Angående å legge merke til andre

[Anonym bruker]

Ser stadig vekk kommentarer som: "Jeg er opptatt med mitt, så jeg legger ikke merke til hva andre gjør", eller "Jeg har mer enn nok med å passe på barna mine, så jeg legger ikke merke til hvordan de rundt meg ser ut", "Jeg pleier ikke å stirre på andre, så jeg legger ikke merke til hvordan de ser ut" osv, i tråder der f.eks. overvekt, utseende, barneoppdragelse, eller egentlig hva som helst ellers som vises/gjøres offentlig.

 

Alle disse type kommentarene forundrer meg veldig. Som mamma til fire tette barn vet jeg alt om å ha litt mer enn nok med mitt og mine når jeg er alene med dem på f.eks. strand, i butikker osv, men jeg er likevel verken blitt blind eller døv av å ha blitt mamma. På en strand, f.eks., så har jeg (nesten) hele tiden de yngste barna innenfor synsradiusen min, men jeg nistirrer ikke på dem med tunnellblikk heller. Når blikket mitt svieper over standkanten og ut i vannet for å kikke litt etter de eldste barna, jeg snur meg etter høye/uventet lyder osv, så ser jeg jo/legger merke til at jeg er en del av en større verden som bl.a. omfatter mange andre mennesker. Og i de sekundene hvor blikket mitt streifer fordi f.eks. familien ved siden av meg, så registrer jeg ganske mye om dem: Hårfarge, kroppsfasong, antall barn, hvordan de har campet seg til, hva de ev. spiser dersom de spiser akkurat når jeg lar blikket mitt passere dem osv. Det er ikke snakk om stirring, det er ikke snakk om å betrakte, det er snakk om å automatisk registrere omgivelsene. Er ikke dette normalt da? For vis ikke det er normalt, og at noen virkelig ikke er i stand til å registrere omgivelsene rundt når de er fokusert på en oppgave, så er det ganske mange av brukerne her inne som f.eks. ikke burde kjøre bil

Anonymous poster hash: fec66...79d

[Anonym bruker]

Du er normal

 

Anonymous poster hash: b880d...f81

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige. Noen legger ikke merke til en dritt, dvs de husker det ikke etterpå. Det behøver ikke bety at de ikke er i stand til å reagere kjapt i trafikken hvis det trengs. Kommer helt an på hva hjernen oppfatter som viktig og ikke.

Anonymous poster hash: 4d69b...8ab

[*Miss Marple*]

Jeg er helt enig med deg 😄noen virker til p leve veldig i sin lille boble. Men jeg tror ikke helt på dem da. Det er ganske umulig å ikke legge merke til f.eks kroppsfasongen til de som ligger ved siden av deg på stranden. Det betyr ikke at man glor eller dømmer, men man registrere at de er tykke/tynne osv.

 

Det er også ganske vanlig å merke seg at naboen aldri er ute når det er sol uten at man camper bak gardina for å få det med seg.

 

En politi sa engang at om du ikke kunne beskrive en ting du hadde bitt deg merke i på vei til jobb var du en dårlig observant og ganske ubrukelig som vitne.

[Anonym bruker]

 

Folk er forskjellige. Noen legger ikke merke til en dritt, dvs de husker det ikke etterpå. Det behøver ikke bety at de ikke er i stand til å reagere kjapt i trafikken hvis det trengs. Kommer helt an på hva hjernen oppfatter som viktig og ikke.

 

Anonymous poster hash: 4d69b...8ab

 

Det siste jeg skrev var med blunkefjs for å sette ting litt på spissen

 

HI

 

Anonymous poster hash: fec66...79d

[Anonym bruker]

Jorda, det er normalt å legge merke til ting rundt seg, det som er unormalt er å legge seg opp i ting rundt seg. Å bitche om folk man har sett på stranda, kjøpesenteret og på en parkeringsplass her inne, fordi de ser ut som de gjør, spiser det de spiser osv er unødvendig. Så kommer det selvsagt an på hvordan man skriver og hva slags poeng msn vil fram til. Er ikke svart/hvitt

 

Anonymous poster hash: 1885f...f74

[Anonym bruker]

Tenkt det samme.

