Svigermor og mannen....

[Anonym bruker]

Er det flere som har problemer med å få mannen til å skjønne at svigermor er/har et problem? Jeg blir nesten misunnelig av å lese den andre tråden om svigermor som leser posten osv, for der er ihvertfall samboeren "på lag" med kjæresten sin! Her har mannen til og med fått beskjed på familievernkontoret om at svigermor ikke kan få fortsette å oppføre seg som hun gjør, og allikevel skjer det ingenting. Han kan være enig innimellom, om at hun oppfører seg "kanskje litt rart", og på familievernkontoret innrømte han det delvis, at hun er spesiell. Men hun får behandle meg som hun vil allikevel! Er det noen som har vært/er i samme situasjon? Og hvordan fikk dere mannen til å skjønne alvoret? Jeg går snart på veggen jeg

 

Anonymous poster hash: 2f2b4...c33

[Anonym bruker]

Hva gjør hun da?

Du må enten få mannen til å ta tak i det på en eller annen måte, eller som siste utvei gjøre det selv..

 

Anonymous poster hash: ded26...375

[HeltLykkelig ♥♥]

Er det flere som har problemer med å få mannen til å skjønne at svigermor er/har et problem? Jeg blir nesten misunnelig av å lese den andre tråden om svigermor som leser posten osv, for der er ihvertfall samboeren "på lag" med kjæresten sin! Her har mannen til og med fått beskjed på familievernkontoret om at svigermor ikke kan få fortsette å oppføre seg som hun gjør, og allikevel skjer det ingenting. Han kan være enig innimellom, om at hun oppfører seg "kanskje litt rart", og på familievernkontoret innrømte han det delvis, at hun er spesiell. Men hun får behandle meg som hun vil allikevel! Er det noen som har vært/er i samme situasjon? Og hvordan fikk dere mannen til å skjønne alvoret? Jeg går snart på veggen jeg

 

Anonymous poster hash: 2f2b4...c33

 

Hei! Jeg er Hi fra den andre tråden

 

Vet ikke hvordan du skal "få han til å forstå".. Det er noe han bør se selv om det er ille nok. Her var mannen litt slik i begynnelsen også.. Han så det ikke helt.. Han var jo vant med at det var slik. Men da vi fikk barn og kjøpte hus ble det mere tydelig og han har sett det selv. Tror ikke du kan få han til å forstå om han ikke vil forstå.. Skjønner det er frustrerende. Men prøver du å få han til å forstå, kan det bare snu seg og virke som du prøver å sette dem opp mot hverandre. Da kan du helle bensin på bålet og mannen din kan rett og slett bli så sta at han ikke vil prøve å forstå engang. Litt tap tap situasjon for deg desverre og du har min hele og fulle sympati

 

Men håper for din del at om det er så ille som du sier, at han ser det etterhvert. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg brukte litt omvendt psykologi. Det hendte jo innimellom at mannen ble irritert på moren sin, og da var jeg rask med å forsvare henne, finne mulige forklaringer for at hun gjorde som hun gjorde osv. (Dårlige forklaringer selvsagt - det fantes jo ingen gode...) Jo mer jeg forsvarte henne, jo mer irritert ble han, og til slutt så han henne slik hun egentlig er.

Anonymous poster hash: c0fbd...ce9

[Optatium]

Jeg fikk min mor til å gjøre disse tingene som svigermor gjorde, da fikk pipen en annen lyd. Selvinnsikt er ikke min manns beste side, men han skjønner tegninga når vi snur situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg fikk min mor til å gjøre disse tingene som svigermor gjorde, da fikk pipen en annen lyd. Selvinnsikt er ikke min manns beste side, men han skjønner tegninga når vi snur situasjonen.

He he, den var lur

 

Anonymous poster hash: b9a18...f96

[Anonym bruker]

Sett hardt mot hardt, og si at dette finner du deg ikke i. Denne kanpem kan du ikke ta alene, for svigermor vil knuse deg om du ikke har mannen med deg.

 

Det er dessverre mange forhold som har blitt brutt oga. en slik svigermor.

Anonymous poster hash: 082d8...9ec

[Anonym bruker]

Her tok det 10 år og måtte få et barn sammen før han skjønte hvordan hun holdt på.

