Overvektige foreldre med overvektige barn har ofte vært tema her

[Anonym bruker]

Men hva mener dere om slanke foreldre med overvektige barn, og overvektige foreldre med slanke barn?

 

Vi er en av delene, igjen sykdom på noen av oss fem.

Anonymous poster hash: f98be...38f

[Anonym bruker]

Huff, ikke spør her inne :-) Det viktigste er at dere har det bra og alle andre kan passe seg selv!

 

Anonymous poster hash: 39893...fd6

[Anonym bruker]

Ja,det stemmer nok det

 

Anonymous poster hash: 16e3d...efd

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke så mye om enkeltpersoner som jeg vet lite om, men jeg mener en del om fedme generelt. En av de tingene er at mange overvektige og ikke minst foreldre til overvektige barn, er både flinke til å finne unskyldninger og vare for alt som sies om temaet. Det blir ofte oppfattet som direkte kritikk av dem.

Anonymous poster hash: f40ed...77a

[Anonym bruker]

Jeg er feit,det er min egen skyld og jeg veit hvor ille det er. For barna mine er det ikke noe alternativ å bli overvektig. De er også min motivasjon til å gå ned i vekt.

 

Anonymous poster hash: 79e2f...39b

[Anonym bruker]

Anorektiske mødre har ofte overvektige barn. De feter dem opp, da de har et forvrengt forhold til mat selv, og ønsker at barna skal ha avslappet forhold til mat og gir dem mat helt ukritisk. Lar dem stadig "unne seg" godt, trøstespisng, mat som kos, mat som belønning etc.

 

Dette er visst en trend som er vanlig leste jeg.

 

Vi er ikke overvektige, verken voksne, eller barn.

 

Anonymous poster hash: 68557...126

[Anonym bruker]

Her er begge vi foreldre slanke og trener mye. 5 barn, der 1 av barna er noen kilo for mye. Ikke at han spiser så mye mer usunt enn resten av familien, men han er veldig bedagelig av seg. Beveger seg minst mulig. Er ikke snakk om ekstrem overvekt slik at det er sagt, og han er klar over det selv. (17 år) Han jobber med seg selv. Spiser sunt og prøver å bli med på litt trening. Viktig å ta tak i iallfall.

Anonymous poster hash: 001cd...34f

[Anonym bruker]

Jeg mener ingenting, man vet jo ikke årsakene til overvekten, og jeg mener det er opp til hver enkelt familie hva de ønsker å spise og hva de ønsker å gjøre av mosjonering.

 

Det er jo viktig å spise sunt og mosjonere, men når alt kommer til alt bestemmer man det selv.

 

Anonymous poster hash: 23a93...e11

[Anonym bruker]

Jeg er 15 kg overvektig. Livmålet mitt er under 80, og jeg spiser sunn mat, men elsker sjokolade. Har et normalvektig barn, og et undervektig barn.

Jeg er sakte på vei ned i vekt.

Anonymous poster hash: 9f16a...bb3

[Anonym bruker]

Huff, dette ble jo helt feil. Var ikke meningen å være slem må noen måte.

Jeg og samboer er overvektige, alle våre tre barn er slanke og sunne. Ingen av oss har noe sykdom, skulle det stå. Hva tenker dere om akkurat oss?

HI

Anonymous poster hash: f98be...38f

[Anonym bruker]

 

Huff, dette ble jo helt feil. Var ikke meningen å være slem må noen måte.

Jeg og samboer er overvektige, alle våre tre barn er slanke og sunne. Ingen av oss har noe sykdom, skulle det stå. Hva tenker dere om akkurat oss?

HI

 

Anonymous poster hash: f98be...38f

 

 

Jeg mener det er flott at barna deres ikke er overvektige. Men likevel mener jeg at du og samboer har et ansvar for å jobbe med egen overvekt med tanke på barna. Både fordi dere bør gå foran som gode eksempler for barna og fordi overvekt gir økt risiko for mange helseplager som dere bør redusere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 70169...3df

[Anonym bruker]

Hva med foreldre som aktivt bruker såkalt thinspiration?

Damer som snakker nedlatende om seg selv og andre på f.eks stranda mens barna hører det?

Hva med foreldre som stolt proklamerer høyt når isbåten kommer at barnet hennes takket nei til is fordi det er så usunt?

 

Jatakk til sunne foreldre og forbilder i alle størrelser som lærer barna å være trygge og stolte av seg selv som person, ikke bare en kropp!

 

Anonymous poster hash: 226a1...fbb

[Anonym bruker]

Takk for gode svar

Anonymous poster hash: f98be...38f

[Anonym bruker]

Jeg har alltid veid litt for mye. Selv da jeg spilte eliteserien i håndball og trente 6 ganger i uka. Foreldrene og søsknene mine er alle slanke. Vi har alltid spist sunt og vært aktive.. Mann og yngste barnet mitt er normale. Eldste er som meg, litt tykk. De spiser det samme og han tykke er mest aktiv. Lei av å lese jeg er dårlig mor pga at jeg har en stor gutt. Han bare er sånn. Han har alltid vært sånn.

 

Anonymous poster hash: aff3e...1af

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig som følge av alvorlige depresjoner og spiseforstyrrelser i ungdommen. Nå er jeg frisk, men jeg er glad i å lage mat og lange slankekurer bare driver meg rett i kjelleren, i tillegg til at vi reiser mye og spiser mye på restaurant. Jeg har gått ned 10 kg for 4 år siden og skulle gjerne gått ned 10 til (helst 15 for å ikke lenger være overvektig) men jeg har også et realistisk selvbilde ift hva jeg er villig til og ofre over tid; det er faktisk sunnere å holde vekten stabil enn å drive med yo-yo slanking over lang tid. Stresser derfor veldig lite med vekten min, og passer på å holde meg aktiv og spise sunt. Vi spiser veldig variert og sunt, og gutten er aldeles ikke overvektig. Pga koblingen mellom min overvekt og depresjon, er jeg veldig nøye med å ikke bruke mat som belønning i oppdragelsen.

