Jeg er saa redd for hva som skjer med oss naa

[Anonym bruker]

Dette kan være den siste tiden vi har her, for alt vi vet. Jeg liker ikke dette med terror i det hele tatt. Blir kvalm av alt sammen. Flere som opplever det sånn?

Anonymous poster hash: 5de4f...852

[Anonym bruker]

Nei nå må dere slutte! Verden går da ikke under!

 

Anonymous poster hash: b7545...116

[Anonym bruker]

Freden er i allefall slutt nå. For nå er Norge satt på kartet som et yndet nytt terrormål.

 

Anonymous poster hash: 94312...044

[Himmel og hav]

Den faren lever man faktisk med alltid.

 

Man vet aldri om man blir påkjørt av en buss i neste sving, får hjertestans, faller på isen og slår hodet, rammes av brann osv. Vi er dødelige, og den delen av livet har vi minimalt med kontroll over. Det er klart at det blir litt ekstra skummelt nå dette holdes opp for oss med en slik tydelighet som nå, når vi frykter at terrorister skal slå til et eller annet sted, men om dette er den siste tiden noen har - det vet vi ikke nå, og det vet man vel egentlig aldri.

 

Du lever, om du tenker deg om, i livsfare hver eneste dag, om du kjører bil, sykler i trafikken, spiser p-piller osv, men til tross for den livsfaren lever du antagelig et helt normalt liv med jobb, barnehage, handling, hagestell og klesvask,uten et øyeblikk å uroe deg for at dette kan være din siste stund på jord. 

 

Du har noen valg her: Du kan la denne frykten lamme deg, ta fra deg glede, søvn og ro, eller du kan innse at din dødelighet ikke er særlig øket etter disse terrortruslene og leve livet ditt så lenge du har det.

 

Klem til deg og andre urolige sjeler der ute. 

[LillaGorilla♥♥]

Jeg lever hver dag med en potensiell fare for at en svak blodåre i hjernen min kan sprekke og enten ta livet av meg eller gi meg varige mén. 

Det gjør meg ikke lammet av frykt, men derimot gir det meg lyst til å leve, til å gjøre det beste utav livet og til å  gå gjennom livet med et positivt og optimistisk syn, og å ta vare på dem jeg er glad i.

 

Jeg nekter å la redselen for hva som KANSKJE kan komme til å skje ødelegge det livet jeg har. Vi lever bare en gang, og sjansen får jeg aldri igjen. Lev mens du kan, gled deg over livet, over de gavene det gir, over at du bor i verdens fredeligste og beste land, at du har det du trenger av materielle goder og at du har mennesker rundt deg som bryr seg om deg. Det er det som er viktig, og det er det som gir mening. 

 

Vi skal alle dø, og ingen av oss kan kontrollere når eller hvordan det skjer. Hvis man lar frykten for døden ta over for livet, har man lite igjen. Lær deg å elske de nære ting.