Denne trenden liker jeg!

[Anonym bruker]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Foreldreopproret-7624562.html#.U9Pbzvl_vuM

 

Senk skuldrene, mammaer  

Anonymous poster hash: f7673...de6

[Anonym bruker]

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

[Anonym bruker]

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

 

Jeg tolker det slik at hovedbudskapet er at man gjør de tingene man selv synes er viktig, og som man har overskudd, tid og krefter til. At man ikke skal være så opptatt av hva andre definerer som godt foreldreskap, og hvordan ting ser ut utad.

 

Hvis du er den mammaen DU ønsker å være, og barna dine er fornøyd, så er det da ingenting som er bedre enn det.

 

Anonymous poster hash: c4ddb...d01

[Anonym bruker]

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

 

 

Jeg kjenner et par sånne "perfekte" mødre, som er som regel hjemmeværende av fri vilje. Jeg lager også det meste fra bunnen av, men er overhode ikke interessert i muffinsfjas eller å leke med ungene i timesvis, de leker best med kompiser eller hverandre. De er selvfølgelig med på fisketurer, basseng +++ sammen med meg, og jeg føler dem opp på treninger, sommeraktiviteter osv. Problemet er at mange av disse "perfekte" mødrene skryter av seg selv hele tiden og dømmer dem som ikke gidder den livsstilen de "perfekte" holder på med. Så lenge ingen dømmer hverandre er det veldig greit å sameksistere.

[Lammelåret]

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

 

Trenger du å unnskylde eller forklare da? Det viktigste er vel at en kjenner etter hvor ens egen kapasitet går og tenker litt over hvorfor en gjør det en gjør? Om du koser deg med de tingene du nevner her, er det vel ikke noe problem, men dersom du mistrives og bare gjør det for å være korrekt, er det kanskje et misbruk av din tid og energi?

 

Unger trenger ikke oppfølging hele tiden, de har godt av å være alene i leken også, eller bare følge etter foreldrene og imitere og observere.

 

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

 

.. men tror du ikke folk har ulik kapasitet og at for noen er det et herk å stå ved grytene, mens hos andre er det null stress?

[Anonym bruker]

Jeg tror på den gyldne middelvei - å kjøre fra den ene til den andre grøfta er sjelden lurt!

Anonymous poster hash: 024ed...d1e

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker lovende at det kan bli mer akseptabelt med "jeg er bra nok mamma som jeg er"-samfunn; at vi ikke skal strebe og strekke oss etter å være det andre mener er perfekte foreldre. Vi skal strebe etter å være de beste foreldrene vi kan, men på våre premisser og for barna våre sin skyld. Ikke for alle andres. 

 

Og barn har bare godt av å leke for seg selv innimellom, og se at mamma og pappa også kan være opptatte og ha ting de må gjøre, om det så bare er å lese avisen og drikke kaffe en liten stund. Vi har alle behov for vår egen tid noen ganger, og det er noe barna også må lære å respektere. 

 

Jeg er en av de som gjerne vil lage maten fra bunnen av, men i det siste har jeg måttet innse mine begrensninger, jeg har rett og slett ikke hatt tid og krefter til overs. Og jeg har prioritert uteliv og bading sammen med familien istedet for å stå foran komfyren. Så det har blitt halvfabrikata, helfabrikata, til og med brødskiver til middag innimellom. Og jeg bryr meg filla. Vi koser oss sammen, og innimellom hver for oss, og nyter sommeren så lenge (eller kort) den varer her i nord. 

Anonymous poster hash: f7673...de6

[Anonym bruker]

Poenget mitt er at hver gang det kommer en slik artikkel kommer det termer som "perfekte cupcake-mammaer" og mødre som gjør ting grundigere enn hva de som stiller opp gjør blir beskrevet som overflatiske kontrollfreaker med konstant støkne hus og hvite sofaer.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

[Anonym bruker]

 

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

 

Trenger du å unnskylde eller forklare da? Det viktigste er vel at en kjenner etter hvor ens egen kapasitet går og tenker litt over hvorfor en gjør det en gjør? Om du koser deg med de tingene du nevner her, er det vel ikke noe problem, men dersom du mistrives og bare gjør det for å være korrekt, er det kanskje et misbruk av din tid og energi?

 

Unger trenger ikke oppfølging hele tiden, de har godt av å være alene i leken også, eller bare følge etter foreldrene og imitere og observere.

