Hvordan kan jeg få meg

[Anonym bruker]

en venninne? Sliter virkelig i sosiale relasjoner. Har prøvd å få meg venner/venninner flere ganger. Men de blir alltid sur på meg og forholdet blir ødelagt etter 1-3 mndr. 

 

Det er som om det er en kode jeg ikke klarer å knekke. Er veldig lei meg. Er redd for å arve det videre til barna. 

 

Som barn ble jeg utsatt for grov omsorgssvikt og mishandling. Var alltid alene hjemme med mine søsken og hadde ikke lov å leke med andre barn. Nå er jeg 29 år og klarer ikke å ha en normal relasjon til andre. 

Anonymous poster hash: a057f...927

[Anonym bruker]

Hva blir de sure for da?

Du kan jo lage en tråd her om venner i området du bor, eller fks på en sånn kjøp/salg gruppe på Facebook. Vet ikke om sistnevnte godtas, men er jo verdt et forsøk

 

Anonymous poster hash: 135d9...837

[Anonym bruker]

De blir sure for forskjellige ting. Blir rett og slett konflikter. Føler nok at det er litt flaut å annonsere at man ikke har venner. Jeg har en fin jobb, høyere utdanning og en grei familie.

Anonymous poster hash: a057f...927

[Anonym bruker]

Hvilke forskjellige ting blir de sure for? Du må dele flere detaljer for å få hjelp her, ellers ser vi ikke hva problemet er.

 

Anonymous poster hash: 77e8f...878

[Anonym bruker]

Hvor er du fra?

 

Anonymous poster hash: eaed4...bbc

[Anonym bruker]

Hvilke forskjellige ting blir de sure for? Du må dele flere detaljer for å få hjelp her, ellers ser vi ikke hva problemet er.

 

Anonymous poster hash: 77e8f...878

Vet ikke kanskje jeg er for kritisk til det de gjør? Er jo vokst opp med mye kritikk selv, så er ikke så lett å passe seg i alle samtalene. Kanskje jeg viser for lite empati? Aner ikke.

 

Anonymous poster hash: a057f...927

[Anonym bruker]

Hvor er du fra?

 

Anonymous poster hash: eaed4...bbc

sør-østlandet

 

Anonymous poster hash: a057f...927

[Anonym bruker]

Å kritisere nye venner er nok ikke lurt, da hadde jeg selv trukket meg unna ganske fort.

 

Har du gått til Psykolog og fått hjelp med barndommen din?

 

Jeg har selv hatt en jævlig barndom, men fungerer veldig bra sosialt, og har masse empati. Men jeg har og fått mye hjelp med å takle alt som har skjedd meg. Ser helt klart at det jeg ble utsatt var feil, og viderefører ikke det.

Anonymous poster hash: 0b6b8...ef9

[Anonym bruker]

 

 

Hvilke forskjellige ting blir de sure for? Du må dele flere detaljer for å få hjelp her, ellers ser vi ikke hva problemet er.

 

Anonymous poster hash: 77e8f...878

Vet ikke kanskje jeg er for kritisk til det de gjør? Er jo vokst opp med mye kritikk selv, så er ikke så lett å passe seg i alle samtalene. Kanskje jeg viser for lite empati? Aner ikke.

 

Anonymous poster hash: a057f...927

Prøv å være mindre kritisk da :-). Venner skal være på venners side. Ikke være motstandere, men skal støtte hverandre. Se vennene dine. Lytt til hva de sier uten å skravle for mye i vei selv om deg og ditt. Vær positiv og ikke snakk om hyggelige ting slik at de forbinder deg med noe positivt. Ros dem og støtt dem. Du kan jo si i fra dersom du mener noe er galt, men gjør det forsiktig mens du viser at du er på deres side.

 

Anonymous poster hash: 77e8f...878

[Anonym bruker]

 

Å kritisere nye venner er nok ikke lurt, da hadde jeg selv trukket meg unna ganske fort.

 

Har du gått til Psykolog og fått hjelp med barndommen din?

 

Jeg har selv hatt en jævlig barndom, men fungerer veldig bra sosialt, og har masse empati. Men jeg har og fått mye hjelp med å takle alt som har skjedd meg. Ser helt klart at det jeg ble utsatt var feil, og viderefører ikke det.

 

Anonymous poster hash: 0b6b8...ef9

 

Har gått til psykolog, men følte ikke at det hjalp noe. Det er vel ikke det at jeg er uempatisk inni meg, men når noen kommer med problemene sine til meg, så er jeg ikke så veldig flink til å trøste de. Jeg tenker vel at det kunne ha vært verre, hvorfor er de ikke takknemlige for det de har.

 

Anonymous poster hash: a057f...927

[Lammelåret]

Først av alt er det viktig at du får noen du kan snakke ordentlig med og som har kompetanse på det du har vært gjennom. At du har negativ erfaring med den psykologen du har vært hos, betyr ikke at alle psykologer ikke duger.

 

Kanskje kan det hjelpe deg å gå i en terapigruppe for det du har vært gjennom?

 

Det fins mange former for terapi og det gjelder å finne sin. Hva med å ta en prat med fastlegen din for veiledning?

 

Hvis en har traumer i livsbagasjen sin, så kan det være vanskelig å finne seg til rette i en vennskapsrelasjon. Med noen kan en være åpen om at en er litt usikker og be den andre si ifra dersom du krysser noen grenser, istedenfor å bare avvise deg. Avvisning i seg selv er ikke farlig, men ubehagelig. Dersom du har mye erfaring med avvisning, kan du imidlertid koble det mot noe farlig og reagere deretter. Det kan være vanskelig for andre å forstå.

 

Jeg tror det kan være lurt å snakke med en støttespiller som kan hjelpe deg å forstå de sosiale kodene, en veileder.

 

De venninnene som har blitt sure på det, de vender kanskje tilbake til deg etter en tid?

 

Ellers er mitt tips å bli med i en sosial gruppe og få venner på den måten. Ofte kan det være lettere når man har en felles hobby/interesse, da har man alltid et nøytralt grunnlag for samtale.

 

Jeg håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Jeg bor Asker. Bor du langt unna?

Vi er nemlig flere med samme problem, kunne gjerne tenkt meg å bli kjent

 

Anonymous poster hash: e74e1...006

[Anonym bruker]

Hvor bor du HI?

Anonymous poster hash: 62eae...65c