Samboeren forteller tydeligvis "svigermor" om problemene mine :/

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere jeg.. 

 

Fikk plutselig en melding fra henne. Han har fortalt henne at jeg bekymrer meg så mye. Så hun har skrivd tips jeg kan gjøre for å bli mer positiv. 

 

Første reaksjonen min er at jeg blir ganske forbanna  

 

Natt til i går, fikk jeg ikke sove. Jeg følte at forholdet var ganske kjipt om dagen, jeg har mistet nær familie og jeg sliter en del med å være mamma. Så jeg var trist. Jeg gråt og åpnet meg for han mer enn jeg  har gjort noengang. Det er ikke mange jeg åpner meg for, og jeg ble så glad når han hørte på meg og var der for meg- følte meg også ufattelig eksponert ettersom jeg ikke liker å fortelle folk om sånt. 

 

Men nå må jeg bare lure på hva det er han har fortalt moren sin.. 

 

hvordan hadde dere reagert? 

Anonymous poster hash: 7f28e...1a5

[Anonym bruker]

Hadde klikket i vinkel, og spurt han hva faen han driver med. Går det ikke an å stole på ham?

 

Han hadde fått høre det, man holder kjeft om ting man betror hverandre, enkelt og greit.

 

Hadde svart svigermor at dersom du var interessert i råd og tips fra henne hadde du spurt, ellers takk.

Anonymous poster hash: ada83...de6

[Anonym bruker]

 

Hadde klikket i vinkel, og spurt han hva faen han driver med. Går det ikke an å stole på ham?

 

Han hadde fått høre det, man holder kjeft om ting man betror hverandre, enkelt og greit.

 

Hadde svart svigermor at dersom du var interessert i råd og tips fra henne hadde du spurt, ellers takk.

 

Anonymous poster hash: ada83...de6

 

 

Det tør jeg ikke å si til henne. Vet at hun mener alt hun gjør så godt som mulig- og det var gode råd. Men jeg vil jo ikke at hun skal vite sånne ting om meg heller :/ Hun graver alltid når vi er med henne, om hvordan det går med meg og bla bla.. kanskje han har snakket med henne om det før..? Trodde hun bare var litt spesiell. 

 

Men jeg er ganske sint på han. Når vi hadde den samtalen så føltes alt så godt, og vi hadde en så fin dag i går sammen.. Men så gjør han sånn.. Blei helt satt ut jeg nå, vet ikke hvordan jeg skal reagere  

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0008d...48e

[skinnfilla]

Når man forteller en mann om problemene sine, så kan du være sikker på at de prøver å løse det.

Vi er mange ganger bare ute etter å lufte hue litt, de går rett på problemløsning.

 

Han har sikkert ikke hatt noen bedre å prate med enn mamman sin.

Hun burde latt være å sende deg råd, men han har antakeligvis gjort det han mener er rett.

Nemlig å prate med en annen dame/mor og prøve å fikse det.

[Anonym bruker]

Når man forteller en mann om problemene sine, så kan du være sikker på at de prøver å løse det.

Vi er mange ganger bare ute etter å lufte hue litt, de går rett på problemløsning.

 

Han har sikkert ikke hatt noen bedre å prate med enn mamman sin.

Hun burde latt være å sende deg råd, men han har antakeligvis gjort det han mener er rett.

Nemlig å prate med en annen dame/mor og prøve å fikse det.

 

Ja han er veldig løsningsorientert av seg. Sånn er moren hans også. Finnes ikke problemer, bare løsninger  

 

Normalt ville jeg heller snakket med min egen mor om sånt, men hun er død.. Så jeg sliter litt med å takle ting, når jeg ikke har noen å snakke med lenger. Derfor tenkte jeg å prøve å prate med han. 

 

Det var vel godt ment.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0008d...48e

[Anonym bruker]

Han har sikkert ikke ment det vondt. Kanskje han også var usikker på hvordan han skulle gripe an situasjonen og trengte noen å spørre?

