Samliv: hadde dere blitt eller gått?

[Anonym bruker]

Jeg må bare lufte noen vonde følelser og håper noen vil ta seg tid til å svare på en ordentlig måte.

 

Jeg har vært sammen med samme mann i et tiår snart, fra jeg var veldig ung. Fikk barn tidlig og har mange idag. Jeg har vært altfor opptatt av barna til å se når og hvor forholdet har endret seg, men nå sliter jeg så mye med følelsene mine ift samboer at jeg føler vi er på kanten av et brudd. Har tatt dette opp med han flere ganger og går nå til fvk, uten at jeg har særlig tro på at det vil hjelpe i grunn. Han er grei mot meg, men jeg føler det slik at han er mer glad i meg enn barna våre. Han har et ekstremt dårlig forhold til vår førstefødte og til tross for at jeg har tatt dette opp med ham de siste årene gjør han ingenting med det, han viser ikke vilje eller evne til å forbedre forholdet mellom ham og vår førstefødte. Han er også fæl til å forskjellsbehandle og det går som oftest på bekostning av eldstemann.

 

Økonomien er trang og til tross for jevne opprydninger i denne så evner han ikke å ha kontroll over penger! Jeg må mase og pushe på for å få ham til å betale regninger (han godtar ikke at jeg styrer selv om han ofte "samtykker" til at jeg skal ha kontroll) Jeg har ryddet så mange ganger opp etter ham og hjelper der jeg kan uten noensinne å ha mottatt et lite takk! Økonomien stresser meg sykt og jeg føler jeg har 100 kg på skuldrene fordi han ikke tar ansvar, noen gang. Er lei av å mase og hjelpe, å bli sviktet gang på gang.

 

Han har et dårlig temperament og er utålmodig ift barna, tåler svært lite og snakker ofte stygt foran dem og noen ganger til dem. Sier aldri unnskyld om han har behandlet noen urettferdig eller tatt feil el. Det siste halvåret har jeg blitt usikker på atferden hans da han kan opptre "truende", les kroppsspråket virker truende, har tatt dette opp med ham, men han fnyser av det. Er ofte redd for å la ham være alene med barna da han ikke er sitt ansvar bevisst og ikke følger så mye med i tillegg til at han kan ha "utbrudd" når han er irritert. Føler jeg ikke kan stole på ham.

 

Videre har jeg mistet all lyst på ham og føler absolutt ingenting når han tar på meg eller kysser meg ol. Jeg misliker kyssingen hans og orker knapt tanken på sex, føler kjemien er borte og at det er blitt et bror/venneforhold. Han på sin side tafser og bruker vulgære ord gjennom hele dagen, også foran ungene selv om jeg ikke ønsker det, nytter ikke si noe til ham for han hører aldri etter. Jeg ble voldtatt som tenåring og bærer preg av det, noe han vet men som han ikke tar innover seg!

 

Det er mye mer jeg kunne ramset opp, men føler dette beskrev mye av hvordan forholdet til min samboer er. Jeg er IKKE perfekt, er fullstendig klar over det og har prøvd å forandre meg etter konstruktiv kritikk opp igjennom årene, dessverre kan det samme ikke sies om min "bedre" halvdel. Det er, for å slå fast, ingen vold eller misbruk verbalt el fra min samboers side.

 

Jeg er så rådvill ift hva jeg skal gjøre, føler jeg har gitt så mange sjanser at det er nok. Min eldste forteller meg i smug at h*n ønsker at mamma skal få ny kjæreste og h*n en ny pappa, og det tar jeg hardt og alvorlig! Jeg ønsker også å være lykkelig, finne den rette (for jeg føler ikke min samboer er den rette per dags dato). Er det så ille om jeg går fra min samboer for å få et bedre liv for meg og barna eller er det bedre om vi fortsetter sammen for barna?

 

Jeg lurer på, hva ville DU ha gjort? Bli eller gå? Og er det noen her som har gått fra samboer med flere barn involvert? Hva har man krav på som eneforsørger?

 

Jeg har det ikke lett nå og setter pris på de som orker å lese og muligens svarer

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

[LillaGorilla♥♥]

En mann som ikke behandler barna sine på en skikkelig måte, og som forskjellsbehandler, ikke virker glad i ungene sine og opptrer truende mot dem, er en mann jeg aldri ville ha hatt i hus. Punktum.

[Anonym bruker]

Skriver fra mobil så blir ikke er utfyllende svar. Men hadde gått! Uten tvil. Les gjennom det du selv har skrevet her så går det nok opp for deg.

 

Anonymous poster hash: 70bf4...aa3

[Anonym bruker]

En mann som ikke behandler barna sine på en skikkelig måte, og som forskjellsbehandler, ikke virker glad i ungene sine og opptrer truende mot dem, er en mann jeg aldri ville ha hatt i hus. Punktum.

