Ny familie

[Anonym bruker]

Jeg har vert skilt i 7 år og har 2 sønner på 10 og 8 år,jeg fant meg en ny mann 3 år etter og vi ble gift for ca 2 år siden, fikk en datter som vil bli 1 år i Spetember, min mann behandler guttene likt som datteren sin.

 

Men tilbake til problemet, de har en far som var utro med meg og gikk fra meg pga hun ble gravid og de ble sammen og giftet seg før deres tvillinger på 6 år kom til og de har fått 3 barn etterpå, de er 4, 2 og snart 4mnd, mine sønner føler seg ikke velkommen hos faren, med engang far skal finne på noe alene med de 2 elsde mener stemoren deres at tvillingsjente og gutten på 4 år skal være med, hvis ikke blir hun sur resten av dagen.

 

Så nå lurer jeg på om de ikke skal dra til faren sin mer, de er alltid lei seg og 10 åringer sender meg mange meldinger at han ikke har det bra der, hva skal jeg gjøre?

 

Skal jeg ta kontakt med fvk ? vil jo at de skal ha kontakt med faren og vet sønnene mine og faren ønsker dette også,men faren synes det er vanskelig siden kona hans reagere slik hun gjør, jeg og han tenkte at han skulle ta de med på utflukter en helg i mnd og 1 uke i ferier,blir dette veldig urettferdlig for små søskene dems?

Anonymous poster hash: 1c77e...165

[Anonym bruker]

Han må sette ned foten for kona si og be henne klappe igjen og droppe sjalusien rett og slett. Få henne med på familievernkontoret sånn at fagfolk også kan fortelle henne hvor utrolig blåst hun er.

Anonymous poster hash: eff4f...10f

[Anonym bruker]

Tror at det er ikke urettferdlig. Er stemor til 3 barn og vi har en på 1 år, og det er jeg som alltid sier at han må finne på noe med de andre. De fortjener alene tid med pappaen sin og gjore ting som er egnet til dems alder, så jeg kan finne på noe med 1 åringen, uten at noen føller seg glemt.

Dere må prøve å snakke sammen, det er ikke greit at barna har ikke det bra der. De vil sikkert ha kontakt med pappaen sin og det må de for lov til. 

Anonymous poster hash: c34a0...b75

[Anonym bruker]

Det er vel ikke småsøsknene det er urettferdig for, men hans kone som da må være alene med 5 av hans 7 barn så ofte. Det hadde jeg ikke orket.

 

Anonymous poster hash: 09f80...f62

[Anonym bruker]

 

Det er vel ikke småsøsknene det er urettferdig for, men hans kone som da må være alene med 5 av hans 7 barn så ofte. Det hadde jeg ikke orket.

 

 

Anonymous poster hash: 09f80...f62

 

Men denne dama er jo mor til 5 av dem, han har jo ikke 7 barn fra før alene, og hun må da fint klare å være alene med sine egne 5 barn en liten tid?

 

Denne stemora bør nok bli med på samtale hos familievernkontoret slik at dere alle tre kan legge en plan. Jeg syns ikke ungene skal tvinges til samvær, men faren bør i hvert fall få en sjanse. Og blir det ikke bedre så får dere heller ta det derfra..

 

Anonymous poster hash: 37da8...af7

[Anonym bruker]

Tror du har lagt ut så detaljert info for å ramme stemor. Lett gjenkjennelig.

Anonymous poster hash: f95d3...8e4

[PrinsesseHengepupp]

Her florerer det med mine, dine, våre og andres barn. Alenetid med hvert enkelt barn skjer spontant og tilfeldig, og som en ren bonus. Ellers gjøres det meste sammen, uansett hvem som produserte barnet i utgangspunktet. Å sette krav om at far kun skal være med de to særkullsbarna når de er der hadde iallefall fått mine klør kvessa på et blunk. Tilfeldig og innimellom ja, men ikke som et fast krav.

[Anonym bruker]

 

 

Det er vel ikke småsøsknene det er urettferdig for, men hans kone som da må være alene med 5 av hans 7 barn så ofte. Det hadde jeg ikke orket.

