Er jeg egoistisk hvis jeg stopper på ett barn?

[Anonym bruker]

Vi har det så fint nå og vi er frie til å gjøre det meste nå som datter er blitt over 2 år! God økonomi osv. Kan reise ofte. Jeg liker dette og tanken på et barn til er ikke lystbetont! Er det feil av meg?

 

Anonymous poster hash: 4d2f1...ff7

[Honningmelon]

Med min erfaring som enebarn, så mener jeg det er egoistisk.

[Popelko]

Dette er jo opp til hver enkelt. Mange vil kanskje tenke at det er egoistisk, og du vil sikkert få mange spm om du ikke snart skal ha en til. Men nei, du er ikke egoistisk. Man skal ikke sette barn til verden som man ikke ønsker..

[Anonym bruker]

Som enebarn selv, så ja, veldig egoistisk!

Anonymous poster hash: 2f088...de7

[Anonym bruker]

Med min erfaring som enebarn, så mener jeg det er egoistisk.

Hva er din erfaring?

 

Anonymous poster hash: 4d2f1...ff7

[Anonym bruker]

Generelt er det nok mer glede i et søsken enn å leve livet som enebarn, men her finnes det ingen fasit.
Gjør det som er rett for dere. 

Anonymous poster hash: 4a31b...be2

[Anonym bruker]

Her blir lille gullet på 2 år og dessverre enebarn. Men med et ekteskap som hangler, blir det ikke flere barn her. (Har sååååå vondt samvittighet for at han blir enebarn, og tenker på det daglig)

 

Anonymous poster hash: 0bf4a...38d

[Honningmelon]

 

Med min erfaring som enebarn, så mener jeg det er egoistisk.

Hva er din erfaring?Anonymous poster hash: 4d2f1...ff7

Stort savn etter søsken i oppveksten. Savner søsken den dag i dag. Jeg har sett hvor mye glede mine venner har hatt av sine søsken i barndommen og hvor godt forhold de har i dag. Søsken er også gull verdt når foreldre blir gamle og syke og etter hvert blir borte. Nå er det jo ikke gitt at alle får et godt forhold, men veldig mange har det, og det er je misunnelig på. Jeg ser det også på mine egne barn (har tre stk), at det er stor glede i å være fler. Så for min del var det uaktuelt å få bare ett barn så lenge ting var lagt til rette for å få flere barn.

[Anonym bruker]

Jeg har tre søsken.

 

Hadde lite med hverandre som barn og som voksne prater vi ikke med hverandre.

 

Min mann er enebarn og har aldri savnet søsken.

 

Jeg kunne fint klart meg uten mine

 

Så vi skal kun ha vårt ene barn og det som passer oss best. Du er ikke egoistisk

 

Anonymous poster hash: 6a12f...724

[Anonym bruker]

Barnet ditt er jo bare to år.. 5 år imellom mine to, og jeg var skeptisk i starten hvordan det skulle bli å være tobarnsmor. Tenker de vil ha glede av hverandre selv om det er aldersforskjell mellom dem. Men man gjør som man vil og bør ikke ha x antall barn kun fordi folk mener det er det riktige.

 

Anonymous poster hash: 5f423...17c

[Anonym bruker]

Med den gleden og tryggheten jeg har med å ha en bror, den gleden våre har når det kommer til hverandre og den sorgen de enebarna jeg vet om snakker om så ja da syns jeg det er egoistisk å få bare en.

 

MEN dersom det er som med et venne par av meg så er det ikke egoistisk. Hun ble anbefalt å ta bort barnet hun har fordi det var en stor risiko for at hun kom til å dø. Det gikk bra, men de tør ikke få flere med tanke barnet de har. De vil ikke hun skal bli uten mamman sin.

 

Anonymous poster hash: b5cec...b20

[Ladybird2014]

Jeg er enebarn og må ta meg av syke foreldre. Det hadde vært lettere om vi var flere om akkurat det, særlig siden jeg har små barn og full jobb.

[AnTiLoPeSvIn]

Ja det synes jeg. Er også enebarn. Drømmen er å dra hjem i jula med alle søsken, nevøer og nieser rundt bordet :/

[Anonym bruker]

Det er ikke gitt at man har glede av søsken. Mange er uvenner eller er så forskjellige at man ikke har glede av hverandre. Jeg har selv søsken, men vi er veldig forskjellige og unngår hverandre så langt som mulig.

Anonymous poster hash: 800d7...795

[Anonym bruker]

Vi har det så fint nå og vi er frie til å gjøre det meste nå som datter er blitt over 2 år! God økonomi osv. Kan reise ofte. Jeg liker dette og tanken på et barn til er ikke lystbetont! Er det feil av meg?