Det unnskylder altså IKKE det faktum at han har sveket tilliten din når du betrodde han noe som var veldig vanskelig for deg. Men det kan ha vært usikkerhet eller rett og slett korttenkthet fra hans side som gjorde at han ba om råd hos sin mor. 

 

Før du eksploderer opp i ansiktet på han kan du prøve å spørre han litt om hva han har fortalt moren sin, og forklare at det du forteller han er konfidensielt og bare mellom dere to. At du syntes dere hadde en så fin stund sammen når du følte at du kunne åpne deg til han, og at det ble ødelagt av at han snakker med sin mor om det. Ofte kommer man lenger med en rolig, men en litt såret mine enn et vilt raserianfall, i siste tilfelle vil mannen lettere (etter min erfaring) fyre seg opp selv og gå i forsvar. 

Anonymous poster hash: e9c78...f32

[Anonym bruker]

 

Han har sikkert ikke ment det vondt. Kanskje han også var usikker på hvordan han skulle gripe an situasjonen og trengte noen å spørre?

Det unnskylder altså IKKE det faktum at han har sveket tilliten din når du betrodde han noe som var veldig vanskelig for deg. Men det kan ha vært usikkerhet eller rett og slett korttenkthet fra hans side som gjorde at han ba om råd hos sin mor. 

 

Før du eksploderer opp i ansiktet på han kan du prøve å spørre han litt om hva han har fortalt moren sin, og forklare at det du forteller han er konfidensielt og bare mellom dere to. At du syntes dere hadde en så fin stund sammen når du følte at du kunne åpne deg til han, og at det ble ødelagt av at han snakker med sin mor om det. Ofte kommer man lenger med en rolig, men en litt såret mine enn et vilt raserianfall, i siste tilfelle vil mannen lettere (etter min erfaring) fyre seg opp selv og gå i forsvar. 

 

Anonymous poster hash: e9c78...f32

 

 

Det opplever jeg også. Selvom jeg ikke føler at han "fortjener" at jeg er rolig av og til- så går det alltid bedre når jeg spiller på sårbarhet og sympati Blir fort høylytt og urelevant når jeg "angriper" han. 

 

Glad han ikke var her når jeg leste det. Skal ikke se han før sent i kveld, så da har jeg kanskje roet meg nok til å si det rolig. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0008d...48e

[Anonym bruker]

Mannen min kunne gjort det samme. Han er veldig åpen selv, og forstår ikke helt at ikke alle vil at alle andre skal vite alt om dem. Så når jeg forteller ham noe jeg ikke vil at han skal si videre, så må jeg presisere det, da går det bra. Litt vanskelig å huske på hele tiden, for jeg syns det sier seg selv at enkelte ting er private, men det gjør visst ikke det for han...

Anonymous poster hash: 1df14...629

[Anonym bruker]

 

Mannen min kunne gjort det samme. Han er veldig åpen selv, og forstår ikke helt at ikke alle vil at alle andre skal vite alt om dem. Så når jeg forteller ham noe jeg ikke vil at han skal si videre, så må jeg presisere det, da går det bra. Litt vanskelig å huske på hele tiden, for jeg syns det sier seg selv at enkelte ting er private, men det gjør visst ikke det for han...

 

Anonymous poster hash: 1df14...629

 

 

Så rart.. Samboeren min ville aldri at jeg skulle fortalt noen om hans tanker eller lignende. Så jeg skjønner ikke helt at han tenkte at det var greit å fortelle om meg. Lurer så fælt på hva han har fortalt.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0008d...48e

[Anonym bruker]

Nå skriver hun at han ikke vet om at hun skriver. At han bare er urolig for meg.. 

 

Er fortsatt skuffet.. Men føler ikke at jeg kan ta det opp med han nå. Tenk om han blir sint på henne? Så lager jeg familiedrama for noe så teit  

 

HI

Anonymous poster hash: 0008d...48e

[Anonym bruker]

Eh, tydelig at han har fortalt det til sin mor og gitt beskjed om at hun ikke må si noe til deg. Jeg hadde fremdeles blitt sur..