 

 

Anonymous poster hash: 09f80...f62

 

Men denne dama er jo mor til 5 av dem, han har jo ikke 7 barn fra før alene, og hun må da fint klare å være alene med sine egne 5 barn en liten tid?

 

Denne stemora bør nok bli med på samtale hos familievernkontoret slik at dere alle tre kan legge en plan. Jeg syns ikke ungene skal tvinges til samvær, men faren bør i hvert fall få en sjanse. Og blir det ikke bedre så får dere heller ta det derfra..

 

Anonymous poster hash: 37da8...af7

 

Hi mente at dette skulle være en helg i mnd + en hel uke på sommeren.

De har liten baby på 4 mnd + de andre barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: 09f80...f62

[Anonym bruker]

Hvis alder på alle ungene stemmer, HI, så synes jeg det er dårlig gjort av deg å legge ut så mye info som gjør at mange kan kjenne igjen disse menneskene (faren, stemora og barna - både deres og dine).

 

Å kreve at faren fast en hel helg i måneden skal finne på noe alene med dine og hans gutter alene, det synes jeg er et urimelig krav. Likedan en hel uke i ferien.

 

Nå har det seg slik at denne mannen har fått så mange barn, og det er realiteten som dere alle må forholde dere til. Det er vel ikke riktig at stemoren til dine barn regelmessig skal være alene med fem barn over så lang tid mens mannen hennes er borte med hans særkullsbarn.

Siden du sier at mannen selv også ønsker det så er det nesten så jeg mistenker at mannen ønsker å ha litt "fri" bare med dine gutter, og at det kanskje ikke er guttenes beste han har i mente.

 

Han kan fint finne på noe med dine og hans gutter alene innimellom, men på fast basis, det synes jeg ikke er riktig - da forskjellsbehandler han barna sine, og det er ikke riktig.

 

 

Men jeg stusser veldig på din hensikt med dette hvis du har lagt ut info som så enkelt kan kjennes igjen...

 

 

Anonymous poster hash: 32102...d7c

[Anonym bruker]

oki,men da får jeg holde guttene hjemme,så får faren ha dagsamvær 2-3 timer en gang i mnd da. siden det er så synd på hans kone.

Anonymous poster hash: 1c77e...165

[Anonym bruker]

For et urimelig krav!

 

Her har vi et hektisk liv med små barn, og vi er alle sammen når vi først har fri.

 

Verken jeg eller pappan har 1 helg alenetid med barna våre når det er helg.

 

Og tenk litt på kona hans, de har 5 små barn.

 

Jeg synes det lukter bitterhet fra din side. Og hadde ikke vært overrasket om det hadde vært du som hadde plantet disse ideene hos barna dine heller. Tror du skal gå en runde med deg selv.

 

Deres barn må jo synes det er koselig å være sammen småsøskene sine også, hvis de har vanlig samvær og er der to ganger i mnd. Så vil du kreve at de ikke er sammen småsøskenene halvparten av tiden de er der? Jeg må ha misforstått, ellers må du virkelig sette ting i perspektiv.

 

Og for Guds skyld; ikke straff barna med at de bare får noen timer samvær....

 

Anonymous poster hash: 5e910...884

[Anonym bruker]

Med så mange små skjønnet jeg kona hans, dine barn skal jo inkluderes i familien ikke komme og få ekstra service.

Å la barna slippe dra dit skaper nok ner strid, beste er nok å oppmuntre barna til å være der og forklare hvordan det er å ha små. Forståelig du er bitter at di var utro men lar du barna bestemme di ikke skal dit straffet du barna dine, frarøvet dem muligheten til å være en del av farens familie.

 

 

Anonymous poster hash: 43d14...1a0

[Anonym bruker]

Straffer ikke mine barn, faren og stemoren som  velger de bort. bitter jeg,dummeste jeg har hørt, ferdig med han for lenge siden..

 

Barna mine skal ikke til noen som ikke ønsker dem der, og er STOR forskjell behandling på våre gutter,enn på deres barn..

