Trenger litt råd fra dere i forhold

[Anonym bruker]

Skal gjøre det kort. Dater en mann, fin fyr, og jeg er nok litt forelska. Han er mye av det jeg ser etter. Men han er nok ikke så oppmerksom og flink til å si fine ting som jeg ønsker. Jeg har vært ærlig med han og sagt dette, jeg gir mye komplimenter og oppmerksomhet, han gjør det aldri. Han sier han har det fint med meg og vet hva han vil med dette, satse. Han har blitt flinkere etter jeg tok det opp, og jeg setter veldig pris på det. Jeg er bare redd for at det går over siden han ikke er sånn at person. Det er egentlig helt greit, men jeg må ha litt romantikk rett og slett.

 

Hva tenker dere? Siden det er så viktig for meg, bør jeg fortsette eller avslutte?

 

Anonymous poster hash: 845f0...8ba

[Anonym bruker]

Du bør velge, før det er for sent: Denne mannen, eller de tingene du savner hos han. Du vil nesten helt sikkert ikke få begge deler, i allefall ikke på lang sikt.

 

Min man er heller ikke en sånn person, han klarer å "ta seg sammen" i korte perioder når jeg tar det opp, men det varer aldri.

Anonymous poster hash: 94ed7...381

[Summa]

Jeg er som deg, og samboer med en som er som han du dater. Savner det ofte, og blir en del lei meg for at han ikke er flinkere på både å si hyggelige fine ting, og på å ta initiativ til klemming, stryking og håndholding og sånt. Likevel ville jeg aldri i verden vært foruten ham. Selv om det er viktig for meg, er han viktigere.

[Anonym bruker]

Det kan skape mye konflikt å gjøre deg ulykkelig senere

.. det blir ikke bedre... sikkert en periode, men er han ikke en slik person blir det neppe varig. Vet ikke... du må vurdere om du klarer å leve med det.

 

Anonymous poster hash: 9abf6...aca

[SuperFries]

Hvis det er veldig viktig for deg, så må du velge nå. Det er ikke sånn at han viser det med handling mer enn med ord?

[Anonym bruker]

Du kan ikke forandre på andre, bare på deg selv.

 

Så spørsmålet er om du kan leve med en sånn mann, for han kommer garantert ikke til å forandre seg...

 

Jeg har en slik mann selv, men han er mer en handlingens mann enn en med ordet i sin makt. Han viser daglig hvor glad han er i meg med sin omsorg, generøsitet osv, men han sier sjelden noe om det og gir sjelden komplimenter. For meg går det helt greit, jeg er trygg på hans kjærlighet likevel, vi har vært sammen i 17 år.

Anonymous poster hash: c070d...91d

[Anonym bruker]

Dere skriver akkurat det jeg tenker. Jeg kan ikke forandre han, og er derfor jeg er litt betenkt. Jeg er trygg på at han er glad i meg, jeg kan stole på han, osv. Likevel så er det det lille jeg savner. Feks holde meg i hånda når vi er ute, han gjør det bare når jeg tar initiativet. Føler innimellom også at han gjør det hjemme innimellom for sex. Det er greit nok innimellom, men hadde vært koselig om han kunne kysset meg litt uten at det ledet til noe også. Huff, nei, jeg vet ikke. Er jo mye annet fint med han også.

 

Anonymous poster hash: 845f0...8ba

[Anonym bruker]

Dere skriver akkurat det jeg tenker. Jeg kan ikke forandre han, og er derfor jeg er litt betenkt. Jeg er trygg på at han er glad i meg, jeg kan stole på han, osv. Likevel så er det det lille jeg savner. Feks holde meg i hånda når vi er ute, han gjør det bare når jeg tar initiativet. Føler innimellom også at han gjør det hjemme innimellom for sex. Det er greit nok innimellom, men hadde vært koselig om han kunne kysset meg litt uten at det ledet til noe også. Huff, nei, jeg vet ikke. Er jo mye annet fint med han også.

 

Anonymous poster hash: 845f0...8ba

Nå er det vanskelig å finne en helt perfekt mann da, du får veie det gode opp mot det dårlige og se hvordan vektskåla ender...

 

Noen små "skavanker" må du nok regne med å leve med uansett hvem du velger som partner. Du har sikkert noen småfeil du også som han bare må akseptere.

 

Anonymous poster hash: c070d...91d

[Anonym bruker]

Er du trygg på følelsene hans for deg så ville jeg ikke vært i tvil, jeg ville satset.

