Så skjedde det som ikke måtte skje..:(

[Anonym bruker]

Vi har en ganske krevende 5 åring som til tider er veldig sta og sint. Vi jobber så godt vi kan med dette og synes til tider det g

 

Anonymous poster hash: cdae7...925

[Anonym bruker]

?

 

Anonymous poster hash: 1d7db...853

[Anonym bruker]

Ops.. Gikk litt fort.

Vel igår klikka det nesten for mannen da gutten skulle dusje ig jeg gikk inn for å hjelpe ham med håret. Han ble illsint fordi jeg kom inn og begynte å kaste med ting inne på badet og skrek som en gal. Mannen kom løpende, (dette var guttens anfall nr.4 den kvelden) og tok ham hardt i armen og sendte ham i seng. I morges kunne vi se at han hadde merker etter mannens tommel på armen. Vi har lagt oss helt flate, informert bhg og sittet sammen og grått og diskutert hvordan vi skal gjøre ting herfra. Jeg er så lei meg og skuffet selv om jeg faktisk kan forstå at begeret renner over.

Men hvirdan kommer vi videre nå? Mannen er dypt ulykkelig og sitter bare og gråter. Han har hjemmekontor idag og jeg har fri. Vet ikke om vi skal hente gutten i bhg og snakke om det eller om vi skal ta det når han kommer hjem.

Og hvordan snakke om dette med gutten? Det er jo virkelig ikke lov å ty til vold..

Føler hele grunnlaget vi har basert oppdragelsen av våre tre barn på har raknet og at vi mister grepet.

Snufs

 

Anonymous poster hash: cdae7...925

[Anonym bruker]

Ops.. Gikk litt fort.

Vel igår klikka det nesten for mannen da gutten skulle dusje ig jeg gikk inn for å hjelpe ham med håret. Han ble illsint fordi jeg kom inn og begynte å kaste med ting inne på badet og skrek som en gal. Mannen kom løpende, (dette var guttens anfall nr.4 den kvelden) og tok ham hardt i armen og sendte ham i seng. I morges kunne vi se at han hadde merker etter mannens tommel på armen. Vi har lagt oss helt flate, informert bhg og sittet sammen og grått og diskutert hvordan vi skal gjøre ting herfra. Jeg er så lei meg og skuffet selv om jeg faktisk kan forstå at begeret renner over.

Men hvirdan kommer vi videre nå? Mannen er dypt ulykkelig og sitter bare og gråter. Han har hjemmekontor idag og jeg har fri. Vet ikke om vi skal hente gutten i bhg og snakke om det eller om vi skal ta det når han kommer hjem.

Og hvordan snakke om dette med gutten? Det er jo virkelig ikke lov å ty til vold..

Føler hele grunnlaget vi har basert oppdragelsen av våre tre barn på har raknet og at vi mister grepet.

Snufs

 

Anonymous poster hash: cdae7...925

PS: merket på armen er tydelig med blodutredelser..

 

Anonymous poster hash: cdae7...925

[Anonym bruker]

Mulig jeg er helt på viddene her, men jeg synes dere straffer dere selv veldig hardt! Dette er ikke vold slik jeg ser det... Det burde ikke skje, og det er helt nødvendig at dere får hjelp med barnet, men ikke sammenlign dere selv med de som vil barn vondt. Det var innledet som skjedde.

 

Lykke til og god klem ❤️

 

Anonymous poster hash: fdced...edb

[Anonym bruker]

Har han slike raserier i barnehagen, hjelper barnehagen til og ?

 

Anonymous poster hash: 515ef...aa0

[Anonym bruker]

Dere må ikke ta helt av her. Selvsagt ikke kjekt , men det var nødvendig med en reaksjon fra dere. Ikke gråt og lag noe stort nummer ut av det som skjedde. Barn må ha grenser og oppførsel får konsekvenser.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 1d7db...853

[Anonym bruker]

Slapp av, ikke gjør det verre enn det er.

 

Men dere trenger jo helt tydelig hjelp med ungen, ville fått fagfolk på banen her sånn at dere får konkrete råd og tips til hvordan dere skal håndtere slik hysterisk oppførsel, for det går bare ikke an.

Anonymous poster hash: e07e6...34a

[Anonym bruker]

Mulig jeg er helt på viddene her, men jeg synes dere straffer dere selv veldig hardt! Dette er ikke vold slik jeg ser det... Det burde ikke skje, og det er helt nødvendig at dere får hjelp med barnet, men ikke sammenlign dere selv med de som vil barn vondt. Det var innledet som skjedde.

 

Lykke til og god klem ❤️

 

Anonymous poster hash: fdced...edb

Enig med hun over. Selvfølgelig, slikt bør ikke skje, men dere angrer fryktelig og dere var ikke slemme med vilje. Jeg har selv et krevende barn som får slike raserianfall, og han skader seg selv og andre dersom jeg ikke holder ham fast. Han har aldri fått merke og jeg prøver å holde uten at han får vondt, men vet du hva? Jeg kan forstå at det kan skje i kampens hete. Snakk med gutten deres, fortell hvorfor det skjedde og at dere er lei dere for at han fikk vondt, og så tror jeg dette går helt fint. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e610d...681

[Elsker livet]

Vel, utenfra ser jeg ikke den store dramatikken i det. Ikke en ypperlig situasjon, men heller ikke noe å bruke veldig mye negativ energi på. Mannen din har nok lært og burde tørke tårene nå. Barnehagen er informert, og for guttens del er det en ny dag og han har sikkert allerede gått videre og tenker ikke mer på det. Om mannen ikke har snakket med gutten, sagt unskyld og forklart at han gikk litt langt, burde han gjøre det når han er kommet hjem, så syns jeg dere skal glemme det. 

Endret 24. juli 2014 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Har han slike raserier i barnehagen, hjelper barnehagen til og ?

 

Anonymous poster hash: 515ef...aa0

Han får sjelden raserianfall i bhg. Vi har fått hjelp via kommunen til å håndtere dette, og gutten er i bunn og grunn snill som et lam, men får disse anfallene ganske ofte hjemme. Så lenge vi holder oss rolige og lytter til ham går det gjerne firt over, men igår ble det bare for mye. Han har to yngre søsken som han aldri har vært slem med eller gjort noe, det er bare frustrasjoner rettet mot ham selv som kommer ut som raseri. Bhg synes han er innenfor "normalen", men at han er veldig sensitiv og trenger hjelp til å håndtere dette.

 

Anonymous poster hash: cdae7...925

[Chl85]

 Gidder ikke komme med et fy innlegg, da dere tydeligvis er oppegående nok til å se at det var en liten grense som dere gikk litt over..Og det er jo kjempe bra. Tror dere straffer dere selv litt for mye. Foreldre kan bli rasende, vi har alle en grense og selv ble jeg også tatt hardt i armen når jeg var liten. Ikke det mest uvanlige å ta et barn i armen, bare denne gangen var det litt for hardt.

 

Hva med å gå på et sånt foreldrekurs?? Der kan dere lære alternative måter til å takle de forskjellige situasjonene Det er ikke noe nederlag i å skaffe hjelp i en vanskelig situasjon og foreldreskapet kommer ikke med en manual(dessverre).

 

Viktig at far her unnskylder seg ovenfor gutten,slik at han forstår at det far gjorde var ikke greit.

 

Dere kan fint snu dette til å ende godt! 

 

Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Neida, dette er ikke jordas undergang, men i vår verden er det som har skjedd fryktelig trist og helt uakseptabelt. Gutten skal vite at selv om han blir sint skal han møte forståelse fra sine nærmeste.

Vi har som sagt vært på kurs for å lære å håndtere dette, allikevel mister mannen kontrollen.

Huff, lille kroppen.. Det må ha gjort fryktelig vondt både fysisk og psykisk.

Men det hjelper at dere ikke skjeller meg ut. Vi får ta en snakk med gutten i kveld.

