Mammakroppen. Heitmann har skrevet innlegg. Kjør debatt!

[Anonym bruker]

Tja, litt enig med henne.

Leste saken "sannheten om mammakroppen" og syns den viser bare en side.

Jeg ser ut som før barn, samme gjør flere venninner.

 

Anonymous poster hash: e1b22...246

[Anonym bruker]

Jeg har null strekkmerker og var gigantisk stor. Jeg BURDE fått det.

Strekkmerker er ikke selvforskyldt i alle fall. Synes det er trist at jenta får uttale seg. Hun burde hatt en verge.

 

Anonymous poster hash: 7ceb0...4ba

 

Jeg la på med 25 kg kilo første svangerskapet. Ikke et strekkmerke. Svangerskap nr 2 la jeg på meg 7 kg, og ble full av strekkmerke. Så enig med deg. Er mer enn vekta som spiller inn her. Forøvrig. 6 mnd siden fødsel og jeg har så vidt begynt å sjekke speilet igjen;)

 

Anonymous poster hash: 87a75...4b4

[Anonym bruker]

La meg si det sånn. Om jeg hadde kommet inn på et sykehus fødeklar, og støtt på hun der som jordmor, så hadde jeg snudd i døra tvert og heller satt meg til å føde bak en busk på utsiden.

Anonymous poster hash: 96ae2...eef

[Anonym bruker]

 

Jeg har null strekkmerker og var gigantisk stor. Jeg BURDE fått det.

Strekkmerker er ikke selvforskyldt i alle fall. Synes det er trist at jenta får uttale seg. Hun burde hatt en verge.

 

Anonymous poster hash: 7ceb0...4ba

 

Jeg la på med 25 kg kilo første svangerskapet. Ikke et strekkmerke. Svangerskap nr 2 la jeg på meg 7 kg, og ble full av strekkmerke. Så enig med deg. Er mer enn vekta som spiller inn her. Forøvrig. 6 mnd siden fødsel og jeg har så vidt begynt å sjekke speilet igjen;)

 

Anonymous poster hash: 87a75...4b4

Hehe. Så vidt? Hvilken ende starter man normalt i når man begynner å sjekke igjen? På bunn eller på topp?

 

Anonymous poster hash: 7ceb0...4ba

[Anonym bruker]

 

La meg si det sånn. Om jeg hadde kommet inn på et sykehus fødeklar, og støtt på hun der som jordmor, så hadde jeg snudd i døra tvert og heller satt meg til å føde bak en busk på utsiden.

 

Anonymous poster hash: 96ae2...eef

 

 

Hahahaha

 

Anonymous poster hash: 3a8c7...b48

[Gjest Lykkeliggift_]

Tja, litt enig med henne.

Leste saken "sannheten om mammakroppen" og syns den viser bare en side.

Jeg ser ut som før barn, samme gjør flere venninner.

 

Anonymous poster hash: e1b22...246

 

 

Men kroppene som deres ser man overalt på blogger, i musikkvideoer, i manneblader osv. Man ser nesten ikke kropper med skavanker lenger. Og de er i flertall. De færreste kommer ut av flere svangerskap uten strekkmerker, muffinsmage, hengepupper, åreknuter eller andre spor etter at man har vært gravid og født. Dessverre har samfunnet lenge vist kun denne ene siden, altså dem som ikke har fått noen merker etter fødslene, slik at damer med disse merkene ofte skammer seg over sine kropper og når man i tillegg blir fortalt at det er ens egen skyld at man har fått hengepupper eller strekkmerker så er veien kort til fødselsdepresjon. Menn blir også fortalt at alle kvinner kan se ut som 18-åringer etter flere barnefødsler, og enkelte kan jo begynne å lure på hvorfor ens egen dame ikke ser slik ut, om det er hennes feil, og om det kanskje er verdt å dumpe henne for noe penere og strammere.

[Anonym bruker]

Altså, jeg gidder ikke lese bloggen.

 

Men at dere som har "perfekte" kropper etter fødsel føler dere snurt fordi modellkroppen ikke er i en bok med "mammakropper"....

 

Herregud! 