Han virker glad i dem, men han virker mer glad i meg om du skjønner? Er heller ikke truende mot barna, det er holdningen når han blir irritert ift meg og ham hvor han virker å ha en mer truende adferd - ordla meg kanskje litt feil i hovedinnlegget.

 

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

[Anonym bruker]

Jeg haddd gått på flekken! Jeg får så vondt av spesielt det du sier om din eldste. Og der må være fryktelig stressende for deg dette med økonomien. Nei,jeg ville absolutt gått!

 

Anonymous poster hash: c4749...4ab

[Anonym bruker]

Jeg haddd gått på flekken! Jeg får så vondt av spesielt det du sier om din eldste. Og der må være fryktelig stressende for deg dette med økonomien. Nei,jeg ville absolutt gått!

 

Anonymous poster hash: c4749...4ab

Ja det er svært tøft for meg. Prøver å forberede meg mentalt på et brudd, men det er fryktelig hardt! Er redd, usikker og vet ikke hvor jeg skal starte.

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

[Anonym bruker]

Hvorfor bli? Ikke for barna sin skyld og ikke for din egen skyld. For mannen sin skyld? Han fortjener det ikke. Jeg synes du skal gå så fort som mulig.

Anonymous poster hash: f0990...ace

[Anonym bruker]

Det forstår jeg veldig godt! Det blir sikkert tungt en liten periode,men du kommer til å føle deg så lettet etterhvert:) og når til og med eldstemann sier at h*n ønsker seg en ny pappa er det absolutt lurt at du går. Det er veldig tøft og ærlig sagt av et barn.

 

 

Jeg haddd gått på flekken! Jeg får så vondt av spesielt det du sier om din eldste. Og der må være fryktelig stressende for deg dette med økonomien. Nei,jeg ville absolutt gått!

 

Anonymous poster hash: c4749...4ab

Ja det er svært tøft for meg. Prøver å forberede meg mentalt på et brudd, men det er fryktelig hardt! Er redd, usikker og vet ikke hvor jeg skal starte.

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

Anonymous poster hash: c4749...4ab

[Anonym bruker]

Det forstår jeg veldig godt! Det blir sikkert tungt en liten periode,men du kommer til å føle deg så lettet etterhvert:) og når til og med eldstemann sier at h*n ønsker seg en ny pappa er det absolutt lurt at du går. Det er veldig tøft og ærlig sagt av et barn.

 

 

 

Jeg haddd gått på flekken! Jeg får så vondt av spesielt det du sier om din eldste. Og der må være fryktelig stressende for deg dette med økonomien. Nei,jeg ville absolutt gått!

 

Anonymous poster hash: c4749...4ab

Ja det er svært tøft for meg. Prøver å forberede meg mentalt på et brudd, men det er fryktelig hardt! Er redd, usikker og vet ikke hvor jeg skal starte.

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

Anonymous poster hash: c4749...4ab

Håper det vil bli lettere med tiden ja, for dette er hardt. Har mange barn også og skjønner ikke hvordan jeg skal klare det, men jeg ønsker det beste for mine barn og er derfor jeg nå innstiller meg på et brudd. Var ganske tøft å høre eldste si det h*n sa, tøft sagt! Ga meg en tankevekker :/

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

[Anonym bruker]

Økonomien er ditt minste problem hvis du blir alene, så ikke stress med det. Han må jo også betale bidrag for dem. 

 

Han høres jævlig irriterende ut å bo med, jeg hadde aldri orket. 

Anonymous poster hash: b5e7c...0ec

[GeeGee]

Dette høres ikke lett ut. Men er enig med anonym over, hvis hverken du aller barna har det bra (ihvertfall eldste og du), hvem skal du da bli for? Og når barna i tillegg ser at du ikke har det bra, da er det på tide å ta det seriøst. Hva sier de til dere på fvk, da? Kanskje du kan be om alenetime der?

 

Av litt mer praktisk ting, avhenger det av hvem som skal ha barna mesteparten av tiden (antar det blir deg?). Hvis barna har bostedsadresse hos deg vil du få 1 barnetrygd pr barn + 1 ekstra barnetrygd. Du kan søke om støtte tilbarnetilsyn (bhg/SFO), og evt få dekket inn til 2/3 av den utgiften. Evt. overgangsstønad, avhengig av alder på yngste barn, og din inntekt. Og så kommer barnebidrag i tillegg. Sistnevnte kan dere ha privat avtale på, eller få beregnet gjennom NAV. Det ligger en bidragskalkulator på NAV.no som er grei å bruke. NAV kan kreve inn bidraget og betale videre til deg, sikkert lurt hvis du tror at samboer vil samarbeide dårlig.

 

Du og barna dine fortjener bedre! Lykke til!