Anonymous poster hash: ada83...de6

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke teit. Det er viktig for DEG. Du skal tross alt kunne snakke med mannen din. Dersom han blir sint på sin mor for å takontakt med deg så får det være en sak mellom de to. Du kan jo nevne at du ikke ble sint for å få meldingen fra henne, men at du ble skuffet over at han ikke kunne holde det for seg selv. 

 

Hvis du ikke tar tak i dette nå, vil du kunne fortelle noe sånt til mannen din igjen en annen gang? Det er det du bør tenke på. At ikke andre vet å holde munnen sin lukket er ikke din feil. 

Anonymous poster hash: e9c78...f32

[Anonym bruker]

Din samboer er bekymra for deg og har søkt støtte hos sin mor for å finne ut hva han skal gjøre. Jeg kan ikke forstå at det er noe annet enn omsorg for deg som ligger til grunn for både din samboers og din svigermors handlinger her.

 

Det høres jo ut som om du har problemer med å åpne deg og dele, jeg har vanskelig for å se at det ikke er bedre å snakke åpent når man har det vanskelig heller enn å bære alt selv og slite i stillhet. Du sier selv at det var godt å snakke åpent med din samboer, kanskje det er noe å hente i en samtale med svigermor også? Kanskje dette er en mulighet til å styrke deres relasjon og få deg en ny støttespiller?

 

Anonymous poster hash: a469f...99c

[Anonym bruker]

Din samboer er bekymra for deg og har søkt støtte hos sin mor for å finne ut hva han skal gjøre. Jeg kan ikke forstå at det er noe annet enn omsorg for deg som ligger til grunn for både din samboers og din svigermors handlinger her.

 

Det høres jo ut som om du har problemer med å åpne deg og dele, jeg har vanskelig for å se at det ikke er bedre å snakke åpent når man har det vanskelig heller enn å bære alt selv og slite i stillhet. Du sier selv at det var godt å snakke åpent med din samboer, kanskje det er noe å hente i en samtale med svigermor også? Kanskje dette er en mulighet til å styrke deres relasjon og få deg en ny støttespiller?

 

Anonymous poster hash: a469f...99c

Det er ikke opp til deg eller samboeren hennes å bestemme hvem hun skal snakke med, det er faktisk noe hun må velge selv.

 

Jeg blir forbanna av at folk tror de vet best for andre. Det er et overtramp å fortelle ting videre til andre samme hvor god intensjonen er, og det bør respekteres.

 

Anonymous poster hash: ada83...de6

[Anonym bruker]

 

Din samboer er bekymra for deg og har søkt støtte hos sin mor for å finne ut hva han skal gjøre. Jeg kan ikke forstå at det er noe annet enn omsorg for deg som ligger til grunn for både din samboers og din svigermors handlinger her.Det høres jo ut som om du har problemer med å åpne deg og dele, jeg har vanskelig for å se at det ikke er bedre å snakke åpent når man har det vanskelig heller enn å bære alt selv og slite i stillhet. Du sier selv at det var godt å snakke åpent med din samboer, kanskje det er noe å hente i en samtale med svigermor også? Kanskje dette er en mulighet til å styrke deres relasjon og få deg en ny støttespiller?Anonymous poster hash: a469f...99c

Det er ikke opp til deg eller samboeren hennes å bestemme hvem hun skal snakke med, det er faktisk noe hun må velge selv. Jeg blir forbanna av at folk tror de vet best for andre. Det er et overtramp å fortelle ting videre til andre samme hvor god intensjonen er, og det bør respekteres. Anonymous poster hash: ada83...de6

Slapp av. Jeg forsøker ikke å bestemme noe som helst

 

Det jeg sier er at det kanskje kan være nyttig å snakke med svigermor. At det kanskje kan være noe som bidrar positivt.

 

I forhold til om det er et overtramp å fortelle ting videre så er jeg veldig uenig i at det alltid er sant. Noen ganger forteller folk ting som gjør lytteren så bekymret at han/hun trenger å lufte det som har blitt sagt med noen han/hun stoler på. Noen ganger er folk så triste og lei seg at de trenger hjelp. Noen ganger er det beste du kan gjøre for noen å ikke holde hemmelighetene deres. alt er ikke svart-hvitt.