 

Holde i hender kan du ordne fint selv, han fjerner ikke hånda si hvis du tar den regner jeg med.

Han viser på sin måte at han er glad i deg, du er jo trygg på han.

Du kan skape disse romantiske situasjonene selv, hvorfor er det alltid mannen som skal gjøre det? Det ligger faktisk mer i vår natur å gjøre det enn for mennene...

 

Osv...

 

Anonymous poster hash: 83359...6e0

[Anonym bruker]

Er du trygg på følelsene hans for deg så ville jeg ikke vært i tvil, jeg ville satset.

 

Holde i hender kan du ordne fint selv, han fjerner ikke hånda si hvis du tar den regner jeg med.

Han viser på sin måte at han er glad i deg, du er jo trygg på han.

Du kan skape disse romantiske situasjonene selv, hvorfor er det alltid mannen som skal gjøre det? Det ligger faktisk mer i vår natur å gjøre det enn for mennene...

 

Osv...

 

Anonymous poster hash: 83359...6e0

 

 

Det er faktisk HELT feil. Helt fra tidenes morgen var det menn som kjempet om kvinnenes oppmerksomhet med blomster, serenader under balkongen, heroiske handlinger osv. Mange kriger før i tiden ble startet på grunn av en kvinne. Menn duellerte om kvinner. I hele dyreverden er det hanndyrene som slåss om hunner, bruser med fjærene og kurtiserer. Så det er faktisk ikke mer i kvinnens natur å varte opp mennene helt i begynnelsen av et forhold, men heller omvendt. Se bare her på DiB, kvinnfolkene som viser at de er interessert på datingsstadiet blir ofte kalt desperate fordi menn er "jegere".

 

Min erfaring, HI - man forandrer seg som regel ikke til det bedre fra nyforelsket-stadie til samboerstadiet, heller til det verre. Så hvis du ser egenskaper i ham NÅ som du vil få problemer å leve med, er det greiest å avslutte det med en gang.

 

Anonymous poster hash: 8b238...c83

[Major HotLips Houlihan]

Vi har det akkurat slik du beskriver. Han er ikke flink til kos, kjærtegn og komplimenter og jeg savner det. Jeg har sagt i fra mange ganger og han er litt flinkere en liten stund før det går over igjen. Han kommer nok aldri til å bli like god på det som jeg vil og jeg har vel på en måte akseptert det. Det jeg derimot har lært meg å se er alt det andre han gjør for meg og hans måter å vise at han elsker meg. Ofte er det nok, og vi er lykkelige sammen, og er det ikke nok så sier jeg i fra og han stiller opp for å gi meg den nærheten jeg trenger

[Anonym bruker]

Min mann er sånn. Han er utrolig dårlig på å gi meg komplimenter, men er flink til å si at han elsker meg.

Er et lite issue mellom oss, jeg er desverre en som trenger litt oppmerksomhet fra han og har nevnt det ofte. Men han tenker ikke på det.

MEN ville uansett IKKE vært han foruten

 

Anonymous poster hash: 7e03c...26b

[Anonym bruker]

 

 

Er du trygg på følelsene hans for deg så ville jeg ikke vært i tvil, jeg ville satset.

 

Holde i hender kan du ordne fint selv, han fjerner ikke hånda si hvis du tar den regner jeg med.

Han viser på sin måte at han er glad i deg, du er jo trygg på han.

Du kan skape disse romantiske situasjonene selv, hvorfor er det alltid mannen som skal gjøre det? Det ligger faktisk mer i vår natur å gjøre det enn for mennene...

 

Osv...

 

Anonymous poster hash: 83359...6e0

 

Det er faktisk HELT feil. Helt fra tidenes morgen var det menn som kjempet om kvinnenes oppmerksomhet med blomster, serenader under balkongen, heroiske handlinger osv. Mange kriger før i tiden ble startet på grunn av en kvinne. Menn duellerte om kvinner. I hele dyreverden er det hanndyrene som slåss om hunner, bruser med fjærene og kurtiserer. Så det er faktisk ikke mer i kvinnens natur å varte opp mennene helt i begynnelsen av et forhold, men heller omvendt. Se bare her på DiB, kvinnfolkene som viser at de er interessert på datingsstadiet blir ofte kalt desperate fordi menn er "jegere".

 

Min erfaring, HI - man forandrer seg som regel ikke til det bedre fra nyforelsket-stadie til samboerstadiet, heller til det verre. Så hvis du ser egenskaper i ham NÅ som du vil få problemer å leve med, er det greiest å avslutte det med en gang.