Nok et fenomen her inne "nei vet du meg hva, jeg sitter da ikke og stirrer på folk" vet ikke om det er en del av, jeg er perfekt jeg...

Kniiiis. Jeg innrømmer at jeg noen ganger stopper vandring av blikket og GLOR skikkelig altså.

 

Anonymous poster hash: caaa4...894

[Anonym bruker]

Jeg er uenig med deg. Jo, jeg ser folk, men jeg husker i ettertid sjelden utseendet deres. Jeg har en slags feilkobling tror jeg, men i så fall synes jeg den er hyggelig. Jeg husker smilet, glimt i øynene, måten de gestikulerer på, fine farger på klær eller hår, stemmen, ting de ofte sier. Når jeg blir kjent med folk slutter jeg helt å se "stygge" ting på dem. Alle har noe pent ved seg, synes jeg.

 

Ei venninne av meg var helt motsatt: Hun så bare folks feil og skavanker, hengte seg opp i det, kritiserte bak folks rygg og fant bare mer og mer feil. Utrolig slitsomt. Jeg ble trist av det til slutt, vi gled i fra hverandre.

 

Jeg bryr meg NULL om mote, klesmerker, make-up og hårfrisyrer. Akkurat som mange menn ser jeg ikke slikt hvis jeg ikke går inn for det. Når jeg skal kjøpe klær gjør jeg for eksempel litt rask research først slik at jeg har en noenlunde oppdatert garderobe. Ellers bryr jeg meg ikke. Blir i blant overrasket når jeg leser damebøker hvor forfatteren tydeligvis mener at man beskriver folks personlighet ved å beskrive klærne og utseendet deres? Så utrolig overfladisk.

 

Jeg har en del sære hobbyer og litt sær jobb, faglig sett, og når det gjelder slike ting er jeg langt over snittet oppmerksom. Gjelder tekniske ting som mange jenter ikke vet eksisterer engang.

Anonymous poster hash: 33658...01a

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste mennesker legger merke til ting. "Du er tjukk", "han har langt hår", "de ser ut som fjortiser", "oi, det var en skitten skjorte", "gurimalla, det barnet er jammen aktivt" og så videre. Men jeg tror vi er veldig forskjellige når det kommer til hva vi tenker etterpå! For noen så går tankene videre til neste tanke i samme duren, mens hos noen stopper tankerekken opp, og man begynner å tenke videre på den samme tanken: "gurimalla, det barnet er jammen aktivt, foreldrene er sikkert late/slitne/fraværende/alkoholikere" og så videre. Man trekker en del slutninger ut i fra sitt eget ståsted. Jeg tror dette er en tenkemåte som er ganske automatisert, så det er nok vanskelig å slutte med det. Synd, for jeg tror at mange mennesker som trekker slutninger kun ut i fra hva de sanser og deretter ut i fra sitt ståsted, har et ganske trangt syn på verden...

 

Anonymous poster hash: bf1a8...213

[Miamimom]

Enig med deg HI.

Jeg har aldri skjønt de som sier de ikke legger merke til hva andre gjør/ går kledd i osv. Jeg har jo øyne i hodet, så så lenge de ser deres vei, registrerer jeg jo utseendet og adferden til andre mennesker. Det er ikke dermed sagt at jeg bare tenker negativt om det jeg ser, ei heller at jeg kritiserer det.

[☆☆☆]

Jeg er helt enig med deg 😄noen virker til p leve veldig i sin lille boble. Men jeg tror ikke helt på dem da. Det er ganske umulig å ikke legge merke til f.eks kroppsfasongen til de som ligger ved siden av deg på stranden. Det betyr ikke at man glor eller dømmer, men man registrere at de er tykke/tynne osv.

