Foreldrene mine forskjellsbehandler så ekstremt mye :(

[Anonym bruker]

Vi er 3 pulje med, 21 og 24, 32 og 33 og 39 og 42. Jeg er i den midterste puljen, og jeg og søsteren min har store problemer med forskjellsbehandling. Slik har det vært hele livet, og jeg orker snart ikke mere.

Nå har mamma og pappa akkurat invitert med alle barnebarna på tur, bortsett fra mine og søsteren mine sine barn, da må vi isåfall betale selv. De andre får spandert tur.

Alle de andre 4 har fått hjelp til lappen, lån til bolig, spandert ferie i mange år, og i det heletatt. Jeg og søsteren min har ikke fått noe. Vi måtte begynne å jobbe som 13-åringer og kjøpe våre egne klær i den alderen. Vi måtte betale våre egne ferier om vi ville være med, og vi måtte flytte hjemmefra i det vi begynte på vgs.

De andre blir invitert på middag, vi må invitere oss selv på julemiddag en gang i året

Slik har det alltid vært, og jeg blir så lei emg. Dem stiller aldri opp, og ber jeg en sjelden gang om hjelp får jeg en lang preike. Om hvor udugelig og tiltaksløs jeg er, at jeg ikke kan noe i verden og at det ikke er rart det er så ille med meg som det er. Jeg er den som er best utdannet av alle, eier egen bolig uten hjelp, har bil og betalte lappen selv. Har 3 flotte barn som jeg vet får en fin og trygg oppvekst, men har besteforeldre som ikke ønsker å se dem

 

Jeg er så frystrert og trist, jeg og søsteren min er "like ille" stelt begge to. Men sannheten et at ingen av de andre fire har høgskoleutdannelse, 2 naver og de to andre jobber med å fullføre vgs...

 

Er det bare sjalusi, eller gjør eg noe galt? jeg er knust, når det blir så innlysende og går ut over barna mine blir jeg rasende. Men jeg har ikke så mye å stille opp med, da dem ikke ønsker å høre mitt syn

 

Skrivet fra telefon, derfor mye kludder!

 

Anonymous poster hash: df910...48c

[Anonym bruker]

Vi er 3 pulje med, 21 og 24, 32 og 33 og 39 og 42. Jeg er i den midterste puljen, og jeg og søsteren min har store problemer med forskjellsbehandling. Slik har det vært hele livet, og jeg orker snart ikke mere.

Nå har mamma og pappa akkurat invitert med alle barnebarna på tur, bortsett fra mine og søsteren mine sine barn, da må vi isåfall betale selv. De andre får spandert tur.

Alle de andre 4 har fått hjelp til lappen, lån til bolig, spandert ferie i mange år, og i det heletatt. Jeg og søsteren min har ikke fått noe. Vi måtte begynne å jobbe som 13-åringer og kjøpe våre egne klær i den alderen. Vi måtte betale våre egne ferier om vi ville være med, og vi måtte flytte hjemmefra i det vi begynte på vgs.

De andre blir invitert på middag, vi må invitere oss selv på julemiddag en gang i året

Slik har det alltid vært, og jeg blir så lei emg. Dem stiller aldri opp, og ber jeg en sjelden gang om hjelp får jeg en lang preike. Om hvor udugelig og tiltaksløs jeg er, at jeg ikke kan noe i verden og at det ikke er rart det er så ille med meg som det er. Jeg er den som er best utdannet av alle, eier egen bolig uten hjelp, har bil og betalte lappen selv. Har 3 flotte barn som jeg vet får en fin og trygg oppvekst, men har besteforeldre som ikke ønsker å se dem

 

Jeg er så frystrert og trist, jeg og søsteren min er "like ille" stelt begge to. Men sannheten et at ingen av de andre fire har høgskoleutdannelse, 2 naver og de to andre jobber med å fullføre vgs...

 

Er det bare sjalusi, eller gjør eg noe galt? jeg er knust, når det blir så innlysende og går ut over barna mine blir jeg rasende. Men jeg har ikke så mye å stille opp med, da dem ikke ønsker å høre mitt syn

 

Skrivet fra telefon, derfor mye kludder!

 

Anonymous poster hash: df910...48c

Jøss- dette var voldsomt, vet ikke helt hva jeg skal si. Håper noen har noen gode råd til deg/ dere.

 

Det virker usunt ha det slik og jeg vet ikke helt hva du har igjen for å opprettholde kontakt med dem? Kanskje det er noe du bør tenke over?