 

Anonymous poster hash: 8b238...c83

Nå mente ikke jeg historisk sett, men nåtid. Skjønner at du mistolket den...

 

Hvordan kan du be noen avbryte på dette grunnlaget? Skulle alle avbrutt forhold pga dette så hadde det nok gått mange single rundt forbi

 

Følg hjertet hi, føler du deg elsket?

 

Anonymous poster hash: 83359...6e0

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei dame som er oppmerksomhetssyk til tusen. Stakkars menn. Hun får aldri nok oppmerksomhet, og hun har vraket flere supre menn fordi hun ikke får nok. Hun har heldigvis prøvd seg i en skuespiller jobb, slik at hun får noe av oppmerksomhetssyken dekket der også. Jeg sier ikke at du er slik, men det kan jo hende at du er den som bør justere kravene litt også.

 

 

Anonymous poster hash: ca888...e88

[Anonym bruker]

Ja, jeg gjør det og føler meg kanskje litt kravstor. Har vært singel i mange år og han jeg har barn med var virkelig ikke snill mot meg. Så det er nok derfor jeg er litt ekstra sår på dette. Jeg datet han jeg dater nå tidligere, men pga geografi så avsluttet vi. Så kom han krypende tilbake etter et halvt år, sa han ikke klarte å gi slipp på meg. Var ingen vonde følelser da vi avsluttet. Så jeg føler også at han virkelig vil det her. Jeg har opplevd mye vondt og trenger nok mer bekreftelse enn andre. Nei, jeg vil fortsette med han, han er virkelig god, selv om han ikke viser det hele tiden ;-) HI

 

Anonymous poster hash: 845f0...8ba

[Anonym bruker]

 

 

Er du trygg på følelsene hans for deg så ville jeg ikke vært i tvil, jeg ville satset.

 

Holde i hender kan du ordne fint selv, han fjerner ikke hånda si hvis du tar den regner jeg med.

Han viser på sin måte at han er glad i deg, du er jo trygg på han.

Du kan skape disse romantiske situasjonene selv, hvorfor er det alltid mannen som skal gjøre det? Det ligger faktisk mer i vår natur å gjøre det enn for mennene...

 

Osv...

 

Anonymous poster hash: 83359...6e0

 

Det er faktisk HELT feil. Helt fra tidenes morgen var det menn som kjempet om kvinnenes oppmerksomhet med blomster, serenader under balkongen, heroiske handlinger osv. Mange kriger før i tiden ble startet på grunn av en kvinne. Menn duellerte om kvinner. I hele dyreverden er det hanndyrene som slåss om hunner, bruser med fjærene og kurtiserer. Så det er faktisk ikke mer i kvinnens natur å varte opp mennene helt i begynnelsen av et forhold, men heller omvendt. Se bare her på DiB, kvinnfolkene som viser at de er interessert på datingsstadiet blir ofte kalt desperate fordi menn er "jegere".

 

Min erfaring, HI - man forandrer seg som regel ikke til det bedre fra nyforelsket-stadie til samboerstadiet, heller til det verre. Så hvis du ser egenskaper i ham NÅ som du vil få problemer å leve med, er det greiest å avslutte det med en gang.

 

Anonymous poster hash: 8b238...c83

Nå mente ikke jeg historisk sett, men nåtid. Skjønner at du mistolket den...

 

Hvordan kan du be noen avbryte på dette grunnlaget? Skulle alle avbrutt forhold pga dette så hadde det nok gått mange single rundt forbi

 

Følg hjertet hi, føler du deg elsket?

 

Anonymous poster hash: 83359...6e0

 

 

 

Jeg rådet HI å avbryte på datingsstadiet (de har vel ikke noe definert forhold enda) hvis han mangler egenskaper som for henne er svært viktige, siden man som regel ikke endrer seg i voksen alder. Det er stor forskjell på hva som er viktig for folk. Noen ønsker at partner er jomfru, at han/hun er troende, liker visse typer sexaktivitet, driver med visse typer trening osv. For meg er det for eksempel viktig at min mann er trofast, hjemmekjær og likestilt med meg som forelder og i huset ellers. For ei venninne av meg er det viktig at mannen kan underkaste seg i sengen siden hun er dominerende i S&M-sex. For ei annen venninne er det viktig at hennes mann har høyere utdanning innen tekniske fag (fysikk, kjemi), siden dette er hennes store interesse. Osv.

 

Anonymous poster hash: 8b238...c83