 

Det er også ganske vanlig å merke seg at naboen aldri er ute når det er sol uten at man camper bak gardina for å få det med seg.

 

En politi sa engang at om du ikke kunne beskrive en ting du hadde bitt deg merke i på vei til jobb var du en dårlig observant og ganske ubrukelig som vitne.

At eg er ubrukelig som vitne er forsåvidt ikkje overraskande. Det skjer stadig at mannen seier vi passerte kvarandre på vegen. Eg har passert ein bil, veit ikkje noko meir spesifikt enn det

 

Er også småpinlig når kollegaer har vore til frisøren og det ved vaktskifte blir kommentert at ho er fin på håret. Vi har arbeida saman heile dagen utan at eg har sett det.

Endret 30. juli 2014 av ★

[CaptainHindsight]

Jeg legger merke til alle, men jeg dømmer ingen.

Har ei venninne som alltid skal kommentere om folk har strekkmerker, appelsinhud, er tykke, tynne, hva som helst, og jeg syns det er slitsomt og litt trist.

Vitner om dårlig selvtillit, om jeg skal være litt dømmende selv

[Gjest Antarctica]

Jeg SER de tingene du ser, HI. Øynene fungerer glimrende.

Men derfra til å BITE MEG MERKE i det er noe annet. Jeg har sett tusener av fete mennesker og aktive barn i mitt liv, men det jeg kan telle på én hånd dem jeg husker godt nok i ettertid til å gidde å skrive om det her etterpå. Tror man legger merke til de tingene der man selv har en hang-up; når vi er gravide selv, ser vi gravidmager overalt, og når vi slanker oss vurderer vi kanskje andres vekt/fedme mer enn ellers.

[LillaGorilla♥♥]

Det er forskjell på å legge merke til og e henge seg helt opp i noe.

[Anonym bruker]

Enig med HI. For min del synes jeg det er trist når jeg ser veldig overvektige, særlig barn. Det samme gjelder om foreldrene neglisjerer barna sine eller er stygge mot dem.

MEN så blir jeg også utrolig glad når jeg ser foreldre som ikke stresser, men som tar seg tid til å både leke med og undre seg sammen med barna sine.

 

OG så er det også samtidig herlig å se mangfoldet!

Anonymous poster hash: 54432...336

[Anonym bruker]

Jeg kan registrere ting du nevner, HI, men husker jeg det to minutter etterpå? Niks. Rett og slett fordi det overhodet ikke interesserer meg.

 

Anonymous poster hash: b4cb3...274

[Anonym bruker]

Jeg tror vi er laget forskjellig. Jeg er en av dem som får med meg veldig mye av omgivelsene. Uten at jeg går inn for å observere til og med. Jeg tror det er delvis medfødt og delvis tillært.

 

Mine foreldre var på ulike måter opptatt av at jeg skulle være oppmerksom på verden rundt meg. Min mor ift detaljer i naturen osv., min far på hvordan ting fungerte, alt fra regler (trafikk, sjø osv.) til mekaniske ting, vurdere risiko osv.

Jeg har en jobb hvor jeg må være observant overfor folks kropp.

 

En kompis av meg som er politi er helt rå på detaljer. Opplevde en episode hvor han måtte ringe stasjonen og melde en person/hendelse som vi kom oss unna. Han hadde fått med seg langt flere detaljer om denne personen enn det jeg hadde fått med meg - til tross for at jeg egentlig får med meg mye. Han sa at det blir en del av hverdagen, de trenes til å legge merke til slike detaljer.

 

En annen gang måtte jeg melde en episode med en, for meg, ukjent person. Da ble jeg av politiet beskyldt for å ha et personlig forhold til denne personen og at jeg var ute etter hevn av en eller annen grunn. Årsak? Fordi de mente at jeg ikke kunne ha fått med meg så mange detaljer om personen ut fra det lille som hadde skjedd. Ikke før jeg fortalte hva jeg selv jobber med aksepterte de at jeg ikke hadde sett personen mer enn den ene gangen. Men da jeg fortalte dem hva jeg jobber med så aksepterte de det med det samme, men sa at det var svært uvanlig å få så detaljerte beskrivelser av personer og hendelser.

