Mann og parterapi.

[Anonym bruker]

Er det noen som vet/skjønner hvorfor mange menn ikke vil gå i parterapi? Han her sier bare at han ikke tror det virker. Og så ferdig med det. Jeg kunne ønske han klarte å si noe mer om det, fordi inni hodet mitt blir det til at han ikke gidder eller tørr. Og jeg syns heller ikke det er spesielt gøy å eventuelt snakke om de vanskelige tingene med en annen person, men jeg vil jo gjerne at vi skal klare oss.

Er det noen som har en mann de kan spørre og få et litt utdypende svar av?

 

Anonymous poster hash: 282ce...262

[Anonym bruker]

Jeg tror de rett og slett ikke er vant med å snakke om følelser og at de derfor ofte er redde for det.

Spesielt da når de føler de "utleverer" seg til noen fremmede.

 

Det er ofte en motstand mot endring. Man føler man har det greit nok slik man har det, man vet at det må skje endringer, og det å gjøre endringer kan være krevende og slitsomt, og kanskje også skremmende fordi man ikke vet om man takler det.

 

Tror du må bli veldig direkte med mannen din. Hvorfor mener du at parterapi ikke virker? Mener du det ikke fungerer for noen, eller mener du at det ikke vil fungere for oss? Hvorfor mener du i så fall at terapi ikke kan hjelpe oss?

Hvorfor er du ikke villig til å prøve terapi?

 

Og ikke minst: Er du enig i at vi har problemer? (Bli gjerne presis mtp akkurat hva dere sliter mest med.)

Om han ikke mener dere har problemer, da kan du spørre ham om han føler at dere har et godt og solid forhold? Spør ham hvorfor dere sliter/krangler om dere ikke har problemer. Spør ham hvorfor han tror dere ikke greier å kommunisere godt?

 

Men kanskje det aller viktigste: Hvordan mener du vi kan løse problemene våre, hva mener du må til helt konkret?

 

 

Jeg ville først ha fortalt ham hvordan det dårlige forholdet påvirket meg (uten å kritisere ham), fortelle hvordan det sliter, at jeg ikke er glad når sånn og sånn, at jeg blir bekymret når slik og slik. Og så ville jeg fortalt ham at jeg ønsket å fortsette å leve med ham, men da på en måte hvor begge to kan ha det godt i forholdet. Og så spørre ham hvorfor han mener parterapi kan hjelpe, og om han har konkrete forslag til hvordan dere kan løse problemene deres.

Hvis han ikke vil prate i det hele tatt så ville jeg nok spurt ham om han har vurdert hva som skjer med forholdet fremover hvis dere ikke greier å løse problemene deres slik at dere begge har det bra i forholdet.

 

 

Nå har jeg ikke noen mann nå, men har spurt ekser om dette samt noen kompiser. Og de fleste er rett og slett redde for å snakke om følelser, de føler det blir for vanskelig, spesielt om de er redde for å miste kona/samboeren/familien, det blir for store og sterke følelser. Og så ser de ikke at de skaper det de frykter om de ikke snakker.

Jeg hadde en som ringte meg hver gang han og kona var i ferd med å gå fra hverandre, for han sa han alltid kunne stole på at jeg fortalte ham det han ikke likte å høre - at han måtte kommunisere bedre og ta mer ansvar hjemme og være mer tilstede, og ikke minst ville snakke om problemer og følelser uten å krangle. Tre store kriser ble avverget på den måten, og etter det begynte han tydeligvis å forstå litt mer, for de har det tilsynelatende bra i dag, flere år etter.

Anonymous poster hash: 6bfbc...744

[Anonym bruker]

Det har vel noe med at det er vanskelig å snakke om følelser og enda verre gjøre det foran utenforstående.

Og en motvilje mot å innrømme feil samt en redsel for å få beskjed om at ting er deres feil.

Anonymous poster hash: 3fbf6...14b

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode og gjennomtenkte svar.

Man skulle vært lesbisk... :-P

 

Anonymous poster hash: 282ce...262

[Anonym bruker]

Mannen min er redd for at terapauten skal bestemme at alt er hans feil, at alle våre problemer kommer av at han er en stor drittsekk som må skjerpe seg. Enda han vet bedre, ettersom vi har prøvd det før, men han tenker at den neste vi evt kommer til sikkert er sånn likevel...

Anonymous poster hash: 70855...b39