 

La nå folk som sliter med ekstra kg og strekkmerker få litt aksept for sine kropper, uten å føle at dere blir oversett. Dere får sikkert aksept for kroppen deres på mange andre områder i livet, det er ingen som sier at dere er mindre verdt av den grunn. 

 

Tro meg, det finnes verre ting å gremmes over. 

 

Skulle tatt seg ut om jeg skulle hyle ut min sorg over at MIN perfekte kropp ikke kommer med i en bok med bilder av folk som har amputert lemmer. (For akkurat SÅNN føles det når dere "perfekte" klager deres nød)

Anonymous poster hash: ddaee...833

[Anonym bruker]

Jeg syns Rannveig tar opp mye sant i det hun skriver her. Jeg er også en såkalt heldig. Som har xs small kropp etter fødselen og smalere midje enn noen gang før (ja, det går faktisk an å få penere kropp etter 3 fødsler)  Jeg vet at jeg er tynn nå, og håper jeg går opp 1-2 kg bare for å fylle ut litt. Jeg er normalvektig (167cm 54 kg) trener ikke, men har et utrolig hektisk liv og ja, jeg spiser ikke mer enn hva jeg må, jeg spiser faktisk akkurat så mye som jeg trenger (teller kalorier for å passe på at jeg får nok mat) dette fordi det er lett å glemme måltider og seg selv når man har 3 små som også skal ha mat.  Etter dette svangerskapet har jeg virkelig fått føle på "tynn-hetsen" det er ikke godt, og dette er nytt for meg. Jeg har alltid vært slank, men det virker som om at folk forventer at jeg skal se ut som en berlinerbolle etter to tette barn og nesten er litt skuffet når jeg ser ut som et "kjøttbein" - jeg er ikke fortballfruetynn. F.eks så har jeg fått høre på kontroller med den lille "du må spise litt mer, ser ut som du får i deg litt for lite etc.) Sikkert velment og har fått høre det fra andre også, men har aldri hørt om noen som har sagt "du må spise litt mindre, ser ut som at du får i deg akkurat litt for mye" til en nybakt mamma med 5 kg ekstra.  Jeg tror mange kjenner litt på det Heitmann tar opp her.  Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Du kan jo ikke være helt frisk når du teller kalorier for å få i deg NOK mat... spiseforstyrrelse kalles det!

 

Anonymous poster hash: a0105...6c4

[Anonym bruker]

Dere som er så heldige å ha fått tilbake kroppen som før/bedre enn før, jeg er helt med å det dere skriver, helt til dere begynner å snakke om misunnelse... Synes ikke det er så hyggelig heller. Det er vanskelig å forklare, men det blir liksom litt overlegent å bare regne med at alle vil ha kroppen deres, "folk er bare misunnelige"... Og det er sikkert sant, men det er en veldig lite ydmyk innstilling, som jeg personlig synes er litt smålig.

Ellers er jeg helt enig. Men som sagt, med en gang misunnelig delen kommer inn så ødelegger det ganske mye.

 

 

 

Anonymous poster hash: 53d50...e02

Helt enig der. Jeg snakker ikke om misunnelse i hovedinnlegget mitt heller. Det er dumt å dra debatten dit for det er ikke det det handler om. Det som det handler om er det faktumet at det lages en "bibel" som viser hvordan en mammakropp ser ut, og i den boka er det (jeg har ikke lest den feil, jeg siterer RH) ingen slanke damer uten strekkmerker. Og jeg opplever at det er mer akseptert å være chubby smbarnsmor en litt skrinn, fordi da blir du bedt om å spise mer og folk forteller deg at du ser ut som rangel  

Flere? Vekt handler, som nevnt før på dib og ikke minst i forsking. Vekt = Kalorier inn - kalorier ut. :-) i de fleste tilfeller. 