 

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

 

.. men tror du ikke folk har ulik kapasitet og at for noen er det et herk å stå ved grytene, mens hos andre er det null stress?

 

Men sånn er det å få barn. Man kan da ikke fore dem med Grandiosa og nuggets hver dag fordi man ikke gidder å lage middag? Enkelte ting MÅ man bare, og å gi ungene sunn og næringsrik mat, MÅ man..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

[Anonym bruker]

 

Poenget mitt er at hver gang det kommer en slik artikkel kommer det termer som "perfekte cupcake-mammaer" og mødre som gjør ting grundigere enn hva de som stiller opp gjør blir beskrevet som overflatiske kontrollfreaker med konstant støkne hus og hvite sofaer.

 

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

 

Det er ingenting galt med å være det du kaller en "perfekt cupcake-mamma". Det som blir feil er når det blir idealet alle mammaer føler de må leve opp til. For de som har tiden og energien til det, flott! Supert! Men for de som sliter med å få dagen til å gå opp er det et press som ikke trenger å tynge ekstra oppå alt det andre. Hvis du skjønner. 

Det blir litt som slanke- og motepresset; man er aldri fornøyd med seg selv, fordi man vet at det er noen der ute som er bare litt slankere, mer veldreid og veltrent, og som ser smashing ut i de klærne du aller mest ønsker deg. På samme måten kan man ødelegge seg som mor ved å sette urealistiske mål for seg selv. For alle er ikke like, noen er "pefekte cupcake-mammaer", mens andre er casa kaos-mammaer. Det vil ikke si at den ene er en bedre mamma enn den andre; de har bare hver sin måte å gjøre det på  

 

Anonymous poster hash: f7673...de6

[Anonym bruker]

Dette syns jeg ble for slapt!! En ting er å ikke engasjere seg maks på alle områder, men tv-middager med grandis og fjordland? Tv og sofa hver helg?

 

Stakkars understimulerte unge!

 

Anonymous poster hash: bb79a...997

[Anonym bruker]

Dette syns jeg ble for slapt!! En ting er å ikke engasjere seg maks på alle områder, men tv-middager med grandis og fjordland? Tv og sofa hver helg?

 

Stakkars understimulerte unge!

 

Anonymous poster hash: bb79a...997

Enig. Det finnes bedre kjappe middager enn pølse og grandiosa.

En mellomting er bra. Å dra ut i naturen er utrolig koselig både til voksen og stor. En kan ikke sitte innepå sofaen en hel helg når en har barn. Litt utestimuli bør det være.

 

Jeg blir selv provosert over alle såkalte perfekte mødre, men dette var heller trist lesing.

 

Anonymous poster hash: 9a123...ba3

[Anonym bruker]

 

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

Enig med deg. Lat og tiltaksløs. Tror hun kommer til å angre på det når datteren ikke "orker" å være sammen med venner på noe aktivt, fordi hennes aktivitet alltid har vært sofaen. Sørgelig

 

Anonymous poster hash: b9c3f...f0f

[Anonym bruker]

Veldig mange late kjerringer gjemmer seg bak det at barna "burde erfare mer selv"- mens mamma sliter sofaen og bjeffer kommandoer. De ler av de "dumme cupcake-mammaene" som faktisk engasjerer i barna sine.

 

Dette er faktisk temmelig utbredt, og ungene vet godt at det er slik fordi foreldrene ikke burde hatt barn. 

Anonymous poster hash: 1ac0f...81f

[Anonym bruker]

 

Veldig mange late kjerringer gjemmer seg bak det at barna "burde erfare mer selv"- mens mamma sliter sofaen og bjeffer kommandoer. De ler av de "dumme cupcake-mammaene" som faktisk engasjerer i barna sine.

 

Dette er faktisk temmelig utbredt, og ungene vet godt at det er slik fordi foreldrene ikke burde hatt barn. 

 

Anonymous poster hash: 1ac0f...81f

 

Det fins fleire vegar til Rom, alle har feil og styrkar som foreldre. Dei aller fleste er gode nok...

 

Anonymous poster hash: 64ccf...6ab

[Anonym bruker]

 

Veldig mange late kjerringer gjemmer seg bak det at barna "burde erfare mer selv"- mens mamma sliter sofaen og bjeffer kommandoer. De ler av de "dumme cupcake-mammaene" som faktisk engasjerer i barna sine.

