man skal holde ungen borte fra barnehagen i 2-3 år?? Ikke alle har råd til kun en inntekt + 6000 i kontantstøtte!

[Anonym bruker]

 

forferdelig og sende en så liten i b.hagen. ingen unnskylding der, det handler om valg. min var 3 år og han skled rett inn,synes synd på så man har et valg uansett,man kan ikke skylde på økonomien hele tiden og at barna har det godt i b.hagen. småbarn under 3 år har det best med sine foreldre

 

Anonymous poster hash: 88175...dfa

 

Stort sett er det mye tøffere for en 3 åring og begynne i barnehage enn for en 1 åring

 

Anonymous poster hash: de883...d4c

[Anonym bruker]

 

forferdelig og sende en så liten i b.hagen. ingen unnskylding der, det handler om valg. min var 3 år og han skled rett inn,synes synd på så man har et valg uansett,man kan ikke skylde på økonomien hele tiden og at barna har det godt i b.hagen. småbarn under 3 år har det best med sine foreldre

 

Anonymous poster hash: 88175...dfa

Hadde jeg eller min mann skulle gått hjemme så hadde vi gått konkurs. Vi har begge 18- 20000 utbetalt. Nok til å leve et normalt liv, med leilighet og barn og fortsatt ha råd til å dra på badeland eller kino en gang i mnd. Å tape 12000 i inntekt hver mnd i ett år ville mest sannsynlig satt oss på gata og vi hadde også det året vært nødt til å leve på vann, brød og buljong.

 

For folk med 2 stykker som har en inntekt som er litt lavere enn gjennomsnittet (begge med bachelorgrad og studielån) så er ikke kontantstøtte et reelt valg. Men jeg skulle ønske det var det. Det er ingenting jeg heller vil enn å være hjemme med barnet ett ekstra år, eventuelt latt far være hjemme med barnet. Men det lar seg bare ikke gjøre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b6d69...6eb

[NettoppJa]

Mitt beste råd til deg er å ikke vise at du er utrygg på barnehagen ovenfor sønnen din. Hold deg i bakgrunnen og la de som jobber der (primærkontakt) ta styringen på tilvenningen. Trekk deg litt unna når gutten viser interesse for leker eller andre barn. La han komme til deg når han ønsker det, men oppfordre til å gå ut på gulvet igjen. Etterhvert vil den ansatte ta over den rollen.

 

Angående mat, så er det jo fint om dere øver på brødbiter med leverpostei. Vi sendte med mosede middagsrester en god stund siden hun var mer glad i det. Ellers er mitt inntrykk at de hjelper de små mye med spising og drikking inntil de klarer det selv. 

 

Sand, steiner og ugress må bare smakes på, sånn er det. De finner fort ut at det ikke er så godt.

 

Jenta vår er født i september og begynte i barnehage i starten av august året etter (10,5 mnd). Hun stortrivdes fra dag 1 og selvfølgelig hadde vi dager hvor det ikke var like stas, men stort sett var hun veldig glad for å se de ansatte og de andre barna i barnehagen. Jeg begynte ikke å jobbe fullt før uti oktober og hadde henne i barnehagen 4-5 timer om dagen + fridager innimellom. Så hvis du kan, ha korte dager i starten og ta gradvis tilvenning til fulle dager.

 

Lykke til, det kommer til å gå kjempefint!

[Anonym bruker]

Mitt beste råd til deg er å ikke vise at du er utrygg på barnehagen ovenfor sønnen din. Hold deg i bakgrunnen og la de som jobber der (primærkontakt) ta styringen på tilvenningen. Trekk deg litt unna når gutten viser interesse for leker eller andre barn. La han komme til deg når han ønsker det, men oppfordre til å gå ut på gulvet igjen. Etterhvert vil den ansatte ta over den rollen.

 

Angående mat, så er det jo fint om dere øver på brødbiter med leverpostei. Vi sendte med mosede middagsrester en god stund siden hun var mer glad i det. Ellers er mitt inntrykk at de hjelper de små mye med spising og drikking inntil de klarer det selv. 

 

Sand, steiner og ugress må bare smakes på, sånn er det. De finner fort ut at det ikke er så godt.

 

Jenta vår er født i september og begynte i barnehage i starten av august året etter (10,5 mnd). Hun stortrivdes fra dag 1 og selvfølgelig hadde vi dager hvor det ikke var like stas, men stort sett var hun veldig glad for å se de ansatte og de andre barna i barnehagen. Jeg begynte ikke å jobbe fullt før uti oktober og hadde henne i barnehagen 4-5 timer om dagen + fridager innimellom. Så hvis du kan, ha korte dager i starten og ta gradvis tilvenning til fulle dager.

 

Lykke til, det kommer til å gå kjempefint!

