Jeg vil ha et barn til...

[Anonym bruker]

Jeg har så lyst på en unge til.. det overskygger all fornuft. Vi har to barn fra før, et av hvert kjønn og jeg ser jo at vi har nok med dem.

 

Vi har ikke kjøpt oss noe eget heller enda, så jeg ser jo fornuften i å vente til vi har hus. Men mannen min vil ikke ha flere.. jeg prøver å spørre ham om vi kan få flere når vi har kjøpt hus, men det vil han ikke heller.

Han vil oppleve ting, ha tid oss to osv...men jeg klarer ikke å falle til ro med det, selv om jeg ser at han har rett i alt han sier..

 

Jeg vil ikke engang vente til vi har kjøpt oss noe, for jeg vil ikke at det skal bli for stor aldersforskjell mellom de to vi har og minstemann. De er 5 og 7år. Og jeg vil ikke bli for gammel heller.

 

Jeg tok en abort som jeg angrer noe fryktelig på, (Jeg hadde fødselsdepresjon med førstemann som da bare var noen mnd. gammel og ble gravid). Føler det mangler et barn, jeg ser to bilder på veggen men det burde vært tre.. Jeg tror jeg fylle dette tomrommet.. men hvis vi får en til, så vil det jo fortsatt være et 4 barn som mangler...

 

Jeg har ikke lyst å sitte der og angre på at jeg ikke fikk flere barn når det er for sent.

Anonymous poster hash: 84c71...11d

[Anonym bruker]

jeg har hatt det som deg. Helt til jeg ble gravid. Har helt angst nå og står ovenfor en abort. Ønsket meg virkelig et barn til. Overskygget nesten alt. Også jeg har tatt abort tidligere). Lurer på om det sterke ønsket henger sammen med aborten.

Jeg er gravid med nr 3 nå og har det ikke godt. Jeg vil ikke likevel. Ser på de skjønne skapningene mine og forstår jeg har nok med de jeg har. Det er en hel absurd følelse. Nå som jeg har fått det som jeg vil. SÅ vil jeg ikke likevel.

Jeg tror det er noe emd oss kvinner som gjør at klokka tikker, og kroppen vår sååå gjerne vil reprodusere seg. Men når foruften setter inn, når realiteten går opp for en, så er det ikke alltid at kroppens bør få gjøre valget. Kroppen og hjertet. Noen ganger bør hodet få bestemme at dette ikke er lurt. Mannen har som regel en mer fornuftig tankegang. Mannen i forholdet seer som regel når nok er nok. Vi kvinner burde høre mer på mannen. Vår iboende prdoduksjonslyst kan vi ikke stole på.. Jeg kjenner maneg som har tatt seg vann over hodet. Og de fleste har tre eller fire barn. Med to går alt greit. Man har en forelder til hver. Med tre eller fire er det ofte en som glipper. Jeg kjenner forøvrig ingen som har fått fire barn der det har gått bra med alle barna i voksen alder. 

Anonymous poster hash: 8ccac...d16

[Anonym bruker]

Vi har to barn, kun ett av de er mannen sitt. Vi skal ikke ha flere, det er jo helt supert å ha kun to både mtp at vi voksne er to, og med tanke på plass, økonomi osv.

 

Tror ikke jeg hadde blitt lykkeligere med enda et barn, ser tvert i mot for meg stress og kav for å få hverdagen til å gå opp.

Anonymous poster hash: cb12b...34a

[Anonym bruker]

jeg vil også ha en til...har to barn på 8 og 2 år. Eldste er kun mitt barn, ikke samboers. Han vil ikke ha flere - eller han sier "det hadde vært hyggelig - MEN, jeg kan ikke se at vi har tid eller råd til det". Veldig realistisk, mens jeg er sånn "det årnær sæ!". Sliter mye på meg om dagen. Kanskje jeg må ta til takke med en hund. Ikke helt det samme. Jeg ser alle poengene hans med å ikke få flere, men alikevel så skriker livmora etter en til! Jeg er snart 36. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg jeg. Uaktuelt å gå fra mannen pga dette iallfall.

Anonymous poster hash: ee779...d31

[Anonym bruker]

 

jeg har hatt det som deg. Helt til jeg ble gravid. Har helt angst nå og står ovenfor en abort. Ønsket meg virkelig et barn til. Overskygget nesten alt. Også jeg har tatt abort tidligere). Lurer på om det sterke ønsket henger sammen med aborten.