 

Anonymous poster hash: a469f...99c

[Anonym bruker]

Jeg er litt delt her. På en måte er jeg enig i at samboeren har sveket deg og fortalt ting han ikke burde fortalt, og muligens til helt feil person. På den andres siden håper jeg at samboeren mente det godt, at han hadde gode hensikter. I så fall kan det forklares, men ikke unnskyldes, for man skal ikke fortelle ting videre, som er sagt i fortrolighet. Sånn er det bare

Min samboer fortalte om min depresjon til noen i sin familie, uten at jeg visste det og ønsket det. Så jeg skjønner følelsene dine veldig godt. Det min samboer gjorde, kan i tillegg ikke forklares med at han gjorde det med gode hensikter, for han ville bare klage over hvor slitsomt det var at jeg var trist og sur hele tida.

 

Anonymous poster hash: f47dd...0df

[Anonym bruker]

Jeg er litt delt her. På en måte er jeg enig i at samboeren har sveket deg og fortalt ting han ikke burde fortalt, og muligens til helt feil person. På den andres siden håper jeg at samboeren mente det godt, at han hadde gode hensikter. I så fall kan det forklares, men ikke unnskyldes, for man skal ikke fortelle ting videre, som er sagt i fortrolighet. Sånn er det bare

Min samboer fortalte om min depresjon til noen i sin familie, uten at jeg visste det og ønsket det. Så jeg skjønner følelsene dine veldig godt. Det min samboer gjorde, kan i tillegg ikke forklares med at han gjorde det med gode hensikter, for han ville bare klage over hvor slitsomt det var at jeg var trist og sur hele tida.

 

Anonymous poster hash: f47dd...0df

 

Var det jeg var litt redd for at skulle være grunnen her også.. Og da skulle jeg ønske han kunne fortalt det til meg selvfølgelig, og ikke til henne. Men hun mener det ikke er derfor. Om hun hadde sagt det, er noe annet da Jeg skreiv også en lang melding hvor jeg takket for at han var der for meg osv. den svarte han ikke på.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0008d...48e

[Anonym bruker]

Jeg er også litt delt..

Forstår godt at du føler deg krenket fordi han fortalte det videre.. Spesielt om du er en litt "låst" person som endelig turte å åpne deg. Man kan fort føle det som et slag i ansiktet..

 

Men på en annen side, du sa du følte forholdet var kjipt for tiden, du har mistet noen som står deg nær, samt at du sliter litt med å være mor. Vil tro at alle disse faktorene påvirker ham også, så sånn sett forstår jeg at han søker råd hos en han stoler på og vet vil ønske å hjelpe. Hans egen mor. Vil tro han kanskje var fortvilet og rådløs selv og trengte å snakke med noen. At HUN ikke holdt munn til deg er også et overtramp, faktisk..

 

Mange vil kanskje protestere på det jeg skriver, men jeg var i et vanskelig forhold og vi hadde 3 barn. Min nærmeste støttespiller var nettopp mamma. Hun er en varm og omtenksom dame som kun ønsker det beste for oss. Er derfor jeg kan sette meg inn i hans side av saken. Kan tenke meg eksen sikkert hadde reagert om han visste hvor mye mamma faktisk visste om hva som foregikk hjemme hos oss. Men hadde det ikke vært for henne så hadde jeg sikkert løst konfliktene/utfordringene litt annerledes da jeg har veldig kort lunte mens hun har så lang lunte at man må blåse på lunta for å få en reaksjon fortere Hun hjalp meg ofte å sette ting i perspektiv og kom med tips, foreldrene mine har nå vært gift i 48 år, så jeg VET hun har mange gode tips for å få hverdagen med barn og samlivet til å fungere

 

Prøv å ikke dømme mannen din for hardt, for er han som meg så kan det være han bare trengte en som kunne hjelpe ham å sortere tankene litt..