Anonymous poster hash: 1c77e...165

[Anonym bruker]

de 5 barna får MASSE mer av faren enn mine har fått i de årene de har levd, han lille på 4mnd, har fått mer enn mine

Anonymous poster hash: 1c77e...165

[Elskerhøsten2014]

Du høres bra sjalu ut og bitter. stakkars guttene dine skal få så lite kontakt med pappan sin. 5 barn er mye, og du  krever for mye. jeg er glad i min stesønn som min egen,og er sikkert på at dine barns stemor er glad i dem også,men hun er sliten med så mange barn

[Anonym bruker]

Hvis barna ikke vil reise dit for alle aktiviteter skal tilpasses de minste barna er det ikke vits de er der. Det høres litt ut som de har fått flere barn enn de burde hvis dama blir sur om far gjør noe for de eldste barna sine.

 

Anonymous poster hash: 1c0dc...c7a

[Anonym bruker]

 

Straffer ikke mine barn, faren og stemoren som  velger de bort. bitter jeg,dummeste jeg har hørt, ferdig med han for lenge siden..

 

Barna mine skal ikke til noen som ikke ønsker dem der, og er STOR forskjell behandling på våre gutter,enn på deres barn..

 

Anonymous poster hash: 1c77e...165

 

 

 

 

de 5 barna får MASSE mer av faren enn mine har fått i de årene de har levd, han lille på 4mnd, har fått mer enn mine

 

Anonymous poster hash: 1c77e...165

 

 

 

Beklager, men det er helt klart at du ikke er ferdig med at guttenes far først var utro mot deg, og nå stiller så mye opp for sin nye familie. Hvis du hadde vært så ferdig med hans utroskap hadde du ikke laget et poeng ut av utroskapen og nå poengtert at til og med minstemann på 4 mnd får mer tid enn dine gutter.

Samt at du blir spydig og sier at det er så synd i henne at du skal begrense guttenes samvær med pappaen til 2-3 timer pr måned.

Du er helt klart ikke ferdig med å bearbeide utroskapen!

 

Men hallo!!! Selvfølgelig får minstemann på 4 måneder mer tid med sine foreldre enn gutter på 8 og 10 år! Rett og slett fordi A. en så liten baby trenger mer stell og B. faren bor heltid med disse barna.

 

Hvis faren skal se guttene dine langt mer så må du ha dem langt mindre - har du tenkt på det?

Det er ikke slik at faren kan slippe hele resten av familien når deres to gutter kommer til ham!

 

Det virker som om du er bitter på det som har skjedd, og at det er "til pass" for hans nye kone at hun må ha alle fem barna helt alene for at dine skal få pappa eksklusivt.

 

 

Det som IKKE er greit her er selvfølgelig det at guttene dine sliter med å finne seg til rette i pappas nye familie. Det er en stor utfordring når de har fått så mange barn på så kort tid, da blir det uvergelig mindre tid på de største barna. Ikke av uvilje, men fordi det må bli slik. Du kan ikke tenke at guttenes far skal gå fra å være syvbarnspappa til å bli tobarnspappa når dine gutter er på besøk.

 

Ta et ærlig oppgjør med deg selv... har dine holdninger rundt utroskapen påvirket måten du har omtalt guttenes far, hans nye kone, hans nye familie, at guttene dine får mindre tid osv.?

Ut fra måten du skriver her så virker det som om det kan være tilfelle.

Kanskje gjør du det fremdeles?

Om du gjør det så betyr ikke det at du ikke har det godt med din nye mann og ditt nye barn. Du kan fremdeles ha ubearbeidede følelser som kommer frem når ikke alt går på skinner med barnas samvær med pappaen.

 

Kanskje du overfører noen av dine følelser fra utroskapen til det guttene går gjennom nå også?

Først svikter mannen både deg og familien sin, nå føler du at han på nytt svikter guttene sine.

 

Det at guttene ikke finner seg til rette i sin nye familie er selvfølgelig noe som dere må finne ut av.

Og da tror jeg familievernkontoret kan være et godt sted å begynne. Men skal dere få en god dialog så må dere være åpne og ærlige med hverandre.