 

Anonymous poster hash: bd71d...09e

[Anonym bruker]

De tenker vel at du og din søster er de av barna som faktisk klarer seg. Og at de ike hr overskudd til å hjelpe dere, når de har 4 andre med problemer.

Synd, men dere bør kanskje se det slik at de fokuserer på taperne...

 

Anonymous poster hash: 75b09...ed4

[Anonym bruker]

Har du snakket med foreldrene dine om hvordan du føler det uten å anklage dem? Det kan jo hende de ser annerledes på situasjonen som at du klarer deg så godt selv at du ikke trenger deres hjelp eller at de oppfatter det som om du holder avstand til dem. Det er ikke bestandig foreldre mener det så ille som det føles selv om de behandler barna ulikt.

Anonymous poster hash: 9b9e9...144

[Gjest Julia1984]

Har du prøvd å snakke med foreldrene dine? Hvor sårt det føles at de hverken bryr seg om barna deres eller dere? Om hvorfor de forskjellsbehandle?

[Anonym bruker]

Vet foreldrene deres at dere blir såret og trist av dette?

 

Hadde det vært mine foreldre hadde jeg skreket så høyt at begge trengte høreapparat før jeg hadde kuttet de ut fra mitt liv. Ihvertfall ikke forventet noe/invitert meg selv.

Det som er synd er jo at dere har barn som ikke får bli kjent med besteforeldrene sine. Men jeg ville vurdert det selv til at om ikke besteforeldrene til mine barn et interessert, så har barna mine det bedre uten de.

 

du får spørre de om du skal slutte å jobbe for å bli inkludert?

 

Anonymous poster hash: 0623a...932

[Anonym bruker]

DU er sjalu, lavmål å skrive at de EGENTLIG er mindre verdt enn dere to fordi de sliter med skolen og "naver" (iflg deg... Nave er å svindle staten - har du tenkt til å anmelde dem? Ikke? Da er du med på det og skal holde kjeften din)

 

Ellers skjønner jeg at du også ønsker å få i pose og sekk, som dine søsken. Her opplever jeg at yngstemann som er myndig får alt. Mat, klær, sko, dyr iPhone osv. Men hva gjør man med det da, annet enn å sitte på DIB og syte?

 

Anonymous poster hash: bbab8...c20

[Superdolly]

DU er sjalu, lavmål å skrive at de EGENTLIG er mindre verdt enn dere to fordi de sliter med skolen og "naver" (iflg deg... Nave er å svindle staten - har du tenkt til å anmelde dem? Ikke? Da er du med på det og skal holde kjeften din)

Ellers skjønner jeg at du også ønsker å få i pose og sekk, som dine søsken. Her opplever jeg at yngstemann som er myndig får alt. Mat, klær, sko, dyr iPhone osv. Men hva gjør man med det da, annet enn å sitte på DIB og syte?Anonymous poster hash: bbab8...c20

Jøss, hvilket hull krøp du ut av? Føler du deg bra nå når du får tømt ut et rasende sammensurium av edder og galle over et menneske du ikke kjenner som var lei seg fra før? Fint å sparke noen som allerede ligger nede?

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok bedt dem ryke og reise, og heller fokusert på den søsteren som var nær meg i alder, og heller feiret med dem osv når det kommer til jul, og byttet på å passe barn med henne.

 

Hvis hun er interessert da. Hadde ikke orket å kaste bort mer tid på foreldrene mine. Og ja, jeg har gjort det selv. Det er vondt, og jeg savner de foreldrene de en gang var.. men etter at jeg ble voksen har de null interesse, så hva skal man gjøre:(

Anonymous poster hash: 16042...078

[Anonym bruker]

DU er sjalu, lavmål å skrive at de EGENTLIG er mindre verdt enn dere to fordi de sliter med skolen og "naver" (iflg deg... Nave er å svindle staten - har du tenkt til å anmelde dem? Ikke? Da er du med på det og skal holde kjeften din)

 

Ellers skjønner jeg at du også ønsker å få i pose og sekk, som dine søsken. Her opplever jeg at yngstemann som er myndig får alt. Mat, klær, sko, dyr iPhone osv. Men hva gjør man med det da, annet enn å sitte på DIB og syte?

 

Anonymous poster hash: bbab8...c20

Idiotsvar! Har ikke mer å si om den saken

 

Anonymous poster hash: 5571e...369

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at det er vanskelig, jeg har slitt med mye av det samme. Bare at jeg er yngst og har vokst opp med den viten at jeg var svært uønsket og at min mor angret på at hun ikke tok abort da hun skulle ha meg. (noe hun fortalte meg mange ganger fram til jeg flyttet hjemmefra.)