 

Dette er faktisk temmelig utbredt, og ungene vet godt at det er slik fordi foreldrene ikke burde hatt barn.

 

Anonymous poster hash: 1ac0f...81f

Hvorfor er det alltid mammaene som kritiseres? Min erfaring er at mødre er langt mer opptatt av kosthold og at ungene er mye ute enn fedrene. Fedre er langt mer avslappa, har en holdning som han i artikkelen: "Barn dør ikke av å spise Grandiosa en gang i blandt".

 

Er fedre noen late jævler som ikke skulle hatt barn kanskje?

 

Anonymous poster hash: be60e...e67

[Anonym bruker]

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

Nå har jeg ikke lest saken i linken det vises til, men er det bloggen Casa Kaos det vises til så har jeg stor sans for denne. Og tror mange som kaller damen for lat misforstår. Hun er ikke lat, hun er bare nådeløst ærlig om at de ofte ikke makter å gjøre alt riktig. Og kanskje er hun litt humoristisk/selvironisk og legger MER vekt på det som er galt/rotete i livet deres enn det som er "perfekt", og det går dessverre over hodet på mange. Selvironi og humor er dessverre ofte tilnærmet mangelvare i personligheten til perfeksjonister, synes jeg det virker som. Dette er MIN mening altså, men kanskje må man være trygg på at man ER bra nok som man er, med sine feil og mangler, før man tør å spøke med at man IKKE er bra nok? Om dere skjønner?

 

Når det gjelder deg som føler deg uthengt som en "for perfekt" mamma, så har jeg en del kontrollspørsmål:

-Hvor mange barn har du?

-Hvor gamle er barna?

-Hvor mye jobber du? Hva slags type stilling? Hvor mye jobber mannen din? Hva slags type stilling?

-Hvor lang reisevei har dere til/fra jobb, barnehage og generelle servicetilbud?

-Deltar barna på fritidsaktiviteter? Deltar dere foreldre i aktiviteter, frivillige verv, tar ansvar for foreldreoppgaver i barnehage/skole/fritidsaktiviteter?

-Er dere foreldre begge 100% friske?

-Har dere OK økonomi?

-Hva slags grunnverdier er viktige for dere? For eksempel synes du det er viktig med en pen materalistisk fasade (dvs opptatt av å være "pen i tøyet", et pent hjem med statusinteriør, trener for å SE bra ut, kjøper dyre ting), eller er dere opptatt av helse (sunn mat, trening, fysisk aktivitet), å være flinke og arbeide hardt (viktig å gjøre det bra på skole, å ha ansvarsfull/viktig/faglig utfordrende jobb), opptatt av kreativitet -kultur/kunst/musikk-interesserte, friluftsliv og natur-interesserte, opptatt av miljøvern, økologisk mat, å redusere forbruk og forurensing, osv, osv?

 

Jeg tror nemlig de aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine, og gjør alt de kan for å være "perfekte foreldre" så LENGE DE HAR RESSURSER TIL DET. Og med ressurser mener jeg TID, OVERSKUDD og ØKONOMI. Disse tre ressursene er forresten nært knyttet til hverandre. Har du svært god økonomi kan du kjøpe deg tid via for eksempel vaskehjelp, mat bragt på døra, au-pair osv. Motsatt: Må du jobbe masse i lavtlønnet og slitsomt yrke for å få økonomien til å så vidt henge i hop blir du sliten, bekymret, rekker sjelden å trene og får derfor lite overskudd.

 

Har man 3 barn i skolealder, full jobb til tross for en kropp som har begynt å krangle litt, fritidsaktiviteter hver kveld hele uka (slik blir det ofte, selv om barna bare får delta på en aktivitet hver), må bruke mye tid på å pendle til jobb eller kjøre barn, så har man mindre ressurser til å leke perfekt enn en om man har ett barn i barnehagealder, en enkel 8-4 jobb i gangavstand fra barnehagen, og kvelder som kun er for de voksne. Men det er det utrolig mange mødre i "startgropa" som ikke forstår. Jeg har vært der selv... Følte meg så flink som rakk alt jeg bestemte jeg for når eldste var liten og fortsatt enebarn. Forsto ikke alt dette sutret om tidsklemma. Vel, jeg har lært etter hvert!