 

Anonymous poster hash: e6b63...cf0

[Anonym bruker]

 

Jeg syns Rannveig tar opp mye sant i det hun skriver her. Jeg er også en såkalt heldig. Som har xs small kropp etter fødselen og smalere midje enn noen gang før (ja, det går faktisk an å få penere kropp etter 3 fødsler)  Jeg vet at jeg er tynn nå, og håper jeg går opp 1-2 kg bare for å fylle ut litt. Jeg er normalvektig (167cm 54 kg) trener ikke, men har et utrolig hektisk liv og ja, jeg spiser ikke mer enn hva jeg må, jeg spiser faktisk akkurat så mye som jeg trenger (teller kalorier for å passe på at jeg får nok mat) dette fordi det er lett å glemme måltider og seg selv når man har 3 små som også skal ha mat.  Etter dette svangerskapet har jeg virkelig fått føle på "tynn-hetsen" det er ikke godt, og dette er nytt for meg. Jeg har alltid vært slank, men det virker som om at folk forventer at jeg skal se ut som en berlinerbolle etter to tette barn og nesten er litt skuffet når jeg ser ut som et "kjøttbein" - jeg er ikke fortballfruetynn. F.eks så har jeg fått høre på kontroller med den lille "du må spise litt mer, ser ut som du får i deg litt for lite etc.) Sikkert velment og har fått høre det fra andre også, men har aldri hørt om noen som har sagt "du må spise litt mindre, ser ut som at du får i deg akkurat litt for mye" til en nybakt mamma med 5 kg ekstra.  Jeg tror mange kjenner litt på det Heitmann tar opp her.  Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Du kan jo ikke være helt frisk når du teller kalorier for å få i deg NOK mat... spiseforstyrrelse kalles det!

 

Anonymous poster hash: a0105...6c4

 

Nei? Jeg er ikke syk. Mange har vel dager de spiser mye og dager de spiser bare litt? Vel, jeg spiser akkurat like mye hver dag, ca. Men noen dager så blir det kanskje en brødskive til frokost istedet for 2. og da kompanserer jeg senere. Er de tykke som teller kalorier for å gå ned i vekt og fortsetter slik spisefortyrret? Virkelig? Glad jeg er anonym! 

 

Anonymous poster hash: e6b63...cf0

[Anonym bruker]

 

 

Jeg syns Rannveig tar opp mye sant i det hun skriver her. Jeg er også en såkalt heldig. Som har xs small kropp etter fødselen og smalere midje enn noen gang før (ja, det går faktisk an å få penere kropp etter 3 fødsler)  Jeg vet at jeg er tynn nå, og håper jeg går opp 1-2 kg bare for å fylle ut litt. Jeg er normalvektig (167cm 54 kg) trener ikke, men har et utrolig hektisk liv og ja, jeg spiser ikke mer enn hva jeg må, jeg spiser faktisk akkurat så mye som jeg trenger (teller kalorier for å passe på at jeg får nok mat) dette fordi det er lett å glemme måltider og seg selv når man har 3 små som også skal ha mat.  Etter dette svangerskapet har jeg virkelig fått føle på "tynn-hetsen" det er ikke godt, og dette er nytt for meg. Jeg har alltid vært slank, men det virker som om at folk forventer at jeg skal se ut som en berlinerbolle etter to tette barn og nesten er litt skuffet når jeg ser ut som et "kjøttbein" - jeg er ikke fortballfruetynn. F.eks så har jeg fått høre på kontroller med den lille "du må spise litt mer, ser ut som du får i deg litt for lite etc.) Sikkert velment og har fått høre det fra andre også, men har aldri hørt om noen som har sagt "du må spise litt mindre, ser ut som at du får i deg akkurat litt for mye" til en nybakt mamma med 5 kg ekstra.  Jeg tror mange kjenner litt på det Heitmann tar opp her.  Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Du kan jo ikke være helt frisk når du teller kalorier for å få i deg NOK mat... spiseforstyrrelse kalles det!Anonymous poster hash: a0105...6c4

Nei? Jeg er ikke syk. Mange har vel dager de spiser mye og dager de spiser bare litt? Vel, jeg spiser akkurat like mye hver dag, ca. Men noen dager så blir det kanskje en brødskive til frokost istedet for 2. og da kompanserer jeg senere. Er de tykke som teller kalorier for å gå ned i vekt og fortsetter slik spisefortyrret? Virkelig? Glad jeg er anonym!  Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Bare det at du ikke ser forskjell på det å telle kalorier for å slanke seg og det å telle kalorier for å få i seg nok mat sier jo sitt.

