Ville dere droppet disse vennene?

[Anonym bruker]

Har et vennepar med en liten gutt på ett år, vi har ei på fire. Vi er en del sammen med de, men nå vurderer jeg å gradvis kutte kontakten. De er så veldig pedagogiske hele tiden. Vi har helt siden vår ble født blitt belært hvordan man skal oppdra barn og de holder på sånn enda. De forstår ikke at selv om det er tre år mellom de så er vår fremdeles bare fire år. Gutten dems er på vår jente hele tiden og naturlig nok så blir vår lei av å måtte enten sette seg en annen plass, legge bort det hun holder på med eller dele det hun holder på med. Istedenfor at de tar bort sitt barn så må min vike for "per" er bare ett år og du er fire og må forstå det at osv osv. De irettesetter stadig når hun blir sur på han når han forstyrrer henne. Er alt dette greit?

 

Anonymous poster hash: d6cfc...7c7

[overlord]

Hva med å snakke med dem? Det er jo det naturlige første skritt..

[Anonym bruker]

Syns du er flink som har holdt ut så lenge jeg!

Jeg hadde en tante som hele tiden skulle belære meg om hvordan jeg måtte gjøre ting,å jeg ble så lei av å høre på det at jeg kuttet hun ut.

Når hun tilbydde seg å komme å vise hvordan jeg skulle bade babyen min på 4 mnder så var det grensen altså"

Hun hadde hørt at babyen ikke likte å bade å dermed så måtte jo jeg bade barmet mitt på feil måte ifølge hun selv.

Nei sånne mennesker som holder på sånn hele tiden å belære, klarer jeg ikke å ha rundt meg hele tiden!

Anonymous poster hash: 6c9f0...ed4

[Anonym bruker]

Jeg har motsatt situasjon. Har ei jente på 1 år, og venninna mi har ei på 4. Jenta mi plukker på ALT 4- åringen holder på med, fordi det er spennende. Jenta mi kan også finne på å lugge. Jeg snakker til jenta mi, fjerner henne derfra osv.

 

Men når 4-åringen dytter til jenta mi så kjefter jeg på henne på samme måte som jeg kjefter på min unge. Venninna mi bare sitter der. Driter i om 4-åringen dytter. 4-åringen bare syter og klager hele jævla dagen. "Åååååå, ikke røøøør". Ååååå, slutt. Ååååå, ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ !!!!!!

 

Synes det kan gå begge veier når man møtes med barna. Man kan ta bort de små når de blir for plagsomme, men en 4-åring bør lære seg å dele og slutte å sutre som en baby. Om 4-åringen tegner så gi ettåringen EN AV TUSJENE så blir det fred! (I hvert fall hos oss).

 

Anonymous poster hash: 45a0e...8a2

[Anonym bruker]

Jeg har motsatt situasjon. Har ei jente på 1 år, og venninna mi har ei på 4. Jenta mi plukker på ALT 4- åringen holder på med, fordi det er spennende. Jenta mi kan også finne på å lugge. Jeg snakker til jenta mi, fjerner henne derfra osv.

 

Men når 4-åringen dytter til jenta mi så kjefter jeg på henne på samme måte som jeg kjefter på min unge. Venninna mi bare sitter der. Driter i om 4-åringen dytter. 4-åringen bare syter og klager hele jævla dagen. "Åååååå, ikke røøøør". Ååååå, slutt. Ååååå, ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ !!!!!!

 

Synes det kan gå begge veier når man møtes med barna. Man kan ta bort de små når de blir for plagsomme, men en 4-åring bør lære seg å dele og slutte å sutre som en baby. Om 4-åringen tegner så gi ettåringen EN AV TUSJENE så blir det fred! (I hvert fall hos oss).

 

Anonymous poster hash: 45a0e...8a2

Og jeg irettesetter også 4-åringen når hun klager på jenta mi. Hun deler ingen ting med jenta mi, men så snart jeg tar frem noe godt (på stranda feks), så skal hun alltid smake. Jenta mi får ikke smake av henne. Sier faktisk at nei du får ikke smake, for du delte ikke med "kari" i sted. 4-åringer må lære de også.

 

Men som sagt, jeg er veldig "på" jenta mi også. Hun får ikke gjøre hva hun vil.

 

Anonymous poster hash: 45a0e...8a2