 

Og så er det også slik at hva man regner som viktig, og hva foreldre derfor velger å prioritere ressursene sine på varierer voldsomt fra familie til familie. Det ville blitt en utrolig kjedelig verden dersom alle familier mente at kosthold og hjemmelaget mat fra bunnen av var det viktigste av alt. Hvor ville det blitt av de halvgale idealistene, talentene, personlighetene da?

 

Anonymous poster hash: 0b9e5...1bc

[Anonym bruker]

 

Veldig mange late kjerringer gjemmer seg bak det at barna "burde erfare mer selv"- mens mamma sliter sofaen og bjeffer kommandoer. De ler av de "dumme cupcake-mammaene" som faktisk engasjerer i barna sine.

 

Dette er faktisk temmelig utbredt, og ungene vet godt at det er slik fordi foreldrene ikke burde hatt barn. 

 

Anonymous poster hash: 1ac0f...81f

 

 

 

Så jeg er lat fordi jeg ikke gidder å fly med vaskeklut hele dagen slik at huset ser strøkent ut 24/7, til og med når ettåringen er våken, ikke er interessert i venninnekvelder med cupcakes og tilværelse som hjemmeværende frue? Selv om de eldste er med på 2 aktiviteter hver, er med på alt som er av sykkelritt, skirenn, kultur osv som tilbys her, de spiser sunn mat som jeg ofte lager helt fra bunn og oppdras til å ta ansvar for huset, dyrene osv?

 

Anonymous poster hash: e0ad0...ac0

[Chl85]

 

 

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

 

Trenger du å unnskylde eller forklare da? Det viktigste er vel at en kjenner etter hvor ens egen kapasitet går og tenker litt over hvorfor en gjør det en gjør? Om du koser deg med de tingene du nevner her, er det vel ikke noe problem, men dersom du mistrives og bare gjør det for å være korrekt, er det kanskje et misbruk av din tid og energi?

 

Unger trenger ikke oppfølging hele tiden, de har godt av å være alene i leken også, eller bare følge etter foreldrene og imitere og observere.

 

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

 

.. men tror du ikke folk har ulik kapasitet og at for noen er det et herk å stå ved grytene, mens hos andre er det null stress?

 

Men sånn er det å få barn. Man kan da ikke fore dem med Grandiosa og nuggets hver dag fordi man ikke gidder å lage middag? Enkelte ting MÅ man bare, og å gi ungene sunn og næringsrik mat, MÅ man..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

 

 

Nå oppfordret vel ikke artikkelen til bare å gi junk food til unga og ferdig med det. Hovedpoenget er jo alt med måte. At det er ikke krise med litt grandis foran tvn, eller at man ikke leker med unga hvert ledige sekund. Føler det blir veldig svart/hvit holdning her... Virker som om man med vilje nekter å se poenget med artikkelen. Det er bare en oppfordring til å senke skuldrene og at man ikke trenger å få dårlig samvittighet for å ikke være perfekte hele tiden. Det er LOV til å være foreldre på egne premisser og ikke hva alle andre mener.

 

Klart ungene skal ha sunn og næringsrik mat.

Klart de skal få en hyggestund med foreldrene.

Klart de skal ikke se på tv hele tiden. Osv...

 

Men det er ikke døden for en periode eller noen ganger med alle disse tingene.

 

Er jo ikke meningen at man skal legge hele foreldreskapet på hylla. Det skjønner vel de fleste med den artikkelen ?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

 

Trenger du å unnskylde eller forklare da? Det viktigste er vel at en kjenner etter hvor ens egen kapasitet går og tenker litt over hvorfor en gjør det en gjør? Om du koser deg med de tingene du nevner her, er det vel ikke noe problem, men dersom du mistrives og bare gjør det for å være korrekt, er det kanskje et misbruk av din tid og energi?

 

Unger trenger ikke oppfølging hele tiden, de har godt av å være alene i leken også, eller bare følge etter foreldrene og imitere og observere.

 

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

 

.. men tror du ikke folk har ulik kapasitet og at for noen er det et herk å stå ved grytene, mens hos andre er det null stress?