 

Anonymous poster hash: 89468...5c6

[Anonym bruker]

huff...jeg føler så VELDIG med deg HI!!! Jeg hadde det mye slik som deg. En mann som ikke så hvordan hans mors respektløse behandling av meg og oss som kjernefamilie totalt ødela for oss. Og vi er i dag skilt.....Flere grunner til det altså, men helt klart en medvirkende fakor, desverre. 

 

Vet ikke helt hvordan du skal gripe det an, men det som fungerte aller best for oss var at i parterapien, så tok terapauten til ordet for hvor graverende det var at han ikke forsvarte meg i de eksemplene vi kom med. En annen ting var VELDIG konkrete eksempler, altså ikke noe "jeg føler at hun egentlig mener....når hun sier....".

 

Jeg angrer til dags dato på at jeg ikke konfronterte henne selv, og tror det hadde vært mye lettere om jeg hadde vært eldre

Anonymous poster hash: 74418...614

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg skal forsøke å få mamma til å gjøre de samme tingene som svigermor gjør. Jeg er litt redd for at hun antageligvis ikke får seg til å gjøre slike ting, for jeg tror "vanlige" folk har sperrer mot slike ting men det er absolutt verdt et forsøk!

 

Anonymous poster hash: 2f2b4...c33

[Anonym bruker]

Det er vel sannsynlig at sønner er vant med sine mødre og ikke i samme grad som svigerdøtre ser problemer med sin mors oppførsel og handlinger.

 

Men hvorfor er det hans oppgave å si ifra hvis svigermor behandler deg dårlig? Kan du ikke kjempe dine egne kamper? Når min svigermor har kommet meg det jeg har sett som uimelige krav og tatt seg til rette så har jeg selv sagt i fra. Både hun og jeg er voksne mennesker og trenger ikke mellommenn når vi har en konflikt.

 

Snakk med dama selv.

 

Anonymous poster hash: a6b17...7bc

[Anonym bruker]

Det er vel sannsynlig at sønner er vant med sine mødre og ikke i samme grad som svigerdøtre ser problemer med sin mors oppførsel og handlinger.

 

Men hvorfor er det hans oppgave å si ifra hvis svigermor behandler deg dårlig? Kan du ikke kjempe dine egne kamper? Når min svigermor har kommet meg det jeg har sett som uimelige krav og tatt seg til rette så har jeg selv sagt i fra. Både hun og jeg er voksne mennesker og trenger ikke mellommenn når vi har en konflikt.

 

Snakk med dama selv.

 

Anonymous poster hash: a6b17...7bc

Jeg har forsøkt, en gang. Da snakket hun ikke til meg på en stund, frøs meg helt ut. Så var det på'n igjen. I utgangspunktet mener jeg det samme som du, at man skal ta sine egne kamper selv. Samtidig mener jeg at samboeren min bør kunne gjøre det klinkende klart at han ikke godtar dette, og at det vil få følger. Jeg tror ikke hun bryr seg så mye om jeg eventuelt slutter å besøke henne, men hvis sønnen hennes blir borte vil nok det gjøre sterkere inntrykk.

I tillegg lurer jeg litt på om du ville funnet deg i at mannen din ikke sto opp for deg hvis noen behandlet deg dårlig?

 

Anonymous poster hash: 2f2b4...c33

[Anonym bruker]

 

Det er vel sannsynlig at sønner er vant med sine mødre og ikke i samme grad som svigerdøtre ser problemer med sin mors oppførsel og handlinger.

Men hvorfor er det hans oppgave å si ifra hvis svigermor behandler deg dårlig? Kan du ikke kjempe dine egne kamper? Når min svigermor har kommet meg det jeg har sett som uimelige krav og tatt seg til rette så har jeg selv sagt i fra. Både hun og jeg er voksne mennesker og trenger ikke mellommenn når vi har en konflikt.

Snakk med dama selv. Anonymous poster hash: a6b17...7bc

Jeg har forsøkt, en gang. Da snakket hun ikke til meg på en stund, frøs meg helt ut. Så var det på'n igjen. I utgangspunktet mener jeg det samme som du, at man skal ta sine egne kamper selv. Samtidig mener jeg at samboeren min bør kunne gjøre det klinkende klart at han ikke godtar dette, og at det vil få følger. Jeg tror ikke hun bryr seg så mye om jeg eventuelt slutter å besøke henne, men hvis sønnen hennes blir borte vil nok det gjøre sterkere inntrykk.