 

Så jeg tror folk er ulike. Noen er gode på oversikt med dårlig på detaljer, andre får med seg detaljer, men er dårligere på oversikt. Noen greier begge deler. Noen kan gjengi ting lang tid etterpå, andre husker svært kort tid på enkelte ting. Noen er god på å huske mengder av informasjon, andre ikke.

 

Jeg får (ufrivillig) med meg så mye detaljer rundt meg at jeg trener på å ikke legge merke til så mye, for jeg merker at jeg blir mer sliten av det enn når jeg greier å ikke ta inn så mye.

 

Ikke noe rett eller galt, bare forskjellig - tror jeg

Anonymous poster hash: 2d2b0...86a

[Elsker livet]

For meg er det normalt. Mens manne min knapt legger merke til noe som helst.

[Mandala]

Jeg legger selvsagt merke til visse ting rundt meg, men ikke så mye som du skriver her. Ved et sveip med blikket ser jeg ikke hva nabofamilien spiser, hva slags klær de har, hårfarge etc. Da må det være noe spesielt ved dem som gjør at det fanger blikket mitt.

Men jeg går mye i min egen boble, det vet jeg.

[Anonym bruker]

 

Jeg tror vi er laget forskjellig. Jeg er en av dem som får med meg veldig mye av omgivelsene. Uten at jeg går inn for å observere til og med. Jeg tror det er delvis medfødt og delvis tillært.

 

Mine foreldre var på ulike måter opptatt av at jeg skulle være oppmerksom på verden rundt meg. Min mor ift detaljer i naturen osv., min far på hvordan ting fungerte, alt fra regler (trafikk, sjø osv.) til mekaniske ting, vurdere risiko osv.

Jeg har en jobb hvor jeg må være observant overfor folks kropp.

 

En kompis av meg som er politi er helt rå på detaljer. Opplevde en episode hvor han måtte ringe stasjonen og melde en person/hendelse som vi kom oss unna. Han hadde fått med seg langt flere detaljer om denne personen enn det jeg hadde fått med meg - til tross for at jeg egentlig får med meg mye. Han sa at det blir en del av hverdagen, de trenes til å legge merke til slike detaljer.

 

En annen gang måtte jeg melde en episode med en, for meg, ukjent person. Da ble jeg av politiet beskyldt for å ha et personlig forhold til denne personen og at jeg var ute etter hevn av en eller annen grunn. Årsak? Fordi de mente at jeg ikke kunne ha fått med meg så mange detaljer om personen ut fra det lille som hadde skjedd. Ikke før jeg fortalte hva jeg selv jobber med aksepterte de at jeg ikke hadde sett personen mer enn den ene gangen. Men da jeg fortalte dem hva jeg jobber med så aksepterte de det med det samme, men sa at det var svært uvanlig å få så detaljerte beskrivelser av personer og hendelser.

 

Så jeg tror folk er ulike. Noen er gode på oversikt med dårlig på detaljer, andre får med seg detaljer, men er dårligere på oversikt. Noen greier begge deler. Noen kan gjengi ting lang tid etterpå, andre husker svært kort tid på enkelte ting. Noen er god på å huske mengder av informasjon, andre ikke.

 

Jeg får (ufrivillig) med meg så mye detaljer rundt meg at jeg trener på å ikke legge merke til så mye, for jeg merker at jeg blir mer sliten av det enn når jeg greier å ikke ta inn så mye.

 

Ikke noe rett eller galt, bare forskjellig - tror jeg

 

Anonymous poster hash: 2d2b0...86a

Jeg ble veldig nysgjerrig på hva du jobber med?