 

Men at du stiller slike krav som du gjør - enten så skal pappa reise bort med dine barn en hel helg i måneden slik at de får pappa 100 % alene, samt en hel uke alene i ferien....... eller så skrenker du inn samværet til å være 2-3 timer en gang i måneden

Den holdningen du viser her inne er trolig en holdning som guttene dine fanger opp og da gjør du hele situasjonen enda vanskeligere for guttene.

 

Møt faren på fvk og snakk ut om ting. Han og konen kan også få timer der for å finne ut hvordan de bedre kan få dine og hans gutter til å føle seg mer velkommen i deres familie og å trives der.

 

Anonymous poster hash: 32102...d7c

[Anonym bruker]

 

 

Straffer ikke mine barn, faren og stemoren som  velger de bort. bitter jeg,dummeste jeg har hørt, ferdig med han for lenge siden..

 

Barna mine skal ikke til noen som ikke ønsker dem der, og er STOR forskjell behandling på våre gutter,enn på deres barn..

 

Anonymous poster hash: 1c77e...165

 

 

 

 

de 5 barna får MASSE mer av faren enn mine har fått i de årene de har levd, han lille på 4mnd, har fått mer enn mine

 

Anonymous poster hash: 1c77e...165

 

 

 

Beklager, men det er helt klart at du ikke er ferdig med at guttenes far først var utro mot deg, og nå stiller så mye opp for sin nye familie. Hvis du hadde vært så ferdig med hans utroskap hadde du ikke laget et poeng ut av utroskapen og nå poengtert at til og med minstemann på 4 mnd får mer tid enn dine gutter.

Samt at du blir spydig og sier at det er så synd i henne at du skal begrense guttenes samvær med pappaen til 2-3 timer pr måned.

Du er helt klart ikke ferdig med å bearbeide utroskapen!

 

Men hallo!!! Selvfølgelig får minstemann på 4 måneder mer tid med sine foreldre enn gutter på 8 og 10 år! Rett og slett fordi A. en så liten baby trenger mer stell og B. faren bor heltid med disse barna.

 

Hvis faren skal se guttene dine langt mer så må du ha dem langt mindre - har du tenkt på det?

Det er ikke slik at faren kan slippe hele resten av familien når deres to gutter kommer til ham!

 

Det virker som om du er bitter på det som har skjedd, og at det er "til pass" for hans nye kone at hun må ha alle fem barna helt alene for at dine skal få pappa eksklusivt.

 

 

Det som IKKE er greit her er selvfølgelig det at guttene dine sliter med å finne seg til rette i pappas nye familie. Det er en stor utfordring når de har fått så mange barn på så kort tid, da blir det uvergelig mindre tid på de største barna. Ikke av uvilje, men fordi det må bli slik. Du kan ikke tenke at guttenes far skal gå fra å være syvbarnspappa til å bli tobarnspappa når dine gutter er på besøk.

 

Ta et ærlig oppgjør med deg selv... har dine holdninger rundt utroskapen påvirket måten du har omtalt guttenes far, hans nye kone, hans nye familie, at guttene dine får mindre tid osv.?

Ut fra måten du skriver her så virker det som om det kan være tilfelle.

Kanskje gjør du det fremdeles?

Om du gjør det så betyr ikke det at du ikke har det godt med din nye mann og ditt nye barn. Du kan fremdeles ha ubearbeidede følelser som kommer frem når ikke alt går på skinner med barnas samvær med pappaen.

 

Kanskje du overfører noen av dine følelser fra utroskapen til det guttene går gjennom nå også?

Først svikter mannen både deg og familien sin, nå føler du at han på nytt svikter guttene sine.

 

Det at guttene ikke finner seg til rette i sin nye familie er selvfølgelig noe som dere må finne ut av.

Og da tror jeg familievernkontoret kan være et godt sted å begynne. Men skal dere få en god dialog så må dere være åpne og ærlige med hverandre.

