Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #1 Skrevet 22. juli 2014 Og mannen distanserer seg veldig.Vi har mistet veldig mange ganger og er utredet for habituell abort, han i likhet med meg har tatt det ganske tungt til tider.Nå skal det ikke snakkes om, er et ikke tema.Lever som før.Fordeling av husarbeid og lignende er lik, får ikke avlastning for mine plikter uansett hvor sliten eller kvalm jeg er. Dersom jeg spør, og prøver å fortelle hvorfor, bare går han og later som om han ikke hører :-(Håper det blir bedre etter UL om et par uker dersom vi ser et bankende hjerte Anonymous poster hash: 899a1...39b
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #2 Skrevet 22. juli 2014 Kanskje dere bør få hjelp av profesjonelle, for det er tydelig mye sorg og angst som ligger bak dere og som dere lever med. Det er ikke noe galt i det, men mannens reaksjon nå tyder på at han egentlig er livredd for at dere enda en gang mister, og ikke orker å forholde seg til det. Men han forholder seg jo til det ved å gå i benektning også. Se om du kan prate med ham uten at det er i forbindelse med noe som må gjøres. Fortell ham hvordan du føler det og at det blir forferdelig ensomt for deg om han melder seg helt ut både følelsesmessig og praktisk. Ønsker dere masse lykke til og at spiren denne gangen holder seg på plass til termin <3 Anonymous poster hash: c2e60...f88
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #3 Skrevet 22. juli 2014 Hper spiren overlever, MEN er det det lureste å få barn sammen når han er sånn? Anonymous poster hash: 61f88...c3c
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #4 Skrevet 22. juli 2014 Hper spiren overlever, MEN er det det lureste å få barn sammen når han er sånn? Anonymous poster hash: 61f88...c3c Mannens reaksjon er ikke den "riktige", men med tanke på at de har mistet veldig mange ganger tidligere så kan hans nåværende reaksjon rett og slett bare være en naturlig reaksjon fordi han ikke har fått bearbeidet det forferdelige de har vært gjennom tidligere. Det ligger mye sorg og frykt i dette, og da er de ikke nødvendigvis rasjonelle de reaksjonen han kommer med nå. Han kan likevel være en fantatstisk mann og kommende pappa Poenget må være at de får hjelp til å takle det de har vært gjennom. Anonymous poster hash: c2e60...f88
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #5 Skrevet 22. juli 2014 Så lenge du er kvalm til 12 til 16 uke skal du vere glad. Det er eit topppppp tegn. Anonymous poster hash: ee71a...8d0
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #6 Skrevet 22. juli 2014 Hper spiren overlever, MEN er det det lureste å få barn sammen når han er sånn? Anonymous poster hash: 61f88...c3c Altså, han var ikke sånn det første gangene jeg var gravid. Tror han bare er veldig redd for å miste igjen og prøver å ta avstand. Anonymous poster hash: 899a1...39b
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #7 Skrevet 22. juli 2014 Hper spiren overlever, MEN er det det lureste å få barn sammen når han er sånn? Anonymous poster hash: 61f88...c3c Altså, han var ikke sånn det første gangene jeg var gravid.Tror han bare er veldig redd for å miste igjen og prøver å ta avstand. Anonymous poster hash: 899a1...39b Ja, men hvordan vet du at han ikke kommer til å være sånn resten av livet? Selv når ungen er født. Redd for at barnet faller, dør, krybbedød, ulykker... Anonymous poster hash: 61f88...c3c
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #8 Skrevet 22. juli 2014 Vi har også mistet mange ganger. Og mannen min distanser seg også. Forstår det egentlig godt. Jeg hadde også gjerne distansert meg i allefall de 3 første månedene, hadde jeg bare ikke blitt så h.. kvalm. Synes det er slitsomt og det er en av grunnene til at jeg snart setter strek for prøvingen. Dette er ikke mitt og ikke ditt alene. Mannen din bør snakke med noen om. Anonymous poster hash: ce874...794
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #9 Skrevet 22. juli 2014 Jeg ble slik selv etter å ha mistet flere ganger - det var et ikke tema. Jeg distanserte meg mest mulig inntil ting ble bekreftet ok. Skjønner mannen din godt- det er hans måte å takle dette på. Anonymous poster hash: bd0c2...5a9
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #10 Skrevet 22. juli 2014 Det hjelper på en merkelig måte å høre at andre har opplevd det samme.Håper dere som har opplevd det samme har fått barnet dere lengter etter, eller får det snart.HI Anonymous poster hash: 899a1...39b