 

Anonymous poster hash: bf1a8...213

[Anonym bruker]

Jeg legger dessverre merke til alt for mye. Såpass at det er plagsomt egentlig. Gjør det automatisk. Har 3 tette barn men får med meg det meste hvor jeg er...

 

Anonymous poster hash: 78fbb...a0b

[hol(L)y COW]

Jeg observerer selvsagt mennesker rundt meg. Men jeg henger meg ikke opp i ting. Så jeg kan ikke alltid si hvordan den eller den personen ser ut - hvilke klær, hårfrisyre osv... med mindre det er ekstremt eller noe jeg spesielt liker.

 

Noe av det verste jeg vet er å være sammen med noen som STIRRER på andre. Og som gjerne føler for å kommentere og snakke om mennesker de ser. Pinlig! Jeg blir virkelig uvel og utilpass sammen med sånne mennesker. 

[Anonym bruker]

Jeg lever i min egen boble å trives der😏

Med andre ord så er jeg ikke bevist andre mennesker. Jeg vil anta at jeg betrakter dem, vurderer dem og putter dem i kategori kjenner, kjenner igjen noe, kjenner ikke, harmløs, merkelig og noe som skurrer.

Kan hende jeg kommenterer også, men da skal det være spesielt, vilt fremmede mennesker som jeg ikke skal snakke med, huske of som i tillegg oppfører seg normalt har jeg ingen interesse av å kategorisere og ja, jeg er et elendig vitne😝

 

Anonymous poster hash: c821d...2dc

[Anonym bruker]

Min erfaring er at jo flere barn jeg har fått, jo mer får jeg med meg. Alle smådetaljer som hvor den glemte votten ligger, til om noen av barna i bhg har det litt ugreit den dagen og trenger litt oppmerksomhet, mens jeg planlegger dagens første møte på jobb.jeg er blitt en mester i multitasking rett og slett! Eneste som gjør meg sløv er tv, så det har jeg særs sjelden på. Ekstremt sjelden at jeg bare gjør en ting om gangen. Mannen derimot, går helt i surr om han må tenke på to ting på en gang. Se etter ungene mens han f.eks. henger opp tøy er helt umulig for han.

nå i sommer har vi vært mye på stranda. Jeg må jo se etter mine fire, men får stort sett med meg det som skjer rundt meg uansett. F.eks. barn som roper på foreldrene for å få litt skryt for hoppet fra brygga eller familier som har en dårlig stemning i flokken. Jeg skryter mer en gjerne av barn jeg ikke kjenner som søker oppmerksomhet, eller deler maten og lekene våre med de som ikke har med selv. Jeg legger ikke merke til appelsinhud eller strekkmerker, mer kroppspråk og stemning. Jeg synes det er altfor mange foreldre som ikke gidder å vie ungene sine et øyeblikks oppmerksomhet mens de bader.

 

 

Anonymous poster hash: 65cb4...7a5

[Anonym bruker]

Jorda, det er normalt å legge merke til ting rundt seg, det som er unormalt er å legge seg opp i ting rundt seg. Å bitche om folk man har sett på stranda, kjøpesenteret og på en parkeringsplass her inne, fordi de ser ut som de gjør, spiser det de spiser osv er unødvendig. Så kommer det selvsagt an på hvordan man skriver og hva slags poeng msn vil fram til. Er ikke svart/hvitt

 

Anonymous poster hash: 1885f...f74

 

 

Jeg er en av dem som skrev i en annen tråd om at jeg har nok med mitt. Joda, jeg merker nok om folk ser rare ut, er overvektige osv. Men jeg glemmer om det med en gang etterpå og gjør det ikke til samtaleemne med andre. For øvrig har jeg sluttet å glo på folk den dagen kroppen min ble rasert av fødsel nr 1, mens mine venninner på stranda uten barn fortsatt så smashing ut.

 

Anonymous poster hash: 52414...5f8