Men sånn er det å få barn. Man kan da ikke fore dem med Grandiosa og nuggets hver dag fordi man ikke gidder å lage middag? Enkelte ting MÅ man bare, og å gi ungene sunn og næringsrik mat, MÅ man..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

Nå oppfordret vel ikke artikkelen til bare å gi junk food til unga og ferdig med det. Hovedpoenget er jo alt med måte. At det er ikke krise med litt grandis foran tvn, eller at man ikke leker med unga hvert ledige sekund. Føler det blir veldig svart/hvit holdning her... Virker som om man med vilje nekter å se poenget med artikkelen. Det er bare en oppfordring til å senke skuldrene og at man ikke trenger å få dårlig samvittighet for å ikke være perfekte hele tiden. Det er LOV til å være foreldre på egne premisser og ikke hva alle andre mener.

 

Klart ungene skal ha sunn og næringsrik mat.

Klart de skal få en hyggestund med foreldrene.

Klart de skal ikke se på tv hele tiden. Osv...

 

Men det er ikke døden for en periode eller noen ganger med alle disse tingene.

 

Er jo ikke meningen at man skal legge hele foreldreskapet på hylla. Det skjønner vel de fleste med den artikkelen ?

Enig. Folk inntar en veldig enten/eller holdning. Hvis du gir unga dine Grandis, så får de liksom aldri sunn mat. Er jo ikke sånn det funker.

 

Selv synes jeg fokus blir helt feil når fokus blir hvor mye hjemmelaget mat du laget og hvor mange timer du sitter på gulvet og bygger Lego. Det er langt viktigere ting ved å være foreldre enn nettopp dette, det blir liksom for enkelt: "se, jeg lager hjemmelaget middag hver dag og leker mye med barna, jeg er en super mor!"

 

Det er mange måter å være en god forelder på, og det er helt andre ting som er viktige for å få trygge, gode, selvstendige og ressurssterke barn.

Faktisk er foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet den "eksterne" faktoren som har mest betydning for hvordan barna klarer seg, men dette prater vi sjelden om når vi skal måle hvor flinke foreldre vi er. Til det har ironisk nok cupcakes fått en altfor stor plass.

 

Anonymous poster hash: be60e...e67

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

Trenger du å unnskylde eller forklare da? Det viktigste er vel at en kjenner etter hvor ens egen kapasitet går og tenker litt over hvorfor en gjør det en gjør? Om du koser deg med de tingene du nevner her, er det vel ikke noe problem, men dersom du mistrives og bare gjør det for å være korrekt, er det kanskje et misbruk av din tid og energi?

 

Unger trenger ikke oppfølging hele tiden, de har godt av å være alene i leken også, eller bare følge etter foreldrene og imitere og observere.

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

.. men tror du ikke folk har ulik kapasitet og at for noen er det et herk å stå ved grytene, mens hos andre er det null stress?

Men sånn er det å få barn. Man kan da ikke fore dem med Grandiosa og nuggets hver dag fordi man ikke gidder å lage middag? Enkelte ting MÅ man bare, og å gi ungene sunn og næringsrik mat, MÅ man..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

Nå oppfordret vel ikke artikkelen til bare å gi junk food til unga og ferdig med det. Hovedpoenget er jo alt med måte. At det er ikke krise med litt grandis foran tvn, eller at man ikke leker med unga hvert ledige sekund. Føler det blir veldig svart/hvit holdning her... Virker som om man med vilje nekter å se poenget med artikkelen. Det er bare en oppfordring til å senke skuldrene og at man ikke trenger å få dårlig samvittighet for å ikke være perfekte hele tiden. Det er LOV til å være foreldre på egne premisser og ikke hva alle andre mener.

 

Klart ungene skal ha sunn og næringsrik mat.

Klart de skal få en hyggestund med foreldrene.

Klart de skal ikke se på tv hele tiden. Osv...

 

Men det er ikke døden for en periode eller noen ganger med alle disse tingene.

 

Er jo ikke meningen at man skal legge hele foreldreskapet på hylla. Det skjønner vel de fleste med den artikkelen ?

Enig. Folk inntar en veldig enten/eller holdning. Hvis du gir unga dine Grandis, så får de liksom aldri sunn mat. Er jo ikke sånn det funker.

 

Selv synes jeg fokus blir helt feil når fokus blir hvor mye hjemmelaget mat du laget og hvor mange timer du sitter på gulvet og bygger Lego. Det er langt viktigere ting ved å være foreldre enn nettopp dette, det blir liksom for enkelt: "se, jeg lager hjemmelaget middag hver dag og leker mye med barna, jeg er en super mor!"

 

Det er mange måter å være en god forelder på, og det er helt andre ting som er viktige for å få trygge, gode, selvstendige og ressurssterke barn.