 

Takk for svar. Min mann har mulighet til å levere klokken 10 så det blir ikke mer enn 6 timer (ikke bare bare det heller). Han spiser brød men kliner pålegget utover alt. Det er best å gi hele skiver og ikke små biter ettersom han ikke får til å putte små biter i munnen selv. Men en hel skive kan han gnage på til den går i oppløsning. (ingen tenner ennå).

 

hi

 

Anonymous poster hash: b6d69...6eb

[Anonym bruker]

Datteren min som er oktoberbarn begynte i barnehage da hun var 10 måneder og for henne var det veldig riktig å begynne i barnehage så tidlig. Hun ligger langt fremme i utvikling, er sosial og veldig selvstendig.

Hun har hatt enormt mye igjen for å ha begynt å tidlig, oppstarten gikk lett og alt har gått på skinner. 

Naboen vår har en datter som ikke er klar nå i en alder av 10 måneder, det er også lett å merke for meg, så dette er veldig individuelt.

 

Anonymous poster hash: 498e7...43d

[Anonym bruker]

I barnehagen til datteren min blir de minste tatt veldig godt vare på av de store barna og de voksne:) og de er også de som virker tryggest+løper inn når de kommer. Det kommer til å gå kjempebra:)

Jeg tror forresten ikke barn har godt av å være for lenge hjemme. De trenger sosialisering. Det ideelle hadde vært kortere dager,men det er ikke alltid så lett økonomisk.

Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 43782...f44

[Septembermirakel❤️]

Samme her HI!

 

Mini begynner om kort tid i bhg og jeg gruer meg skikkelig! hun er 10,5 mnd når hun starter....

 

Tror det blir værre for meg enn for henne, men satser på at det går kjempefint❤️

[Anonym bruker]

 

forferdelig og sende en så liten i b.hagen. ingen unnskylding der, det handler om valg. min var 3 år og han skled rett inn,synes synd på så man har et valg uansett,man kan ikke skylde på økonomien hele tiden og at barna har det godt i b.hagen. småbarn under 3 år har det best med sine foreldre

 

Anonymous poster hash: 88175...dfa

Overbeskyttende med egne barn og en generell hurpe ellers.

Du og dine må være de mest populære i gata der du bor.

God bedring du fryktelige menneske.

 

Anonymous poster hash: 3d505...561

[Anonym bruker]

Yngste begynte også i bhg da hun var 10 mnd. Og hun gikk ikke før hun var 17 mnd... Det gikk helt supert! Det var alltid et fang til henne, hun var mindre ute enn 2-åringene om vinteren og de passet ekstra godt på at hun ikke ble kald. Hun stortrivdes fra dag 1.

 

Å spise sand er ikke farlig og de passer ekstra godt på de minste. De er jo så søte at de får en ekstra kos bare av den grunn ;-)

 

Slapp av, det kommer til å gå helt fint - det er mye verre for deg enn for barnet ;-)

 

Anonymous poster hash: 3b211...0ca

[Gjest MMJ]

Hi, jeg skjønner du har mange tanker om dette. Det gjelder jo det kjæreste du har, ditt barn <3 
Så bra din mann kan levere i 10 tiden. 6 timer går fort for ditt barn! Litt lek, spising, lek, soving, henting Dagene kommer til å fly avsted! 


Klart det er en overgang, men som noen sier: prøv å legg din usikkerhet og nervøsitet langt bort når du skal hente og levere i barnehagen - for det oppfatter barna utrolig godt! "Lek" glad og selvsikker - så tar du en telefon eller to den første tiden! 



Lykke til!!!!

[Anonym bruker]

For ett år siden hadde jeg det nøyaktig som deg...! Minstemann var drøye 10 mnd da han begynte i barnehagen i fjor. Han var barnehagegutt fra dag 1. Stortrivdes!!! Ikke EN ENESTE gang har det vært gråt og sutring ved levering. Fantastisk barnehage og like fantastisk personale

 

Først nå, etter han har hatt sommerferie noen uker, har han protestert litt og felt noen tårer ved levering... Regner med separasjonsangsten viser seg...(?) Han er derimot strålende fornøyd ved henting og vil ikke hjem...noe jeg tar som et godt tegn...

 

Anonymous poster hash: c5237...c54

[Anonym bruker]

Jeg leste nettopp en forskningsrapport om tidlig barnehagestart og konklusjonen var at det hverken var positivt eller negativt. De som hadde vært hjemme hadde heller ikke dårligere sosiale ferdgheter senere:)

 

Anonymous poster hash: 2f5c6...424

[Anonym bruker]

Kjære Hi,

dette går så bra som du legger det opp til, og det kommer til å gå helt fint skal du se. Jeg var selv veldig urolig med dårlig magefølelse når første skulle begynne. Hun var da 10,5 mnd gammel. Jeg leste meg opp, spurte rundt og var veldig opptatt hvordan det skulle gå. Innkjøringen var tung, med mye gråt (både barnet og meg.) og nå tror jeg at mye, kanskje hele grunnen var meg. Barn fanger opp sinnstemniner veldig fort, og jeg er bombesikker på at om jeg hadde vært trygg på at dette går bra, så hadde alt vært mye lettere.