 

Men at du stiller slike krav som du gjør - enten så skal pappa reise bort med dine barn en hel helg i måneden slik at de får pappa 100 % alene, samt en hel uke alene i ferien....... eller så skrenker du inn samværet til å være 2-3 timer en gang i måneden

Den holdningen du viser her inne er trolig en holdning som guttene dine fanger opp og da gjør du hele situasjonen enda vanskeligere for guttene.

 

Møt faren på fvk og snakk ut om ting. Han og konen kan også få timer der for å finne ut hvordan de bedre kan få dine og hans gutter til å føle seg mer velkommen i deres familie og å trives der.

 

Anonymous poster hash: 32102...d7c

 

Dette er det reneste VÅS. Gutter på 8 og 10 har HELT andre behov enn barn under 4-5 år og det er klart at det er ikke slik at de bare skal finne seg tilrette (les: gå for lut og kaldt vann) i sin nye familie på fars side. Det at barnas far har valgt å få så mange barn på  kort tid skal vel ikke de eldste barna betale for? Når barna kun er på besøk annenhver helg og en gang i uka BØR faktisk far kunne prioritere aktivteter med dem. Kanskje han ikke kan reise på lengre utflukter med bare dem, men prioritere å spill/ fotball på ettermidddag - kveld når de andre barna er i seng. Det er vanskelig å værte alene med så mange barn, den ser jeg, så kanskje de kan få besteforeldre til å steppe litt inn  samværshelgene? Alle barn, om de lever i delte hjem eller kjernefamilie trenger litt alenetid og kos med hver forelder. Det bør man kunne gi dem!

 

Til HI, vi har AKKURAT samme problemstilling! Føler at stemor saboterer samværet ved å nekte far å gjøre noe med sin eldste fordi hun ikke "klarer" å være alene med en 1 og 3 åring noen timer hver annen helg....Og vår eldste er 14 (!) så det er ikke slik at de kan gjøre så mange fellesaktiviteter. Eldste vår føler at han mistet far etter han fikk søsken og er veldig trist og nedfor Jeg er irritert på stemor for at hun er så ego, men RASENDE på far som kan velge bort ett av sine tre barn....for det er det han gjør i praksis!

 

Anonymous poster hash: 11603...349

[Anonym bruker]

Dette er det reneste VÅS. Gutter på 8 og 10 har HELT andre behov enn barn under 4-5 år og det er klart at det er ikke slik at de bare skal finne seg tilrette (les: gå for lut og kaldt vann) i sin nye familie på fars side. Det at barnas far har valgt å få så mange barn på  kort tid skal vel ikke de eldste barna betale for? Når barna kun er på besøk annenhver helg og en gang i uka BØR faktisk far kunne prioritere aktivteter med dem. Kanskje han ikke kan reise på lengre utflukter med bare dem, men prioritere å spill/ fotball på ettermidddag - kveld når de andre barna er i seng. Det er vanskelig å værte alene med så mange barn, den ser jeg, så kanskje de kan få besteforeldre til å steppe litt inn  samværshelgene? Alle barn, om de lever i delte hjem eller kjernefamilie trenger litt alenetid og kos med hver forelder. Det bør man kunne gi dem!

 

Til HI, vi har AKKURAT samme problemstilling! Føler at stemor saboterer samværet ved å nekte far å gjøre noe med sin eldste fordi hun ikke "klarer" å være alene med en 1 og 3 åring noen timer hver annen helg....Og vår eldste er 14 (!) så det er ikke slik at de kan gjøre så mange fellesaktiviteter. Eldste vår føler at han mistet far etter han fikk søsken og er veldig trist og nedfor Jeg er irritert på stemor for at hun er så ego, men RASENDE på far som kan velge bort ett av sine tre barn....for det er det han gjør i praksis!

 

Anonymous poster hash: 11603...349

 

 

 

Men her krever HI at faren skal reise bort med guttene en helg i måneden samt en hel uke i ferien.

Du må gjerne kalle det jeg skriver for vås. Men jeg mener det er langt større vås når HI - når hun ikke får den ordningen - vil begrense barnas kontakt med faren til 2-3 timer på dagtid én gang pr måned.