Faktisk er foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet den "eksterne" faktoren som har mest betydning for hvordan barna klarer seg, men dette prater vi sjelden om når vi skal måle hvor flinke foreldre vi er. Til det har ironisk nok cupcakes fått en altfor stor plass.

 

Anonymous poster hash: be60e...e67

 

Jeg er sååå enig med deg!

 

De "perfekte" cupcake-mødrene jeg kjenner har dessverre i mitt syn et heller overfladisk og kjedelig syn på livet. De styrer familien med jernhånd, inkludert mannen og hva han får lov til å gjøre, bruke penger på, ha på seg, for å oppnå den perfekte fasaden. Resultatet er et hjem som ALLTID ser bra ut, også på jevnlige Facebook-bilder, barn som er pene i tøyet men svært lite spontane og en tøffel av en mann.

 

Jeg skjønner bare ikke poenget? Selv har disse mødrene en typisk kvinnejobb med lav lønn og lite krav til utdanning, og jobber i tillegg ofte redusert stilling av "hensyn til barna". Selv om barna snart går på ungdomskolen. De styrer og stresser for at døtrene skal være flinke piker, altså gjøre det bra på skolen -og skryter av det- men hvorfor? Hva slags forbilde er mor selv? Hva er vitsen med å være best i klassen hvis man ikke skal ta høyere utdanning, men "bare" ta seg en jobb i klesbutikk, bli frisør eller lignende og bruke all fritid og energi på å vaske huset, matche telys og gardiner, bake brød og style hår og kle opp ungene? Og attpåtil gir ungene inntrykk av at dette er meningen med livet? Gjerne med å høylytt kritisere alle som lever annerledes?

 

Ikke at jeg kritiserer dere som ikke har høyere utdanning altså, men dette henger ikke på greip. Slike mødre er opptatt av å ha skoleflinke barn bare fordi det er nok en ting som tar seg bra ut på fasaden, ikke fordi de ser egenverdien i utdanning eller skjønner hvilke muligheter det gir i arbeidslivet.

 

Det finnes ikke bøker i huset, de er aldri på noen kulturarrangement, de kjøper alle nyheter fra VG eller Google helt ukritisk, de hopper på alle moter og trender helt ukritisk, og kaster straks ut det gamle rælet som de lovpriste for noen få år siden. Huff. Jeg savner rett og slett litt dybde, litt selvinnsikt, litt... jeg finner ikke ordet... karakter?

 

Hilsen anonym #18 som har problemer med å skrive kortfattet. Beklager det!

 

Anonymous poster hash: 0b9e5...1bc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jo.

Men hva om man er den mammaen som gjøres "narr av"?

Den som synes har middagen skal være laget fra grunnen av, at vi skal sitte sammen rundt bordet uten iPhonenen, som sitter å bygger LEGO i flere timer en lørdags morgen, som husker å skrive navn i klærne, som koser seg med å lage de pyntede muffinsene 4 åringen så inderlig har ønsket seg å ha med i barnehagen på bursdagen?

 

Jeg prøver ikke å være perfekt men jeg vil være den mammaen jeg vil være uten å måtte forsvare meg eller bli beskyldt for å prøve for hard.

 

Anonymous poster hash: dc0ea...2f0

Trenger du å unnskylde eller forklare da? Det viktigste er vel at en kjenner etter hvor ens egen kapasitet går og tenker litt over hvorfor en gjør det en gjør? Om du koser deg med de tingene du nevner her, er det vel ikke noe problem, men dersom du mistrives og bare gjør det for å være korrekt, er det kanskje et misbruk av din tid og energi?

 

Unger trenger ikke oppfølging hele tiden, de har godt av å være alene i leken også, eller bare følge etter foreldrene og imitere og observere.

Tja, det finnes en mellomting. Hun i artikkelen virket bare lat. Jeg er også alenemor, og kan da lage ordentlig middag til ungen min uten å svime av..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

.. men tror du ikke folk har ulik kapasitet og at for noen er det et herk å stå ved grytene, mens hos andre er det null stress?

Men sånn er det å få barn. Man kan da ikke fore dem med Grandiosa og nuggets hver dag fordi man ikke gidder å lage middag? Enkelte ting MÅ man bare, og å gi ungene sunn og næringsrik mat, MÅ man..

