Jeg blir helt utslitt av femåringen :/

[Anonym bruker]

Jeg føler meg ille som ikke takler eget barn, men femåringen gjør meg gal om dagen. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan jeg skal overleve 6 uker til med fri...

 

Vi er i utlandet og har vært her i tre uker. Han har oppført seg fint hele tiden, ikke i dårlig humør og hører på beskjeder, men den siste uken er det som om han har gått tilbake 2-3 år i oppførselen sin. Mannen min ble innkalt til jobb grunnet krise, derfor har jeg vært alene med tre barn i snart en uke, hvor den minste er 5 måneder gammel baby. Han har taklet fint å bli storebror, det har bare vært stas, han skal hjelpe til med alt og det har aldri vært noe sjalusi inne i bildet. Jeg har også vært nøye med å prioritere de to store og se dem.

 

Dennne uken har derimot vært lang. Heldigvis kommer mannen tilbake om noen dager, slik at jeg får litt voksenkontakt og avlastning. Hva har jeg gjort galt? Føler meg som verdens verste mor som ikke har tålmodighet med og takler mitt eget barn. Jeg sliter virkelig med å få tålmodigheten til å strekke. Han har rett og slett oppført seg som en liten treåring!

 

Han og storesøsteren krangler sikkert 10 ganger om dagen, minst, de er begge like ille. Men det verste er femåringen sine toddlertendenser. Absolutt ALT jeg gjør skal kommenteres. "Hva gjør du nå, mamma?", "hvorfor klør du deg nå, mamma?", "hvorfor bet du deg i leppa nå, mamma?", "spiste du opp hele den, mamma?", "hvorfor flagrer det flagget, mamma?", "hvorfor koster den det, mamma?" Hadde han vært tre hadde jeg skjønt det, men han er tross alt fem år gammel!

 

Som om ikke det er nok har han begynt å grise ved matbordet. Jeg har alltid vært (nesten sykelig) opptatt av gode bordmanerer og har mast mye om å bruke kniv og gaffel, ikke søle, tørke seg rundt munnen osv. Begynte derfor å spise ganske fint tidlig. Denne uken er det derimot som om vi har begynt helt fra begynnelsen igjen. Han søler, finner på å spise med hendene, har is rundt hele ansiktet og jeg vet ikke hva etter å ha spist. Når jeg snakker til ham, blir han sur og nekter å høre. Forsøker også å gå fra matbordet fordi han blir sur.

 

I går hadde jeg lovt dem at vi skulle på tivoli. Jeg har gruet meg i mange dager, men vet hvor lyst de har hatt til å reise. Han har mast i flere dager og gledet seg så mye. I utgangspunktet er han ikke redd for noe og tar alle karuseller han kan ta uten å blunke, men i dag var det total nekt. Han tør ikke, gråt, hyl, skrik og jeg vet ikke. Det tippet over for meg da han kastet isen han hadde fått i bakken fordi det ikke var den han hadde lyst på. Han tok absolutt INGEN karuseller fordi han liksom ikke turte, selv om jeg forsøkte å presse ham litt. Etter at vi hadde kommet hjem lå han og gråt i nesten en time fordi han ikke hadde tatt karuseller.

 

Hva er det som har skjedd? Jeg har jo lest om at barn kan oppføre seg som babyer/mindre fordi det plutselig kommer en baby i hus, men er det ikke rart at det kommer helt plutselig?

 

Jeg kjenner at tålmodigheten renner ut og at jeg snart ikke klarer å takle dette. =/ Har forsøkt å snakke med ham, men han svarer meg ikke og sutrer bare mer da.

 

Noen med råd og erfaringer?

Anonymous poster hash: ab2dc...642

[Anonym bruker]

Min snart femåring kan oppføre seg annerledes på ferie fordi han ikke har evne til å "stenge av". Det blir rett og slett for mye for ham. Eneste som funker er å gå på lavgir mange dager på rad; ikke gjøre noen ting.

 

Anonymous poster hash: cfbe3...e37

[Anonym bruker]

5 åringen her er likedan. .

 

Anonymous poster hash: a8db2...783

[Anonym bruker]

På meg høres det ut som han har fått for lite oppmerksomhet (ikke din feil, du er alene med tre barn) samt savn etter pappa.

Det er klassisk, når storesøsken begynner å gjøre slike ting mindre søsken gjør så er det et håp om oppmerksomhet.

 

 

Anonymous poster hash: e8566...76a

[Anonym bruker]

Huff, det er "godt" å høre at det ikke bare er min femåring som oppfører seg sånn. Det var skikkelig flaut da han kastet isen i bakken og trasset som en toåring. Jeg prøver å gi ham masse oppmerksomhet, men det er som sagt ikke så lett når det er to andre å ta hensyn til også. Håper det bedrer seg når mannen kommer tilbake.

 

I morgen blir en rolig dag. Jeg skulle gjerne ha sluppet av mer enn vi gjør, men det blir fort mas fra de store om at det er kjeeeeedelig og at de vil gjøre noe... Tilbringer mye tid her i huset og i bassenget/på stranden, da. Går ikke på høygir hele tiden.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ab2dc...642

[Anonym bruker]

Høres ut som du forventer mye av femåringen din. En femåring har fremdeles ikke kontroll på følelsene sine og kan ikke styre impulser 100%. En femåring som blir skuffet og lei og som i tillegg er sliten og kanskje lei seg kan vel godt finne på å hive en is i bakken.. sånt tar vi med knusende ro hos oss..

 

Anonymous poster hash: 30359...b57

[Anonym bruker]

Vel, min femåring har aldri gjort sånn, ikke engang da han var tre, så det er uvanlig oppførsel for ham. Hadde det vært søsteren på åtte hadde jeg ikke reagert, for å si det sånn, men han har alltid vært veldig rolig og harmonisk. Nå er han alt annet enn, og det kom veldig plutselig. Synes uansett slik oppførsel er flau fra en femåring.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: ab2dc...642

[Anonym bruker]

Har du spurt HAN hvorfor han oppfører seg sånn? Si det på en fin måte, og hør om han savner pappa el?

 

Anonymous poster hash: cad8c...51f

[Anonym bruker]

Du har trossalt vore lenge borte..

 

Anonymous poster hash: 22028...ff7