Da er det ikke lenger barnas beste som er i fokus...

 

Selvfølgelig bør faren kunne finne på noe innimellom sammen med bare disse guttene, men ikke i et slikt omfang som det HI virker å kreve.

 

Anonymous poster hash: 32102...d7c

[Anonym bruker]

 

Dette er det reneste VÅS. Gutter på 8 og 10 har HELT andre behov enn barn under 4-5 år og det er klart at det er ikke slik at de bare skal finne seg tilrette (les: gå for lut og kaldt vann) i sin nye familie på fars side. Det at barnas far har valgt å få så mange barn på  kort tid skal vel ikke de eldste barna betale for? Når barna kun er på besøk annenhver helg og en gang i uka BØR faktisk far kunne prioritere aktivteter med dem. Kanskje han ikke kan reise på lengre utflukter med bare dem, men prioritere å spill/ fotball på ettermidddag - kveld når de andre barna er i seng. Det er vanskelig å værte alene med så mange barn, den ser jeg, så kanskje de kan få besteforeldre til å steppe litt inn  samværshelgene? Alle barn, om de lever i delte hjem eller kjernefamilie trenger litt alenetid og kos med hver forelder. Det bør man kunne gi dem!

 

Til HI, vi har AKKURAT samme problemstilling! Føler at stemor saboterer samværet ved å nekte far å gjøre noe med sin eldste fordi hun ikke "klarer" å være alene med en 1 og 3 åring noen timer hver annen helg....Og vår eldste er 14 (!) så det er ikke slik at de kan gjøre så mange fellesaktiviteter. Eldste vår føler at han mistet far etter han fikk søsken og er veldig trist og nedfor Jeg er irritert på stemor for at hun er så ego, men RASENDE på far som kan velge bort ett av sine tre barn....for det er det han gjør i praksis!

 

Anonymous poster hash: 11603...349

 

 

 

Men her krever HI at faren skal reise bort med guttene en helg i måneden samt en hel uke i ferien.

Du må gjerne kalle det jeg skriver for vås. Men jeg mener det er langt større vås når HI - når hun ikke får den ordningen - vil begrense barnas kontakt med faren til 2-3 timer på dagtid én gang pr måned.

Da er det ikke lenger barnas beste som er i fokus...

 

Selvfølgelig bør faren kunne finne på noe innimellom sammen med bare disse guttene, men ikke i et slikt omfang som det HI virker å kreve.

 

Anonymous poster hash: 32102...d7c

 

Hi skriver et forslag om utflukt en helg i mnd. Hun skriver over i hovedinnlegget at stemor krever at de to på  alltid skal være med på tingene de to eldste skal gjøre med faren og videre at de to eldste ikke føler seg velkommen. Jeg tror det blir vanskelig for far å reise bort en helg ja, men en kort kveldsutflukt med fotballspilling, sykling, eller bare sove i telt om natten i hagen med gutta bør far få til! Ja han er syvbarnsfar, men to av barna ser han i underkant av 5-6 dager per mnd. Då BØR han faktisk prioritere å opprettholde og skape en god relasjon til dem når de faktisk ER der. Det at stemor går imellom og saboterer samværet slik hun gjør ved å kreve at to små skal være med er uhørt! 

 

Det som er våsete er at du begynner å synse og problematisere massivt rundt mors forhold og følelser til far. Det er fullstendig irrelevant, og du har ingen grunnlag å basere denne troen din på, så det synes jeg egentlig du kan legge av med!

 

Videre er jeg enig med deg, at løsningen IKKE er å hindre samvær mellom barna og deres far. Men om barna mistrives hos far og han ikke er villig til å legge tilrette for at samværet skal være hyggelig og preget av far-barn kontakt, og gråtende og skuffede barn kom hjem igjen etter pappahelg....Da hadde jeg ikke lagt to pinner i kors for at barna skulle på samvær til far altså!