 

Hvis du spiser så lite, har så lite lyst på mat at du må telle kalorier for å få i deg nok, ja da er det noe galt. Normale folk ville spist når de var sultne og når de kommer på det/har tid. Og da spist til de ble mette osv. Så blir det automatisk passe mat i snitt. Når du spiser så lite at du teller for å få bare akkurat nok betyr det jo at du er redd for å få i deg for mye. Klassisk spiseforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: a0105...6c4

[Anonym bruker]

Stakkars stakkars dame. Hun må jo ha en diagnose av noe slag? Hun lever jo i total selvfornektelse og har NULL selvinnsikt. Hun stod jo frem på tv2 hjelper deg og uttalte seg om hvor bra og viktig det var med skikkelige merkeklær for å gi barna den beste kvaliteten, men så kjøper hun kun Cubus klær selv?!

 

Anonymous poster hash: e282d...80a

[Kanutten83]

 

 

 

Jeg syns Rannveig tar opp mye sant i det hun skriver her. Jeg er også en såkalt heldig. Som har xs small kropp etter fødselen og smalere midje enn noen gang før (ja, det går faktisk an å få penere kropp etter 3 fødsler)  Jeg vet at jeg er tynn nå, og håper jeg går opp 1-2 kg bare for å fylle ut litt. Jeg er normalvektig (167cm 54 kg) trener ikke, men har et utrolig hektisk liv og ja, jeg spiser ikke mer enn hva jeg må, jeg spiser faktisk akkurat så mye som jeg trenger (teller kalorier for å passe på at jeg får nok mat) dette fordi det er lett å glemme måltider og seg selv når man har 3 små som også skal ha mat.  Etter dette svangerskapet har jeg virkelig fått føle på "tynn-hetsen" det er ikke godt, og dette er nytt for meg. Jeg har alltid vært slank, men det virker som om at folk forventer at jeg skal se ut som en berlinerbolle etter to tette barn og nesten er litt skuffet når jeg ser ut som et "kjøttbein" - jeg er ikke fortballfruetynn. F.eks så har jeg fått høre på kontroller med den lille "du må spise litt mer, ser ut som du får i deg litt for lite etc.) Sikkert velment og har fått høre det fra andre også, men har aldri hørt om noen som har sagt "du må spise litt mindre, ser ut som at du får i deg akkurat litt for mye" til en nybakt mamma med 5 kg ekstra.  Jeg tror mange kjenner litt på det Heitmann tar opp her.  Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Du kan jo ikke være helt frisk når du teller kalorier for å få i deg NOK mat... spiseforstyrrelse kalles det!Anonymous poster hash: a0105...6c4

Nei? Jeg er ikke syk. Mange har vel dager de spiser mye og dager de spiser bare litt? Vel, jeg spiser akkurat like mye hver dag, ca. Men noen dager så blir det kanskje en brødskive til frokost istedet for 2. og da kompanserer jeg senere. Er de tykke som teller kalorier for å gå ned i vekt og fortsetter slik spisefortyrret? Virkelig? Glad jeg er anonym!  Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Bare det at du ikke ser forskjell på det å telle kalorier for å slanke seg og det å telle kalorier for å få i seg nok mat sier jo sitt.

Hvis du spiser så lite, har så lite lyst på mat at du må telle kalorier for å få i deg nok, ja da er det noe galt. Normale folk ville spist når de var sultne og når de kommer på det/har tid. Og da spist til de ble mette osv. Så blir det automatisk passe mat i snitt. Når du spiser så lite at du teller for å få bare akkurat nok betyr det jo at du er redd for å få i deg for mye. Klassisk spiseforstyrrelse. Anonymous poster hash: a0105...6c4

Jeg må også telle kalorier for å få i meg nok, og får hjelp av ernæringsfysiolog. Har ingen spiseforstyrrelse, men har veldig høy forbrenning og da er det ikke nok å spise til man er mett. Noen ganger er man mett med en brødskive, og må kompensere til neste måltid. Andre dager er man kanskje ikke så sulten, noe de fleste opplever nå og da, og da er det viktig å velge mat som har høy kaloritetthet. Å telle kalorier er ikke synonymt med spiseforstyrrelse, er ikke så svart hvitt...