Klem til dere <3

 

Anonymous poster hash: cdae7...925

[Anonym bruker]

Dere overreagerer no helt vanvittig og hvis dere ikke ser det selv bør dere få hjelp.

 

Hvis dere ikke takler 5-åringen vil jeg anbefale PMTO-kurs hvis det finnes dere bor

Anonymous poster hash: 60851...0aa

[Anonym bruker]

Syns at det er helt tragisk at vi har lov til å ta et barn hardt i armen under slike omstendigheter du beskriver hi. Er ikke rart at det finnes mange uoppdragne barn rundt om i dette landet.

 

Det er faktisk ikke alltid det hjelper å prate rolig til et barn for å få det til å for å få det til å skjerpe seg. 

 

Å det er bare til å innse at i Norge finnes det ekstremt mange uoppdragne og frekke barn i forholdt til veeeeldig mange andre land.

 

 

Anonymous poster hash: 32569...82c

[Anonym bruker]

Jeg syns dere overdramatiserer noe voldsomt, jeg da..

Å kalle dette vold blir helt feil. Dere hadde en gutt som slo seg vrang og ble tatt hardt i armen, han fika ikke akkurat til ham, heller..

 

Jeg skal ikke uttale meg om deres barneoppdragelse, men om dere "snakker ungen ihjel" så er det ikke alle barn det funker for. Noen ganger må ungene faktisk bli tatt tak i. Spesielt om det "rabler" for ungen. Han tar ikke skade av dette, og jeg syns egenlig ikke mannen har gjort noe galt.

 

Min eks lagde blåmerke på armen min en gang. Jeg satt på gulvet og han skulle hjelpe meg opp. Han tok tak i armen og dro, men traff kanskje et blodkar, og jeg fikk et tommelavtrykk på armen. Sånt skjer..

 

 

 

Anonymous poster hash: 37b68...6e9

[Anonym bruker]

 

Syns at det er helt tragisk at vi har lov til å ta et barn hardt i armen under slike omstendigheter du beskriver hi. Er ikke rart at det finnes mange uoppdragne barn rundt om i dette landet.

 

Det er faktisk ikke alltid det hjelper å prate rolig til et barn for å få det til å for å få det til å skjerpe seg.

 

Å det er bare til å innse at i Norge finnes det ekstremt mange uoppdragne og frekke barn i forholdt til veeeeldig mange andre land.

 

 

 

Anonymous poster hash: 32569...82c

Selvsagt skal man kunne ta et barn i armen. Men dette var hardt og armen hadde røde merker etter tommelen til mannen med blodutredelser rundt. Ingen barn fortjener en sånn behandling.

HI

 

Anonymous poster hash: cdae7...925

[Anonym bruker]

Mannen pleier å kaste barna i taket, altså ikke så de treffer taket. Men de leker. Av og til får han eldste noen merker på overarmen. Eldste veier jo mer enn yngste så da må man ta i mer.

 

Trenger ikke alltid ta så hardt i selv om det blir merker.

 

Anonymous poster hash: f70ac...069

[skjotta]

Jeg har ei jente som av og til kan slå seg vrang slik og har opplevd at selv om jeg bare holder henne i armen så drar og kaster hun på seg så hardt at hun kan få merke.

[skjotta]

Jeg har ei jente som av og til kan slå seg vrang slik og har opplevd at selv om jeg bare holder henne i armen så drar og kaster hun på seg så hardt at hun kan få merke.

[*Miss Marple*]

Shit happens, tenker jeg.

 

Det er selvsagt ikke greit å ta så hardt i barn at de får merker, men de har heller ikke vondt av å lære at noen ganger får foreldrene bare nok av tull og vas og gjør ting de helst skulle latt være.

 

Det er helt greit at gutten erfarer at hans oppførsel får ugreie konsekvenser og jeg syns dere overdramatiserer noe veldig når dere sitter og gråter og lager en diger sak av det.

 

Forklar gutten at noen ganger kan mamma og pappa bli like sinte som han blir og at det er like lite greit. Be om unnskyldning og ikke dvel mer med det.