 

for nå med nr 2, som startet når hun var 13 mnd var jeg rolig som skjæra på tunet. Forberedt på starten, men allikevel veldig positivt innstilt. Brukte bedre tid på innkjøring og hadde det fint med meg selv. Innkjøringen gikk som en lek!

 

selvsagt er det forskjellige hensyn i forhold til personlighet og slikt, men jeg mener at dette hysteriet noen har mot andre som velger (eller ikke har noe valg) barnehagestart gjør at foreldrene stresser seg unødvendig opp og overfører dette til barna.

 

og det heter faktisk 0-3års med grunn. Så kjære HI, prøv å slappe av med dette, vær trygg på at dette får bra. Og som jeg har sett i disse årene med barn i barnehagen, så er det de aller minste som får mest omsorg og selvsagt hjelp, fra både de andre barna og voksne.

 

lykke til!

 

Anonymous poster hash: e3a28...6e1

[Anonym bruker]

Gutten vår er født i oktober og begynte i bhg da han var 10mnd. Han var (og er) en mammadalt, men også veldig trygg på fremmede. Han hadde akkurat lært å krabbe, og reise seg, men gikk ikke alene. Han begynte på en småbarnsavdeling med 12 barn og han var den yngste.

Det gikk kjempefint!

Han var den av de nye barna som fant seg fortest til rette og han elsker fremdeles barnehagen sin. Det kan være en blanding av så mangt (trygg unge, tilstedeværende voksne, rolig start, god barnehage osv), men det går an

Angående om han kommer til å spise sand - ja, det gjør han. Og nettopp fordi han ikke vet bedre, må han få lære at det ikke er særlig godt. Barn skal og bør smake på alt, det er en del av det å lære. Ikke tenk på det.

Han blir heller ikke dumpet i sandkassen alene dersom det er oppegående ansatte der. De er der sammen med de minste, og hjelper og passer på, alt etter behov. De. minstw får mye mer bistand og har som regel en voksen "på seg" konstant. Ved oppstart vil barnet få en hovedkontaktperson som er den som har ja, hovedkontakten med barnet i oppstartsperioden. Det er lettest for bar et å knytte seg til en person og bli trygg på denne, for så å slippe flere innpå seg etterhvert.

Det går fint Det er verst for mor Anonymous poster hash: c6d9a...780

Fullstendig uenig, man skal ikke la barna smake på og spise på alt.. Skjønner du ikke at det er farlig? Stein, giftige blomster, hundebæsj, padder, veps.

 

Anonymous poster hash: b0437...729

[Anonym bruker]

 

Gutten vår er født i oktober og begynte i bhg da han var 10mnd. Han var (og er) en mammadalt, men også veldig trygg på fremmede. Han hadde akkurat lært å krabbe, og reise seg, men gikk ikke alene. Han begynte på en småbarnsavdeling med 12 barn og han var den yngste.

Det gikk kjempefint!

Han var den av de nye barna som fant seg fortest til rette og han elsker fremdeles barnehagen sin. Det kan være en blanding av så mangt (trygg unge, tilstedeværende voksne, rolig start, god barnehage osv), men det går an

Angående om han kommer til å spise sand - ja, det gjør han. Og nettopp fordi han ikke vet bedre, må han få lære at det ikke er særlig godt. Barn skal og bør smake på alt, det er en del av det å lære. Ikke tenk på det.

Han blir heller ikke dumpet i sandkassen alene dersom det er oppegående ansatte der. De er der sammen med de minste, og hjelper og passer på, alt etter behov. De. minstw får mye mer bistand og har som regel en voksen "på seg" konstant. Ved oppstart vil barnet få en hovedkontaktperson som er den som har ja, hovedkontakten med barnet i oppstartsperioden. Det er lettest for bar et å knytte seg til en person og bli trygg på denne, for så å slippe flere innpå seg etterhvert.

Det går fint Det er verst for mor Anonymous poster hash: c6d9a...780

Fullstendig uenig, man skal ikke la barna smake på og spise på alt.. Skjønner du ikke at det er farlig? Stein, giftige blomster, hundebæsj, padder, veps.

 

Anonymous poster hash: b0437...729

 

Slike ting er ikke normalt i barnehagen vår, det er hundeforbud, kun gress og slett ingen padder. Ser selvsagt en veps eller to i løpet av sommeren, men hallo. 

 

Anonymous poster hash: faef9...638