Så jeg visste hva forskjellsbehandlingen kom av for å si det slik.

 

Mitt råd er å bestemme deg for at nok er nok og fokusere på annet. Når man bare aksepterer at slik er det så gjør det mindre vondt. Når man kutter ned på kontakten blir det mindre synlig.

Jeg valgte å kutte kontakten i den måte at ble jeg ikke invitert kom jeg ikke og jeg inviterte de ikke til meg.

Ringte de ikke eller skrev ikke til meg fikk de heller ikke kontakt med meg da jeg ikke tok kontakt selv.

Var vi i familieselskaper og de ikke pratet til meg tok jeg kontakt heller, men snakket de til meg (på en hyggelig måte) var jeg hyggelig og svarte. Ringte de tok jeg telefonen og svarte høflig om en ikke overstrømmende. Inviterte de på besøk kom jeg om det passet. (men det skjedde nå bare en gang at de inviterte.

 

Etter noen år snudde de til en hvis del, jeg merker at de nok prøver å kjøpe meg og barna tilbake i livet deres. En unnskyldning hadde funket stort sett mye bedre, men de kommer aldri til å innrømme hva de gjorde feil. Nå er de ihvertfall opptatt å ikke gjøre stor forskjell på barnebarna. (noe blir det automatisk grunnet alderforskjell.)

 

Men i din situasjon hadde jeg nok spurt de om hva som gjorde at de mente det var greit med denne forskjellsbehandlingen som har foregått i så utrolig mange år.

Og kommet med klare eksempler på den, gjerne gjort det skriftlig. Slik at de fikk tenkt seg om og ikke automatisk gikk rett i forsvar og om de ikke selv klarer å se hva de har gjort og gjør så hadde jeg gjort slik jeg forklarte at jeg gjorde. Slik at jeg kunne beskytte meg selv og barna mine mot de vonde følelsene av å være mindre verdt.

Anonymous poster hash: 72824...888

[Anonym bruker]

Dette er jo bare helt sinnsykt! Hva sier de da, når du spør hvorfor søskenbarna får gratis tur mens dine må betale selv? Hadde nok kuttet dem ut om de viste så liten interesse. Har du bra forhold til de andre søsknene dine da?

 

Kanskje du og søsteren din har en annen far, og at det har forårsaket problemene?

 

Anonymous poster hash: f47d9...a97

[Anonym bruker]

Jeg hadde kuttet ut alle unntatt den ene søsteren.

 

Anonymous poster hash: 50b36...06c

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å prate med dem flere ganger når det har vært store synlige forskjeller, men får alltid til svar at jeg er egoistisk og sjalu. Sjalu blir jeg selvfølgelig når søskenene mine får i pose og sekk (f.eks til jul fikk søskenene mine gaver til rundt 3.000 hver, mens jeg og søsteren min fikk et servise til 300 kr fra IKeA), mens jeg og søsteren min aldri får noe bortsett fra jul og bursdag.

Jeg er ikke vant til å få, og tar ingenting som en selvfølge. Jeg er vant til å klare meg selv, det eneste jeg en og annen gang kan ha behov for er barnevakt (2-3 ganger i året). Men når jeg spørr er det mye uffing og klaging, at jeg er bare til bry og klarer ingenting selv.

Søsteren mi. Føler akkurat det samme, og vi har et veldig nært og godt forhold. Men virket så foreldrene mine blir sur når vi er sammen, dem viser ingen glede- men hver gang de 4 andre søskene våre er sammen skryter de og er så glad for at de har et så godt forhold...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: df910...48c

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at du og søsteren din bør feire jul og sånn sammen dere. Har ingen gode råd. Men jeg ville nok sagt at det går ikke så det materielle (selv om det kanskje gjør det) men når det er så synlig forskjellsbehandling, så gjør det vondt. Det er helt menneskelig å føle det slik. Feks ved arveoppgjør så deles det jo likt mellom søsken, om ikke annet er avtalt på forhånd.

 

Anonymous poster hash: a6e0d...d46

[Anonym bruker]

Det er nærliggende å tro at den økonomiske forskjellsbehandlingen kommer av at du og din ene søster klarer dere fint selv, mens de andre ikke gjør det. Men forskjellsbehandlingen på andre plan er vanskeligere å forklare. Jeg ville nok tatt den biten opp med dem...

Anonymous poster hash: 177e6...67b