 

Har forøvrig lest at barn av veldig undervektige mødre ofte har anlegg for overvekt. Det er et evolusjonstrekk for å beskytte arten i tilfelle matmangel: babyer som "holder mer" av maten vil ha bedre odds til å overleve dersom det er matmangel. Sikkert veldig praktisk i steinalderen, ikke fullt så praktisk i dag. Min mor veide 40 kg når hun ble gravid med meg og var veldig undervektig i hele svangerskapet, det kan være en forklaring på hvorfor min forbrenning skrur seg fort helt av når jeg slanker meg.

 

Anonymous poster hash: 3629c...1fb

[Anonym bruker]

 

Huff, dette ble jo helt feil. Var ikke meningen å være slem må noen måte.

Jeg og samboer er overvektige, alle våre tre barn er slanke og sunne. Ingen av oss har noe sykdom, skulle det stå. Hva tenker dere om akkurat oss?

HI

 

Anonymous poster hash: f98be...38f

 

Tenker at dere er dårlige forbilder og at barna kan ende opp som dere selvom de er slanke nå

 

Anonymous poster hash: 2700b...729

[Anonym bruker]

Jeg er overvektig. Jobber med saken, har gått ned 20 kg siden fødsel. Lille er 6,5 mnd. Skal fortsatt ned 30 kg+-. Nå som vi har fått barn er det bare og ta seg sammen, har ingen unnskydning lenger. Jeg ønsker virkelig ikke at lille skal få det slik som jeg hadde det. Var også overvektig i barndommen, var veldig inaktiv, ble aldri tatt med ut osv. Nå spiser vi mat fra bunnen, mengdene er regulert, og er en god del ute. Føler jeg skylder meg selv, og lille det.

 

Anonymous poster hash: 56553...522

[Gjest Antarctica]

 

Huff, dette ble jo helt feil. Var ikke meningen å være slem må noen måte.

Jeg og samboer er overvektige, alle våre tre barn er slanke og sunne. Ingen av oss har noe sykdom, skulle det stå. Hva tenker dere om akkurat oss?

HI

 

Anonymous poster hash: f98be...38f

 

Tenker at dere er dårlige forbilder og at barna kan ende opp som dere selvom de er slanke nå

 

Anonymous poster hash: 2700b...729

 

Ser du eksakt ut som mor di...?

Den kommentaren der er jo bare en drittsekkuttalelse.

 

Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Dessverre er det for mye av den. Men den moralske fordømmelsen som følger med er absurd. Ville man ha sagt til folk med depresjoner at de var dårlige forbilder? Folk med angst? Traumer?

[CaptainHindsight]

 

 

Huff, dette ble jo helt feil. Var ikke meningen å være slem må noen måte.

Jeg og samboer er overvektige, alle våre tre barn er slanke og sunne. Ingen av oss har noe sykdom, skulle det stå. Hva tenker dere om akkurat oss?

HI

 

Anonymous poster hash: f98be...38f

 

Tenker at dere er dårlige forbilder og at barna kan ende opp som dere selvom de er slanke nå

 

Anonymous poster hash: 2700b...729

 

Ser du eksakt ut som mor di...?

Den kommentaren der er jo bare en drittsekkuttalelse.

 

Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Dessverre er det for mye av den. Men den moralske fordømmelsen som følger med er absurd. Ville man ha sagt til folk med depresjoner at de var dårlige forbilder? Folk med angst? Traumer?

 

 

Det er jo dessverre en trend å behandle psykiske lidelser som noe man selv velger. En slik "Kom over det" holdning, noe som er merkelig i et moderne samfunn. Man ville ikke sagt til en med kreft at det er bare å "komme over det", men det er fullt akseptert å si til en med spiseforstyrrelser, depresjoner eller angst. 

[Anonym bruker]

Dytt

Anonymous poster hash: 98487...ac4

[Anonym bruker]

Jeg har alltid veid litt for mye. Selv da jeg spilte eliteserien i håndball og trente 6 ganger i uka. Foreldrene og søsknene mine er alle slanke. Vi har alltid spist sunt og vært aktive.. Mann og yngste barnet mitt er normale. Eldste er som meg, litt tykk. De spiser det samme og han tykke er mest aktiv. Lei av å lese jeg er dårlig mor pga at jeg har en stor gutt. Han bare er sånn. Han har alltid vært sånn.

 

Anonymous poster hash: aff3e...1af

 

Her har du trolig svaret ditt. Selv om man er i familie så trenger man ikke tåle det samme. Det som passer mannen og yngste barnet i matveien er tydeligvis et problem for eldstemann (og trolig deg).

 

Vi er forskjellige og tåler ulike ting. Når det er så store forskjeller tross likt kosthold, da bør man finne ut hva det er den store gutten reagerer på. Han trenger ikke reagere på annen måte enn at han legger på seg. Noen blir slik av melk, andre av gluten. Men det kan være nesten hva som helst. Noen kan bli slanke ved å ha rødt kjøtt i kosten, andre kan legge på seg. Det kan være veldig individuelt.

 

Så mest sannsynlig så tåler du og eldstemann ikke samme maten som mannen og yngste gjør.

 

Anonymous poster hash: 70169...3df