 

Anonymous poster hash: c8e2b...d73

Nå oppfordret vel ikke artikkelen til bare å gi junk food til unga og ferdig med det. Hovedpoenget er jo alt med måte. At det er ikke krise med litt grandis foran tvn, eller at man ikke leker med unga hvert ledige sekund. Føler det blir veldig svart/hvit holdning her... Virker som om man med vilje nekter å se poenget med artikkelen. Det er bare en oppfordring til å senke skuldrene og at man ikke trenger å få dårlig samvittighet for å ikke være perfekte hele tiden. Det er LOV til å være foreldre på egne premisser og ikke hva alle andre mener.

 

Klart ungene skal ha sunn og næringsrik mat.

Klart de skal få en hyggestund med foreldrene.

Klart de skal ikke se på tv hele tiden. Osv...

 

Men det er ikke døden for en periode eller noen ganger med alle disse tingene.

 

Er jo ikke meningen at man skal legge hele foreldreskapet på hylla. Det skjønner vel de fleste med den artikkelen ?

Enig. Folk inntar en veldig enten/eller holdning. Hvis du gir unga dine Grandis, så får de liksom aldri sunn mat. Er jo ikke sånn det funker.

 

Selv synes jeg fokus blir helt feil når fokus blir hvor mye hjemmelaget mat du laget og hvor mange timer du sitter på gulvet og bygger Lego. Det er langt viktigere ting ved å være foreldre enn nettopp dette, det blir liksom for enkelt: "se, jeg lager hjemmelaget middag hver dag og leker mye med barna, jeg er en super mor!"

 

Det er mange måter å være en god forelder på, og det er helt andre ting som er viktige for å få trygge, gode, selvstendige og ressurssterke barn.

Faktisk er foreldrenes utdanningsnivå og yrkesaktivitet den "eksterne" faktoren som har mest betydning for hvordan barna klarer seg, men dette prater vi sjelden om når vi skal måle hvor flinke foreldre vi er. Til det har ironisk nok cupcakes fått en altfor stor plass.

 

Anonymous poster hash: be60e...e67

Jeg er sååå enig med deg!

 

De "perfekte" cupcake-mødrene jeg kjenner har dessverre i mitt syn et heller overfladisk og kjedelig syn på livet. De styrer familien med jernhånd, inkludert mannen og hva han får lov til å gjøre, bruke penger på, ha på seg, for å oppnå den perfekte fasaden. Resultatet er et hjem som ALLTID ser bra ut, også på jevnlige Facebook-bilder, barn som er pene i tøyet men svært lite spontane og en tøffel av en mann.

 

Jeg skjønner bare ikke poenget? Selv har disse mødrene en typisk kvinnejobb med lav lønn og lite krav til utdanning, og jobber i tillegg ofte redusert stilling av "hensyn til barna". Selv om barna snart går på ungdomskolen. De styrer og stresser for at døtrene skal være flinke piker, altså gjøre det bra på skolen -og skryter av det- men hvorfor? Hva slags forbilde er mor selv? Hva er vitsen med å være best i klassen hvis man ikke skal ta høyere utdanning, men "bare" ta seg en jobb i klesbutikk, bli frisør eller lignende og bruke all fritid og energi på å vaske huset, matche telys og gardiner, bake brød og style hår og kle opp ungene? Og attpåtil gir ungene inntrykk av at dette er meningen med livet? Gjerne med å høylytt kritisere alle som lever annerledes?

 

Ikke at jeg kritiserer dere som ikke har høyere utdanning altså, men dette henger ikke på greip. Slike mødre er opptatt av å ha skoleflinke barn bare fordi det er nok en ting som tar seg bra ut på fasaden, ikke fordi de ser egenverdien i utdanning eller skjønner hvilke muligheter det gir i arbeidslivet.

 

Det finnes ikke bøker i huset, de er aldri på noen kulturarrangement, de kjøper alle nyheter fra VG eller Google helt ukritisk, de hopper på alle moter og trender helt ukritisk, og kaster straks ut det gamle rælet som de lovpriste for noen få år siden. Huff. Jeg savner rett og slett litt dybde, litt selvinnsikt, litt... jeg finner ikke ordet... karakter?

 

Hilsen anonym #18 som har problemer med å skrive kortfattet. Beklager det!