Jeg er gravid med nr 3 nå og har det ikke godt. Jeg vil ikke likevel. Ser på de skjønne skapningene mine og forstår jeg har nok med de jeg har. Det er en hel absurd følelse. Nå som jeg har fått det som jeg vil. SÅ vil jeg ikke likevel.

Jeg tror det er noe emd oss kvinner som gjør at klokka tikker, og kroppen vår sååå gjerne vil reprodusere seg. Men når foruften setter inn, når realiteten går opp for en, så er det ikke alltid at kroppens bør få gjøre valget. Kroppen og hjertet. Noen ganger bør hodet få bestemme at dette ikke er lurt. Mannen har som regel en mer fornuftig tankegang. Mannen i forholdet seer som regel når nok er nok. Vi kvinner burde høre mer på mannen. Vår iboende prdoduksjonslyst kan vi ikke stole på.. Jeg kjenner maneg som har tatt seg vann over hodet. Og de fleste har tre eller fire barn. Med to går alt greit. Man har en forelder til hver. Med tre eller fire er det ofte en som glipper. Jeg kjenner forøvrig ingen som har fått fire barn der det har gått bra med alle barna i voksen alder. 

 

Anonymous poster hash: 8ccac...d16

 

Her sto det så mye rart at jeg rett og slett ikke skal si noe. Hvis man ikke kan si noe pent, skal man holde kjeft - det sa min mor.

 

Anonymous poster hash: 0391e...10b

[Anonym bruker]

 

 

 

jeg har hatt det som deg. Helt til jeg ble gravid. Har helt angst nå og står ovenfor en abort. Ønsket meg virkelig et barn til. Overskygget nesten alt. Også jeg har tatt abort tidligere). Lurer på om det sterke ønsket henger sammen med aborten.

Jeg er gravid med nr 3 nå og har det ikke godt. Jeg vil ikke likevel. Ser på de skjønne skapningene mine og forstår jeg har nok med de jeg har. Det er en hel absurd følelse. Nå som jeg har fått det som jeg vil. SÅ vil jeg ikke likevel.

Jeg tror det er noe emd oss kvinner som gjør at klokka tikker, og kroppen vår sååå gjerne vil reprodusere seg. Men når foruften setter inn, når realiteten går opp for en, så er det ikke alltid at kroppens bør få gjøre valget. Kroppen og hjertet. Noen ganger bør hodet få bestemme at dette ikke er lurt. Mannen har som regel en mer fornuftig tankegang. Mannen i forholdet seer som regel når nok er nok. Vi kvinner burde høre mer på mannen. Vår iboende prdoduksjonslyst kan vi ikke stole på.. Jeg kjenner maneg som har tatt seg vann over hodet. Og de fleste har tre eller fire barn. Med to går alt greit. Man har en forelder til hver. Med tre eller fire er det ofte en som glipper. Jeg kjenner forøvrig ingen som har fått fire barn der det har gått bra med alle barna i voksen alder.

 

Anonymous poster hash: 8ccac...d16

 

Her sto det så mye rart at jeg rett og slett ikke skal si noe. Hvis man ikke kan si noe pent, skal man holde kjeft - det sa min mor.

 

Anonymous poster hash: 0391e...10b

Helt enig. Her var det mye rare greier... Slikt skal man ikke høre på (lese). Det er så individuelt. Å si at man ikke klarer tre eller fire barn stemmer absolutt ikke for alle. Er man ressurssterk og har en familie som stiller opp så går det bra! Så mye sprøyt noen kommer med!!!

 

Anonymous poster hash: c8506...fa8

[Anonym bruker]

Jeg er som mannen din. Vil ikke ha flere. Men samboer vil. Vi har kun ett barn.

 

Ikke lett å Være på den andre siden heller å føle at du står i veien for andres Lykke fordi man ikke ønsker flere barn. Eller å gå med på å få barn man ikke ønsker.

 

Anonymous poster hash: 7f91d...e11

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også slik - etter en abort var alt feil, for meg var det riktig å få ett barn til. Nå har jeg 4 og endelig kan jeg si at jeg er helt ferdig med å føde barn

Anonymous poster hash: 77640...96b