I tillegg lurer jeg litt på om du ville funnet deg i at mannen din ikke sto opp for deg hvis noen behandlet deg dårlig? Anonymous poster hash: 2f2b4...c33

Det høres ut som en slitsom dame det der.

Men en gang er ikke all verden av forsøk. Jeg har måtte ta opp det samme mange ganger før jeg og svigermor kom til en felles forståelse av ting.

 

Og jeg er selvfølgelig enig med deg i at din samboer burde støtte deg og ikke godta at du behandles dårlig, jeg ville forventet det av min samboer selv. Men når han tydeligvis ikke tar tak i dette selv om du har gjort det tydelig for ham er vel det å gå direkte til svigermor et av dine andre alternativ?

 

 

Anonymous poster hash: a6b17...7bc

[Anonym bruker]

Her tok det 10 år og måtte få et barn sammen før han skjønte hvordan hun holdt på. Anonymous poster hash: 89468...5c6

Var ikke før vi fikk et barn at han skjønte hvor fæl mora er og har behandlet han dårlig hele livet. Fordi da begynte hun å behandle meg like dårlig, da åpnet han øynene.

 

Anonymous poster hash: 641b9...af9

[Anonym bruker]

Har det samme helvetet her jeg også.

 

Erfaringen har desverre blitt at slike svigermødre for alltid vil være den samme.

 

Eneste rådet mitt til alle er at dere setter hardt mot hardt, og ikke legger skyldfølelse på dere selv.

La for all del ikke svigermor ødelegge idyllen. Om hun så forsøker, så sørg for at det er vitner på stedet.

Sett opp kamera, eller lag opptak. Så har dere eventuelt bevis

 

Anonymous poster hash: ac764...6da

[Gjest Antarctica]

 

 

Det er vel sannsynlig at sønner er vant med sine mødre og ikke i samme grad som svigerdøtre ser problemer med sin mors oppførsel og handlinger.

Men hvorfor er det hans oppgave å si ifra hvis svigermor behandler deg dårlig? Kan du ikke kjempe dine egne kamper? Når min svigermor har kommet meg det jeg har sett som uimelige krav og tatt seg til rette så har jeg selv sagt i fra. Både hun og jeg er voksne mennesker og trenger ikke mellommenn når vi har en konflikt.

Snakk med dama selv. Anonymous poster hash: a6b17...7bc

Jeg har forsøkt, en gang. Da snakket hun ikke til meg på en stund, frøs meg helt ut. Så var det på'n igjen. I utgangspunktet mener jeg det samme som du, at man skal ta sine egne kamper selv. Samtidig mener jeg at samboeren min bør kunne gjøre det klinkende klart at han ikke godtar dette, og at det vil få følger. Jeg tror ikke hun bryr seg så mye om jeg eventuelt slutter å besøke henne, men hvis sønnen hennes blir borte vil nok det gjøre sterkere inntrykk.

I tillegg lurer jeg litt på om du ville funnet deg i at mannen din ikke sto opp for deg hvis noen behandlet deg dårlig? Anonymous poster hash: 2f2b4...c33

Det høres ut som en slitsom dame det der.

Men en gang er ikke all verden av forsøk. Jeg har måtte ta opp det samme mange ganger før jeg og svigermor kom til en felles forståelse av ting.

 

Og jeg er selvfølgelig enig med deg i at din samboer burde støtte deg og ikke godta at du behandles dårlig, jeg ville forventet det av min samboer selv. Men når han tydeligvis ikke tar tak i dette selv om du har gjort det tydelig for ham er vel det å gå direkte til svigermor et av dine andre alternativ?

 

 

Anonymous poster hash: a6b17...7bc

Tror ikke helt det går an å sammenligne den enes situasjon med den andres. Om du får til å snakke svigermor til rette uten mannens hjelp, betyr det ikke at en annens svigermor lar seg overtale. Da kan svigerdatterens forsøk på å snakke med henne være spikeren i kista. Svigermoren tar med seg episoden, vrir og vrenger på den, sladder til sin sønn eller andre familiemedlemmer og får det til å høres ut som om det er hun selv som er den krenkede part. Som i tråden som heter "Svigermonster".