 

Anonymous poster hash: 0b9e5...1bc

Ja, jeg synes det er helt merkelig at godt forelderskap hos mange måles i cupcakes, fasade, hvor mange hjemmelagde middager i uka, antall timer ute og antall timer på gulvet med barna (kvantitet er viktig, kvalitet snakker vi sjeldent om). Det er SÅ uendelig mye annet som er langt viktigere (gitt at vi prater om å oppdra barn og ikke vedlikeholde en fasade).

Det er ikke så enkelt å være forelder, virkelig ikke.

 

Å være forelder i dag har blitt nærmest en konkurranse - ikke om å få de mest veltikpassede og glade barna, men om å TILSYNELATENDE være den beste mammaen.

Skulle ønske flere mødre klarte å stole på seg selv, følge instinktene sine, og ikke tro all verdens hjernedøde mammablogger besitter fasiten. Barn trenger så uendelig mye mer enn søte cupcakes og designmøbler på rommene sine.

 

Lær av pappaene - de har et langt mer avslappet forhold til dette, og er fulle av selvtillit i fotelderskapet sitt. Skulle likt å se en eller annen fjollete "lage all mat fra bunnen"-mamma fortelle mannen min at han ikke gjør en god nok innsats med barnas kosthold fordi han gir dem Grandis en dag

 

Anonymous poster hash: be60e...e67

[Anonym bruker]

Jeg skal være enig i at denne artikkelen drar det litt langt andre veien igjen.

Det er flott at idealet ikke skal være alt super perfekt til en hver tid, men det bør heller ikke være at man slipper helt tømmene og aldri vasker/rydder, tar seg tid med barna eller lager skikkelig mat.

Det gjelder å finne sin middelvei.

 

Jeg er alenemor til 2 100%, jobber, er syk (diagnose som går på mye smerter) har et barn med en krevende diagnose så innimellom er det deilig å bare ta grillpølser og lompe til middag.

Eller la de spise middag foran tv når jeg vet at det er mat de ikke er så glad i, for da spiser de uten å klage allikevel. 

Men det er i mine øyne viktig at man spiser ved kjøkkenbordet innimellom slik at man kan jobbe inn bordskikk og prate sammen. Viktig at det blir sunde og skikkelige middager til tider også. 

 

Det er deilig å ikke gjøre noe som helst en hel helg, 2 dager med ro og kos og ikke noe stress og styr men ikke hver eneste helg barna trenger å oppleve ting også.

 

Vi lager cupcakes til tider og de blir pyntet også, stort sett av barna de som elsker å gjøre det, jeg er ikke begeistret for å bake.

Men kunne ikke falle meg inn å se ned på de som bruker tid å energi på å bake flotte ting eller de som kun bruker ferdigprodukter. Jeg antar at det har med hvor glad man er i å gjøre slike ting å gjøre og har ikke noe med om man er god eller dårlig mor.

 

Jeg syntes de i artikkelen har vært så opptatt av å få fram at de ikke er av disse perfekte foreldrene at de fremhever for mye i andre retning, tror ikke det er slik at de aldri finner på noe med barna eller aldri lager en sunn og ordentlig middag. Eneste jeg virkelig reagerte på var de som valgte å sende ut en 4 åring i nabolaget uten noen som helst info om hvor han skulle ende opp hen og bare satser på at han dukker opp hjemme når han er sulten.

Jeg syntes det er litt vel tidelig å slippe en unge helt ute av synet over lengre tid.

Og føler litt at det blir å satse på at foreldrene til andre barn har oppsyn og er tilgjengelige hvis noe skjer.

Hva hvis ungen tar seg en skogtur og går seg bort, og foreldrene ikke begynner å lure hvor han er på mange timer og barnet dermed ikke blir lett etter på en hel dag, eller har klatret i et tre alene og faller ned og brekker beinet og det ikke er andre barn og voksene i området som får med seg å hører.

Det kan bli utrolig mange og lange timer for en liten på 4 år.

Syntes det er helt greit at barn klatrer i trær osv, og at de er ute å leker alene fra de er modne til det men innen rimelighetens grenser. Man bør vite i hvilket område de er i og se til de innimellom.

 

Smiler litt når jeg ser på bildene, noen virker så oppstilte som om den som har tatt det prøver litt hardt å virke uperfekt for å passe inn i "den nye trenden".

Og noen skjønner jeg ikke helt hvor skulle passe inn i temaet de skal forestille.

Men mange fine bilder der da.

 

Anonymous poster hash: 3901e...9c0