 

Anonymous poster hash: d551d...d00

[E.E.E.]

Men du, ja, han fortalte noe videre som han ikke burde (synes du.) Neste gang må du huske å presisere "ikke si det til noen".

 

Men over til en annen ting.

Jeg tror du kan bruke dette til noe. Du faktisk to mennesker som ønsker at du skal ha det bra!

Det er kansje ikke så lett for svigermor å komme innpå deg, siden du sliter litt med å åpne deg. Hun er kansje redd for at du vil føle at hun "tar" plassen til din mor.

Men som du skriver, det er jo ting man trenger å snakke med sin mor om. La svigemor få litt av den plassen. Hun strekker jo hånda mot deg, ta den!

Min svigermor har en stor del av den plassen for meg, enda jeg har en mor i livet. En mor jeg er veldig glad i, men hun klarer ikke stille opp på den måten for meg. Den døra var det svigemor som åpnet. Og jeg er evig takknemlig for det. Mamma og svigermor, to viktige personer i livet. :)

 

Og husk at mann er mann og neste gang får du huske å si han ikke må fortelle det videre om du ikke vil det. Mange mennesker som ikke har de antennene.

 

Lykke til videre.

Klem

[Anonym bruker]

Jeg er også litt delt..

Forstår godt at du føler deg krenket fordi han fortalte det videre.. Spesielt om du er en litt "låst" person som endelig turte å åpne deg. Man kan fort føle det som et slag i ansiktet..

 

Men på en annen side, du sa du følte forholdet var kjipt for tiden, du har mistet noen som står deg nær, samt at du sliter litt med å være mor. Vil tro at alle disse faktorene påvirker ham også, så sånn sett forstår jeg at han søker råd hos en han stoler på og vet vil ønske å hjelpe. Hans egen mor. Vil tro han kanskje var fortvilet og rådløs selv og trengte å snakke med noen. At HUN ikke holdt munn til deg er også et overtramp, faktisk..

 

Mange vil kanskje protestere på det jeg skriver, men jeg var i et vanskelig forhold og vi hadde 3 barn. Min nærmeste støttespiller var nettopp mamma. Hun er en varm og omtenksom dame som kun ønsker det beste for oss. Er derfor jeg kan sette meg inn i hans side av saken. Kan tenke meg eksen sikkert hadde reagert om han visste hvor mye mamma faktisk visste om hva som foregikk hjemme hos oss. Men hadde det ikke vært for henne så hadde jeg sikkert løst konfliktene/utfordringene litt annerledes da jeg har veldig kort lunte mens hun har så lang lunte at man må blåse på lunta for å få en reaksjon fortere Hun hjalp meg ofte å sette ting i perspektiv og kom med tips, foreldrene mine har nå vært gift i 48 år, så jeg VET hun har mange gode tips for å få hverdagen med barn og samlivet til å fungere

 

Prøv å ikke dømme mannen din for hardt, for er han som meg så kan det være han bare trengte en som kunne hjelpe ham å sortere tankene litt..

 

Anonymous poster hash: d551d...d00

Mye fornuftig her Veldig enig.

Kanskje mannen din vil gjerne hjelpe, er bekymret for deg og vet ikke hvordan han burde gå frem for å forbedre forholdet deres og hjelpe deg ? 

Hvis jeg var mannen din hadde jeg hatt behov for å rådføre meg med noen etter en slik samtale. Tror faktisk jeg hadde blitt ganske fortvila hvis kjæresten min kom og sa at han tvilte på forholdet vårt...

 

Anonymous poster hash: 8d78f...669

[Anonym bruker]

Huff, dette er kjedelig. Hadde nok blitt sur for dette, men når jeg ser det utenfra tenker jeg at han og hun har gjort dette i beste mening. Kanskje du kan ta en rolig prat med han og forklare at det dere snakker om må bli mellom dere? Menn kan være klønete, men det er godt mulig han prøver å hjelpe deg.

 

Anonymous poster hash: e3359...468