[Anonym bruker]

Ikke at det skal hindre deg i å gå, men vil du være komfortabel med at barna reiser til han alene på samvær?

 

Anonymous poster hash: 0a389...c5a

[Anonym bruker]

Det er alvorlig når selv barnet vil ha en ny pappa. Det er ikke alltid best for barna at foreldrene er sammen. Forholdet virker verken bra for barna eller deg. Det høres ut som dere får det bedre uten han.

 

Jeg er selv skilsmissebarn, og ble glad da foreldrene mine skilte lag. Det var en stor lettelse at de gikk hver til sitt.

 

Jeg finner ingen grunner til å bli i det du skriver. Hver dag i barnas og ditt liv teller. Gå jo før jo heller.

 

Anonymous poster hash: 6e6d7...798

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere alle. Vi har ny time på fvk til uka så kanskje jeg bare må si det rett ut, at nå er det nok. Er selv skilsmissebarn og syntes det var helt greit at mamma og pappa gikk fra hverandre. Det eneste som har bekymret meg nå er økonomi og hvordan dele det vi eier osv.

 

Noen med erfaringer på salg av hus ift brudd?

 

 

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

[Anonym bruker]

Hvis eldste din synes at dere skal dra, ville jeg ha dratt. Vet selv hvor fælt det var å bo hos en sinna, forskjellsbehandlende stefar....

 

Anonymous poster hash: d7d2a...9e2

[Anonym bruker]

Det høres virkelig ikke ut som dere har det bra sammen. Hvis han er så glad i deg, hvorfor viser han ikke større vilje til å forandre seg?

 

Det er så mye som skurrer her, både måten han behandler eldste på og ikke minst at han er seksuelt frempå og vulgær foran barna, det er en form for omsorgssvikt. Barn skal ikke måtte være vitne til sine foreldres seksuelle samliv, selv om det 'bare' er ord.

 

Men problemet med forskjellsbehandling av barna vil jo ikke løses med et brudd. Der må det andre tiltak til og det er noe du bør ta opp på familievernkontoret. Det er en uholdbar situasjon som du må gjøre alt du kan for å endre.

 

Anonymous poster hash: 21a47...c2e

[Anonym bruker]

Det er veldig lett for meg å uttale meg, jeg har jo ikke investert noe i dette forholdet. Men hvis du klarer, dra fra ham! Både du og barna fortjener å ha det godt

 

Jeg var i et destruktivt forhold, men klarte ikke å gå. Men han stakk tilslutt, da var jeg gravid med nr 4.

Det var beintøft det første året. Jeg gikk igjennom et svangerskap alene, var syk og hadde 3 barn til. Men etter et års tid så løsnet det.

I dag, 4 år etter, har jeg det bedre enn noen gang. Jeg har valgt å være alene (stoler ikke på menn), men har det kjempefint for det. Har mine herlige barn, et tett sikkerhetsnett ift naboer, venner og familie. Ville ikke tatt eksen tilbake om han så var den siste mannen på jord.

Økonomisk er det trangt, men jeg har funnet en fin måte å forvalte det lille jeg har av penger.

 

Ønsker deg lykke til, hi! Det ER tøft å være alene med barna, men man vet aldri hvor sterk man er før det å være sterk er det eneste valget man har. Og du vil nok bli overrasket over dine uante krefter 

Anonymous poster hash: aafa8...4c0

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere alle. Vi har ny time på fvk til uka så kanskje jeg bare må si det rett ut, at nå er det nok. Er selv skilsmissebarn og syntes det var helt greit at mamma og pappa gikk fra hverandre. Det eneste som har bekymret meg nå er økonomi og hvordan dele det vi eier osv.

 

Noen med erfaringer på salg av hus ift brudd?

 

 

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

Det kan de hjelpe deg med på familievernkontoret:) Eier begge huset må en av dere kjøpe den andre ut eller så må det selges og dere deler overskuddet og tar med dere ut av ekteskapet det dere tok med inn osv. Resten skal deles.

 

Anonymous poster hash: b5e7c...0ec

[Anonym bruker]

Takk for mange gode ord jeg føler jeg ikke har mer å gi eller tilføye forholdet og har nok også valgt å bli for hans skyld, nå er det på tide å våkne og ta tak i livet mitt. Ikke bare for meg, men for barna. Imorgen har vi ny time på fvk og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si for å lufte tankene mine på en god måte, men tror jeg skal be om samtale med terapeuten på egen hånd, det trengs tror jeg. Jeg skal også booke time med saksbehandler på nav slik at jeg får et lite innblikk i hva jeg har krav på når bruddet er et faktum.

 

Igjen, takk for svar

 

Anonymous poster hash: 169b1...383

[Sint naken biltyv]

Jeg hadde gått! Du svikter som mor om du blir...