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #11 Skrevet 22. juli 2014 Det hjelper på en merkelig måte å høre at andre har opplevd det samme. Håper dere som har opplevd det samme har fått barnet dere lengter etter, eller får det snart. HI Anonymous poster hash: 899a1...39b Jeg også har blitt utredet og fått hjelp. Jeg er nå gravid i syvende måned og jeg var som din mann til uke 18-20. Jeg turte ikke glede meg. Turte ikke planlegge. Ville ikke prate om navn eller andre ting. Jeg var livredd. Gi det tid. Masse lykke til håper den sitter denne gangen. Klem Anonymous poster hash: cae05...c62
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #12 Skrevet 22. juli 2014 Jeg forstår mannen din godt å den reaksjonen han har er for å beskytte seg selv mot en evt ny sorg. Jeg har selv vært i hans sko. Vi mistet to barn i 2 trimester. Da jeg ble gravid på nytt tok redselen overhånd. Jeg gledet meg forsiktig i det skjulte, men klarte ikke å snakke om det. Jeg distanserte meg fordi jeg innbilte meg at sorgen da ville bli mindre om jeg ikke knyttet meg til fostret/barnet. Etterhvert forsto jeg at jeg ville bli knust uansett om jeg snakket om det eller ikke. Det er utrolig vondt å ikke tørre å glede seg, slippe jubelen løs eller å kunne snakke om det. Det betyr ikke at mannen ikke bryr seg eller er glad i deg og barnet men hav er livredd grunnet tidligere hendelser. Forsøk å ta det opp med han på en forsiktig og skånsom måte. Vet dette ikke er lett for noen av dere, men nå er det mannen som hos dere ikke klarer å sette ord på det. Det vil nok komme seg. Hos meg nok det mange måneder før jeg turte planlegge noe som helst. Snakk med profesjonelle om dere kan det. Sorgen er vondt å bære. Kanskje vil ikke mannen belaste deg med sine tanker å dermed velger han å tie om problemet. Lykke til 😊 Anonymous poster hash: d674f...25a
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2014 #13 Skrevet 22. juli 2014 Hper spiren overlever, MEN er det det lureste å få barn sammen når han er sånn? Anonymous poster hash: 61f88...c3c Altså, han var ikke sånn det første gangene jeg var gravid.Tror han bare er veldig redd for å miste igjen og prøver å ta avstand. Anonymous poster hash: 899a1...39b Ja, men hvordan vet du at han ikke kommer til å være sånn resten av livet? Selv når ungen er født. Redd for at barnet faller, dør, krybbedød, ulykker... Anonymous poster hash: 61f88...c3c Du anonyme (ikke hi) vet tydeligvis ikke hva du snakker om. Du overreagerer noe voldsomt med dine spekulasjoner. Ingenting tilsier at hi sin mann kommer til å være sånn. Hi skog mannen har mistet mange ganger , du vet tydeligvis ikke hvor vondt dette er. At hi sin mann reagerer slik er jo grunnet sorgen over å ha mistet så mange ganger ikke fordi han er en dårlig ektefelle. Anonymous poster hash: d674f...25a
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2014 #14 Skrevet 23. juli 2014 Hper spiren overlever, MEN er det det lureste å få barn sammen når han er sånn? Anonymous poster hash: 61f88...c3c Altså, han var ikke sånn det første gangene jeg var gravid.Tror han bare er veldig redd for å miste igjen og prøver å ta avstand. Anonymous poster hash: 899a1...39b Ja, men hvordan vet du at han ikke kommer til å være sånn resten av livet? Selv når ungen er født. Redd for at barnet faller, dør, krybbedød, ulykker... Anonymous poster hash: 61f88...c3c Du anonyme (ikke hi) vet tydeligvis ikke hva du snakker om. Du overreagerer noe voldsomt med dine spekulasjoner. Ingenting tilsier at hi sin mann kommer til å være sånn. Hi skog mannen har mistet mange ganger , du vet tydeligvis ikke hvor vondt dette er. At hi sin mann reagerer slik er jo grunnet sorgen over å ha mistet så mange ganger ikke fordi han er en dårlig ektefelle. Anonymous poster hash: d674f...25a Takk for støtten HI Anonymous poster hash: 899a1...39b
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2014 #15 Skrevet 23. juli 2014 Det hjelper på en merkelig måte å høre at andre har opplevd det samme. Håper dere som har opplevd det samme har fått barnet dere lengter etter, eller får det snart. HI Anonymous poster hash: 899a1...39b Jeg også har blitt utredet og fått hjelp. Jeg er nå gravid i syvende måned og jeg var som din mann til uke 18-20. Jeg turte ikke glede meg. Turte ikke planlegge. Ville ikke prate om navn eller andre ting. Jeg var livredd. Gi det tid. Masse lykke til håper den sitter denne gangen. Klem Anonymous poster hash: cae05...c62 Hjelper alltid å høre glad-historier. Jeg tror jeg bare gir han tid.. Anonymous poster hash: 899a1...39b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå