Trur du dette er tilfeldig?

[Anonym bruker]

Min venninne har vært streng med rutinene til babyen fra dag en. Han ble lagt i sengen sin klokken 19, uansett om han var trøtt eller ikke. Der lå han alene til han sovnet. Han kunne ligge i en time alene på er mørkt rom. Barnet er nå snart to og sliter med å sovne og gråter/klager i en times tid før han sovner. Jeg har to barn og har hatt de våkne sammen med oss i stua til de var klare for å legge seg tidligere. Da lå jeg sammen med de til de sovnet og de sovnet fortere for hver dag uten å klage. Nå er minste tre og vi har aldri hatt noe tøys med legging, selv om jeg ikke ligger inne hos de til de sovner lenger. Er dette tilfeldig?

 

Anonymous poster hash: ebd0f...e0e

[Anonym bruker]

Har gjort det samme som deg. Han er 4 nå og roper kanskje to ganger at han er tørst eller må tisse. Sovner innen 5 minutter

Anonymous poster hash: 9ea20...5e0

[Anonym bruker]

Gjorde det samme som venninna di, 4 og har aldri, bank i bordet, vært et problem å legge.

 

Anonymous poster hash: 96dc3...923

[Anonym bruker]

Jeg tror det er tilfeldig. Unger tester grenser i perioder, har nok ingenting med leggemetoden hennes.

Anonymous poster hash: f3905...fbf

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det samme som deg, og har hatt MYE styr med legging, så ja, jeg tror det er tilfeldig.

Anonymous poster hash: 6273a...c3d

[mamma_til_gutt]

Min kompis har gjort som deg og har nå en 7-åring som ikle sovner uten mamma/pappa i senga. Utrolig slitsomt. Jeg har gjort noe annet enn dere begge og har en unge som det bare er å legge, så sover han 12-13 timer. Enten klokken er 17 eller 22. Null problemer.

 

Jeg tror altså det er tilfeldig.

[Anonym bruker]

Jada, vi har alle skjønt at du vil fremstå som mye flinkere og bedre mor enn venninna di og alle andre som ikke samsover med barna. Gratulerer med det.

Anonymous poster hash: 194f6...f3e

[Anonym bruker]

Jeg er også en sånn mor som har vært streng på soverutiner. Jeg la han i sengen kl 7 fra dag 1, sang for han og sa godnatt.

Jeg var alltid selvfølgelig i nærheten og hvis han skrek så beroliget jeg ham.

Slik har det vært i over 3 år nå. Tannpuss, lese eventyr, synge og sove.

Det er aldri noe problem med legging.

 

Min beste venninne sitter på rommet til barna som er 6 og 4 frem til de sover, det er en drakamp hver kveld for de er avhengige av at mor er der.

Hun gjorde ellers mye som deg og hun er heldig hvis hun får 30 min for seg selv på kvelden.

 

Barn er forskjellige, og mødrene også.

Jeg vet ikke hvilke rutiner din venninne har, hvis hun for eks ikke leser og synger eller generelt gjør leggingen til noe hyggelig, så vil det være vanskeligere

 

Anonymous poster hash: 28f4c...ecc

[Honningmelon]

Jeg har vært streng med legge og soverutiner. Ikke fra dag en, men fra rundt to mnd når de begynte å bli trøtte til samme tid. De har ligget våkne en stund og har latt de ligge så lenge de ikke har skreket. De har vært flinke til å finne søvnen selv, og har tre barn som aldri har tullet med legging eller soving.

[Elsker livet]

Jeg tror nok det vil variere. Her har det gjerne gått i perioder. Har hatt  relativt urolige babyer som ikke har sovet særlig mye. Kunne bare gi opp å legge de tidlig det første halvåret. Den ene hadde kolikk og var våken hele kvelden/natta og sov av og på korte blunder på dagtid.

Men når de har vært 8-10 mnd. har vi blitt strenge og i løpet av noen kvelder har det blitt bedre og bedre. Nå legger de seg stort sett pent hver kveld, men i perioder er det noe roping og da er det bare å hente frem strengheten igjen.

[Anonym bruker]

Vi har hatt MYE styr med innsovning. Nektet å sovne, kunne skrike i timevis. Vi prøvde ALT, og til slutt ble alt mye verre om hun så oss, så vi måtte la henne gråte (siste vi prøvde ut, da ingenting annet funket, etter samråd med lege og HS). Det tok to uker, så var hun en drøm å legge. Nå er hun to, og sovner kjempefint, alene. Trenger ikke synge, ikke lese, og hun får ikke sove om vi er der inne med henne. Bare legger henne i sengen etter å ha nusset henne, sagt god natt og fortalt hvor glade vi er i henne. Så sovner hun innen tre kvarter - kanskje turnende, kanskje bablende, syngende, øver på ord hun har hørt i løpet av dagen, men ikke urolig eller noen form for gråt. 

Etter hun begynte å sovne bra, har det selvfølgelig vært dager som har vært vanskelige innimellom. Da har vi gjort som vi EGENTLIG ønsket å gjøre hele veien - gått inn til henne, trøstet, sunget, og holdt hånden hennes til hun ble rolig. Da har det vært noe som har plaget. Tenner, marerittt, sykdom, eller bare behov for tilstedeværelse og kontakt, trygghet. 

Så, hva er konklusjonen her? Vi har vært gjennom både og, med samme barn. 

Anonymous poster hash: 0bcc4...227

[Anonym bruker]

Det er nok tilfeldig. For å ha sagt det så er jeg ikke helt enig med noen av dere heller (aner meg at du fisker etter bekreftelser på at du har valgt den "riktige" metoden...?)

Jeg har tre barn. Fram til ca 3 mnd, når de har kommet inn i en tydelig rytme ang måltider og soving, har alle tre vært i stua sammen med meg. De har ligget i vogga der, og så har vi lagt oss for natta begge to etter siste stell og mating. Barna har sovet i egen seng på foreldrerommet fra dag 1.

Etter at de har sluttet med nattmåltider har de sovet på eget rom, alene eller sammen med søsken.

Leggerutiner har vært: mat, stell/tannpuss, sang på sengekanten (etter hvert lesing) og god natt. De har funnet søvnen fint selv, og stort sett sovnet ganske raskt.

De to eldste har begge hatt perioder ved 4-5-års alder der de har drømt iog tidvis vært redde for å legge seg. I disse periodene har jeg måttet være i rommet til de har sovnet. Ser ikke poenget med å venne dem til det fra starten, men ser heller ikke poenget med å tvinge livredde barn til å være alene "bare for å gjøre det". Ingen barn er like, heller ikke hva behov angår.

Jeg har trygge barn som sover godt, og det var det jeg ville ha :-)

Anonymous poster hash: 83133...838

[Hønemor30]

Gjorde som din venninne og han har vært en drøm å legge. Nå er han stor da, så nå legger han seg selv

[Jippipippi]

Tre barn som har blitt lagt i egen seng fra dag en. Når de var tre mnd måtte de sovne aleine(selvfølgelig trøtt og mett). To kvelder med skriking og leggingen går som en lek. Det er NULL grining ved legging og har aldri vært det. De har faktisk spurt om å få legge seg i perioder De er nå 9,7 og 2. Vi er mye aleine med de, så takk og lov!

 

Har en venninne som gjorde det samme som deg og hennes unger er et mareritt å legge(ca samme alder som mine).