 

Anonymous poster hash: 4d2f1...ff7

Nei, så klart ikke! Du skal jo faktisk ta hånd om et barn til, og da skal du ha lyst til det. Kos deg med det du har med god samvittighet. Kanskje endrer det seg og kanskje ikke. Det er opp til dere som foreldre.

 

Anonymous poster hash: fa495...64b

[Anonym bruker]

Er også ene barn, og skjønner ikke helt hva dere andre snakker om.

Jeg har alltid hatt foreldre som har stilt opp 110% for meg, alltid vært der, og alltid hatt tid til meg.

I oppveksten reiste vi på masse spennende steder, og vi reiste ofte. Dette var ting mine venner bare kunne drømme om .

 

Så nei, du er ikke egoistisk

 

Anonymous poster hash: 79b91...a22

[Anonym bruker]

Jeg stopper med en. Nå er riktig nok ikke min enebarn, han har halvsøsken, men yngste er 12 år eldre, så de er ganske fjerne sånn sett. Årsaken til at jeg stopper på en er nok egoistisk ja, men tar rett og slett ikke sjansen på et sv.skap til. Vi holdt på å stryke med begge to og selvom det er liten sjans for at det skal skje igjen, satt det rett og slett litt for mye støkk i meg.

 

Anonymous poster hash: 4bc46...95f

[Anonym bruker]

veldig egoistisk. Jeg er enebarn Har ønsket meg et søsken i alle de år. 

Anonymous poster hash: b5445...47d

[Gjest Julia1984]

Ja

[Anonym bruker]

Hva? Nei, det er det jo deg som bestemmer :-) du får de barna du føler du har kapasitet og lyst til å ta vare på.

 

Anonymous poster hash: 61bc3...516

[Anonym bruker]

Du kan jo se an et par år til før du/dere bestemmer dere?

 

Ellers syns jeg det må være opp til dere! Er veldig fint med søsken, og rørende å se hvor mye glede de har av hverandre. Men er helt sikker på at det går fint uten også :-)

 

Anonymous poster hash: d40bf...c8e

[Anonym bruker]

Jeg tror det går mye på at jeg er redd for å få mindre tid og ressurser til mitt første barn.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4d2f1...ff7

[Blomstogbier]

Nei, absolutt ikke! Man velger det livet man føler man ønsker å leve, og ingen (verken dibbere eller "vanlige folk") skal komme med pekefinger'n og fortelle dere hva som er rett. Du trenger ikke å lure på om ditt valg er riktig, du vet best hva hjertet og hjernen forteller deg

 

Argumentet om at enebarn har det så vondt fordi de ikke har søsken holder ikke vann; det er mange som har søsken (til og med mange søsken) som ikke liker søsknene sine og som ikke kommer overens med søsknene sine. Det er veldig mange søsken som krangler og er uvenner, å få tre barn "fordi barna skal ha søsken" er ikke ensbetydende med at man er lite egoistisk, fornuftig, en god mor og at søsknene vil godta hverandre og bli venner.

 

For å si det sånn så kan flere søsken bli flere å krangle med/hate. Akkurat som søsken kan bety flere venner.

Livet gir nesten ingen garantier, og det å bare følge hjertet sitt er noe av det viktigste man gjør.

[Anonym bruker]

Tja.. Jeg er enebarn og har alltid savnet søsken. Moren min er singel og ekstremt needy, og har sagt til meg at om jeg kutter kontakten i fremtiden vil hun sporenstreks ta livet av seg, for jeg er "alt hun har". Det er veldig tungt for et barn.

 

Mannen min har kun ett søsken (en søster), som dessverre er veldig vanskelig å ha med å gjøre. Som liten var jeg masse hos tanter og onkler, og synes det er veldig sårt at mine barn ikke får noen tanter eller onkler.

 

Jeg kommer til å få minst to barn hvis jeg kan (venter første nå), og helst tre.

 

Anonymous poster hash: 19213...0c3

[Anonym bruker]

Det der har jeg også tenkt,men jeg er da alene med min datter... Å bf har ikke mye kontakt kanskje en gang i halvåret(hun er snart 2år)... Jeg tenker det at det hadde vært kjempe kos med søsken,har tre selv... Men jeg vil ha god råd,gi henne muligheten til å oppleve ting osv... jeg hadde en kjempe god barndom,men med fire unger så var det begrenset for hva mine foreldre hadde råd til av opplevelser(reiser,klær og leker).. Mener det viktigste skal være at du faktisk skal greie å ta vare på barnet

Anonymous poster hash: 92bbd...2f3