 

Anonymous poster hash: 11603...349

[Anonym bruker]

Jeg har noe samme problem med stemor til mitt barn, så jeg forstår deg.. Jeg ville forlangt møter på fvk med både far og stemor, og med far alene. Å begrense samvær er nok ikke det lureste..At mange her ikke forstår hva du mener er jo bare tåpelig, og enda mer tåpelig er det at det da selvsagt er HI som er bitter og sjalu. Det er ikke rett at de eldste skal føle som de gjør.

Anonymous poster hash: a3ef5...3d9

[Anonym bruker]

 

 

Dette er det reneste VÅS. Gutter på 8 og 10 har HELT andre behov enn barn under 4-5 år og det er klart at det er ikke slik at de bare skal finne seg tilrette (les: gå for lut og kaldt vann) i sin nye familie på fars side. Det at barnas far har valgt å få så mange barn på  kort tid skal vel ikke de eldste barna betale for? Når barna kun er på besøk annenhver helg og en gang i uka BØR faktisk far kunne prioritere aktivteter med dem. Kanskje han ikke kan reise på lengre utflukter med bare dem, men prioritere å spill/ fotball på ettermidddag - kveld når de andre barna er i seng. Det er vanskelig å værte alene med så mange barn, den ser jeg, så kanskje de kan få besteforeldre til å steppe litt inn  samværshelgene? Alle barn, om de lever i delte hjem eller kjernefamilie trenger litt alenetid og kos med hver forelder. Det bør man kunne gi dem!

 

Til HI, vi har AKKURAT samme problemstilling! Føler at stemor saboterer samværet ved å nekte far å gjøre noe med sin eldste fordi hun ikke "klarer" å være alene med en 1 og 3 åring noen timer hver annen helg....Og vår eldste er 14 (!) så det er ikke slik at de kan gjøre så mange fellesaktiviteter. Eldste vår føler at han mistet far etter han fikk søsken og er veldig trist og nedfor Jeg er irritert på stemor for at hun er så ego, men RASENDE på far som kan velge bort ett av sine tre barn....for det er det han gjør i praksis!

 

Anonymous poster hash: 11603...349

 

 

 

Men her krever HI at faren skal reise bort med guttene en helg i måneden samt en hel uke i ferien.

Du må gjerne kalle det jeg skriver for vås. Men jeg mener det er langt større vås når HI - når hun ikke får den ordningen - vil begrense barnas kontakt med faren til 2-3 timer på dagtid én gang pr måned.

Da er det ikke lenger barnas beste som er i fokus...

 

Selvfølgelig bør faren kunne finne på noe innimellom sammen med bare disse guttene, men ikke i et slikt omfang som det HI virker å kreve.

 

Anonymous poster hash: 32102...d7c

 

Hi skriver et forslag om utflukt en helg i mnd. Hun skriver over i hovedinnlegget at stemor krever at de to på  alltid skal være med på tingene de to eldste skal gjøre med faren og videre at de to eldste ikke føler seg velkommen. Jeg tror det blir vanskelig for far å reise bort en helg ja, men en kort kveldsutflukt med fotballspilling, sykling, eller bare sove i telt om natten i hagen med gutta bør far få til! Ja han er syvbarnsfar, men to av barna ser han i underkant av 5-6 dager per mnd. Då BØR han faktisk prioritere å opprettholde og skape en god relasjon til dem når de faktisk ER der. Det at stemor går imellom og saboterer samværet slik hun gjør ved å kreve at to små skal være med er uhørt! 

 

Det som er våsete er at du begynner å synse og problematisere massivt rundt mors forhold og følelser til far. Det er fullstendig irrelevant, og du har ingen grunnlag å basere denne troen din på, så det synes jeg egentlig du kan legge av med!

 

Videre er jeg enig med deg, at løsningen IKKE er å hindre samvær mellom barna og deres far. Men om barna mistrives hos far og han ikke er villig til å legge tilrette for at samværet skal være hyggelig og preget av far-barn kontakt, og gråtende og skuffede barn kom hjem igjen etter pappahelg....Da hadde jeg ikke lagt to pinner i kors for at barna skulle på samvær til far altså!

 

Anonymous poster hash: 11603...349

 

Signerer!