 

Lojalitet fra mannen er sentralt. Han er damens sønn og har en lettere inngang via sin nære relasjon. Det er viktig at en sånn person får vite klart og utvetydig at de to (ekteparet) har samme mening og at hun ikke kan slå noen kile mellom dem og skille dem ad. Noen av disse høres jo ut som om de er direkte sjalu og ikke holder ut at sønnen har en annen kvinne i sitt liv enn selveste mamma ...

 

Jeg er glad jeg aldri har opplevd noe lignende. At noen skulle f eks prøve å manipulere naboen til å vise fram posten min og låse opp døra mi, det er jo bare scary.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er vel sannsynlig at sønner er vant med sine mødre og ikke i samme grad som svigerdøtre ser problemer med sin mors oppførsel og handlinger.

Men hvorfor er det hans oppgave å si ifra hvis svigermor behandler deg dårlig? Kan du ikke kjempe dine egne kamper? Når min svigermor har kommet meg det jeg har sett som uimelige krav og tatt seg til rette så har jeg selv sagt i fra. Både hun og jeg er voksne mennesker og trenger ikke mellommenn når vi har en konflikt.

Snakk med dama selv. Anonymous poster hash: a6b17...7bc

Jeg har forsøkt, en gang. Da snakket hun ikke til meg på en stund, frøs meg helt ut. Så var det på'n igjen. I utgangspunktet mener jeg det samme som du, at man skal ta sine egne kamper selv. Samtidig mener jeg at samboeren min bør kunne gjøre det klinkende klart at han ikke godtar dette, og at det vil få følger. Jeg tror ikke hun bryr seg så mye om jeg eventuelt slutter å besøke henne, men hvis sønnen hennes blir borte vil nok det gjøre sterkere inntrykk.

I tillegg lurer jeg litt på om du ville funnet deg i at mannen din ikke sto opp for deg hvis noen behandlet deg dårlig? Anonymous poster hash: 2f2b4...c33

Det høres ut som en slitsom dame det der.

Men en gang er ikke all verden av forsøk. Jeg har måtte ta opp det samme mange ganger før jeg og svigermor kom til en felles forståelse av ting.

 

Og jeg er selvfølgelig enig med deg i at din samboer burde støtte deg og ikke godta at du behandles dårlig, jeg ville forventet det av min samboer selv. Men når han tydeligvis ikke tar tak i dette selv om du har gjort det tydelig for ham er vel det å gå direkte til svigermor et av dine andre alternativ?

 

 

Anonymous poster hash: a6b17...7bc

Tror ikke helt det går an å sammenligne den enes situasjon med den andres. Om du får til å snakke svigermor til rette uten mannens hjelp, betyr det ikke at en annens svigermor lar seg overtale. Da kan svigerdatterens forsøk på å snakke med henne være spikeren i kista. Svigermoren tar med seg episoden, vrir og vrenger på den, sladder til sin sønn eller andre familiemedlemmer og får det til å høres ut som om det er hun selv som er den krenkede part. Som i tråden som heter "Svigermonster".

 

Lojalitet fra mannen er sentralt. Han er damens sønn og har en lettere inngang via sin nære relasjon. Det er viktig at en sånn person får vite klart og utvetydig at de to (ekteparet) har samme mening og at hun ikke kan slå noen kile mellom dem og skille dem ad. Noen av disse høres jo ut som om de er direkte sjalu og ikke holder ut at sønnen har en annen kvinne i sitt liv enn selveste mamma ...

 

Jeg er glad jeg aldri har opplevd noe lignende. At noen skulle f eks prøve å manipulere naboen til å vise fram posten min og låse opp døra mi, det er jo bare scary.

Hi her.

Jeg er redd det er det som kommer til å skje her ja, hvis jeg kommer og ber om en samtale. Regner med at hun kommer til å si at hun skal bli bedre, eventuelt klikke i vinkel, uansett kommer samtalen til å bli vridd og vrengt til det ugjenkjennelige. Og det er jeg veldig klar på at jeg ikke skal utsette meg selv for. Jeg er avhengig av å få mannen over på min side, hvis ikke så går ikke dette

 

Anonymous poster hash: 2f2b4...c33