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg syns Rannveig tar opp mye sant i det hun skriver her. Jeg er også en såkalt heldig. Som har xs small kropp etter fødselen og smalere midje enn noen gang før (ja, det går faktisk an å få penere kropp etter 3 fødsler) Jeg vet at jeg er tynn nå, og håper jeg går opp 1-2 kg bare for å fylle ut litt. Jeg er normalvektig (167cm 54 kg) trener ikke, men har et utrolig hektisk liv og ja, jeg spiser ikke mer enn hva jeg må, jeg spiser faktisk akkurat så mye som jeg trenger (teller kalorier for å passe på at jeg får nok mat) dette fordi det er lett å glemme måltider og seg selv når man har 3 små som også skal ha mat. Etter dette svangerskapet har jeg virkelig fått føle på "tynn-hetsen" det er ikke godt, og dette er nytt for meg. Jeg har alltid vært slank, men det virker som om at folk forventer at jeg skal se ut som en berlinerbolle etter to tette barn og nesten er litt skuffet når jeg ser ut som et "kjøttbein" - jeg er ikke fortballfruetynn. F.eks så har jeg fått høre på kontroller med den lille "du må spise litt mer, ser ut som du får i deg litt for lite etc.) Sikkert velment og har fått høre det fra andre også, men har aldri hørt om noen som har sagt "du må spise litt mindre, ser ut som at du får i deg akkurat litt for mye" til en nybakt mamma med 5 kg ekstra. Jeg tror mange kjenner litt på det Heitmann tar opp her. Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Du kan jo ikke være helt frisk når du teller kalorier for å få i deg NOK mat... spiseforstyrrelse kalles det!Anonymous poster hash: a0105...6c4

Nei? Jeg er ikke syk. Mange har vel dager de spiser mye og dager de spiser bare litt? Vel, jeg spiser akkurat like mye hver dag, ca. Men noen dager så blir det kanskje en brødskive til frokost istedet for 2. og da kompanserer jeg senere. Er de tykke som teller kalorier for å gå ned i vekt og fortsetter slik spisefortyrret? Virkelig? Glad jeg er anonym! Anonymous poster hash: e6b63...cf0

Bare det at du ikke ser forskjell på det å telle kalorier for å slanke seg og det å telle kalorier for å få i seg nok mat sier jo sitt.

 

Hvis du spiser så lite, har så lite lyst på mat at du må telle kalorier for å få i deg nok, ja da er det noe galt. Normale folk ville spist når de var sultne og når de kommer på det/har tid. Og da spist til de ble mette osv. Så blir det automatisk passe mat i snitt. Når du spiser så lite at du teller for å få bare akkurat nok betyr det jo at du er redd for å få i deg for mye. Klassisk spiseforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: a0105...6c4

mulig jeg tar feil, men slik jeg tolket cf0, teller hun kalorier for å få i seg NOK mat, ikke AKKURAT NOK. Jeg og må det. Sliter sinnsykt med dårlig matlyst, og kjenner sjeldent sultfølelsen før det gjør vondt.

 

Rannveig har jeg sansen for. Ikke alt hun skriver jeg er enig i, men liker jenta. Men når detgjelder dette erjeg uenig. Hvorfor? Fordi selvom jeg gikk opp 12 kg når jeg var gravid, og ned 25 kg veldig kjapt etterpå, så har jeg mye slapp hud og strekkmerker over nesten hele meg. Og jeg føler meg slett ikke akseptert når jeg er på stranda med sønnen min, og jeg har på bikini. Ikke når jeg sitter hjemme ogleser blader eller kikker rundt på Internett heller. En liten bok med bilder av nybakte mødre med kropper som ofte bare blir gjemt bort, gjør ikke at de med "perfekte" kropper etter fødsler blir mindre akseptert. Men at vi andre blir MER akseptert.

 

Anonymous poster hash: 0821b...f50