 

Du sa det mye bedre enn meg

 

Anonymous poster hash: a3ef5...3d9

[Anonym bruker]

Ingen i min omgangskrets praktiserer "alenetid" over flere dager med ett eller flere av barna. Jeg har 3 barn, 2 "private" og 1 sammen med mannen. Da jeg var 100% alene med disse to eldste barna så hadde jeg ikke mulighet til å dra på noe alene med bare ett av barna. Likevel har ingen av dem lidd noe overlast. Heller ikke når de nå som regel må være med på det meste med hverandre og lillesøster. Lillesøster er til gjengjeld med og ser på de eldste på treninger. Man får ikke samhold med stebarna hvis de kun omgås faren og ikke søsknene sine hver gang de kommer. HI, ønsker du med vilje at dine barn ikke skal knytte nære bånd til sine halvsøsken? Fordi dama han har fått dem med, var elskerinna til eksen din og "stjal" ham fra deg?

 

Jeg har vært i lignende situasjon i forholdet mitt - mannen har hatt forhold på si. Uansett hvor mye jeg hater elskerinnen hans siden hun bevisst prøvde å ødelegge da jeg var høygravid og manipulerte mannens foreldre, venner osv, fortalte masse dritt om meg til ham og hans familie, så hadde jeg ALDRI stilt krav at mine barn ikke skulle omgås søsknene sine hvis disse to hadde flyttet sammen og fått barn. Mine to eldste barn hadde ingen kontakt med sine halvsøsken hos deres far, fordi søsknene ikke ønsket kontakt da jeg og faren flyttet fra hverandre. Dette var veldig sårt, særlig for den eldste som husket storebrødrene sine leke med ham, trille ham, kose med ham og ta vare på ham. Og at de plutselig blir borte og ikke vil ha noe med ham å gjøre. Tenk deg om, HI.

Anonymous poster hash: 29d98...023

[Anonym bruker]

 

Jeg har noe samme problem med stemor til mitt barn, så jeg forstår deg.. Jeg ville forlangt møter på fvk med både far og stemor, og med far alene. Å begrense samvær er nok ikke det lureste..At mange her ikke forstår hva du mener er jo bare tåpelig, og enda mer tåpelig er det at det da selvsagt er HI som er bitter og sjalu. Det er ikke rett at de eldste skal føle som de gjør.

 

Anonymous poster hash: a3ef5...3d9

 

 

 

Mener du at FVK hadde rådet mannen ditche sin egen nyfødte baby i en hel uke i sommerferien for å være på guttetur med sønnene sine? Og splitte TVILLINGER under samvær med deres stebrødre? Virkelig?

 

Anonymous poster hash: 29d98...023

[Anonym bruker]

Noe lignende her. . Men ting er ikke alltid slik de ser ut fra utsiden. Jeg og min mann har gutter på 4 og 5 år, og baby på 6 mnd. Han har ei datter fra tidligere forhold på 14 år.

 

Annen hver helg sitter 14 åringen her og kjeder seg. Far sover til langt på dag, det gjør 14 åringen også -de ser tv til midnatt sammen.

 

Jeg står opp med de små rundt 7, og prøver å få de til å være stille til 11. Så de får sove, de blir gretten av for lite søvn.

 

Når de våkner spør jeg om de har planer, eller om de vil finne på noe for seg selv. Njja svare de. . . Alltid. Så sier jeg at jeg tar med de små til natur parken (fin plass å gå tur ) lekeplassen, akvarie eller til mine far. Da skal de alltid være med oss. Så kommer vi frem. Og 14 åringen drar frem furte ansiktet og glor på telefonen. . Jippi .

 

Her setter barnets mor ut rykter om at jeg nekter han og barnet å finne på ting. At jeg ikke klarer å hanskes med barna alene +++ Hun nekter å hilse på meg eller snakke med meg. Jeg traff barnefaren 1år etter de flyttet fra hverandre . .

 

Ikke lett. Men hva gjør man når 14 åringen synst alt er kjedelig. Jeg foreslår at far og barn drar på fisketurere et . . Men 14 åringen er lite interessert.

 

Anonymous poster hash: ed6e0...37a