Hmm..

[Anonym bruker]

Veit ikke helt hvor jeg skal starte .

Jeg har en liten prins med full omsorg, nå er jeg gravid igjen , har vært igjennom det å fjerne før , og ønsker egentlig så inderlig å ha dette ! Men så er man ikke alene om å skape dette , og jeg er ikke engang sammen med faren ! Hva gjør jeg nå? Hva er lurest!

 

Anonymous poster hash: 65c51...79d

[Anonym bruker]

Det er greit å først begynne å kalle ting ved dets rette navn. Abort, fosteret osv.

 

Å bruke omskrivninger tåkelegger tankene.

 

Anonymous poster hash: bc900...8ea

[Anonym bruker]

Ja du har rett i det.

Men jeg kjenner vel på meg at om jeg starter der så er veien mye vanskeligere å gå.

Kan jeg klare to helt alene uten noe som helst hjelp , vil jeg det ? Det er så mange tanker å følelser rundt dette . Fant det ut idag med mistanken har vært der et par uker , så har ikke fortalt noe til noen ennå!

 

Anonymous poster hash: 65c51...79d

[Chl85]

Hva som er lurest er jo vanskelig å si, da jeg ikke vet hva slags økonomi du har, støttenettverk, boforhold osv... Også er vel dine egne følelser med i bildet.. Hva med barnefar? Ect ect..

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det! Men så takler ikke jeg å ha begge ungene alene over lengre tid. Er såpass ille nå at jeg vurderer skilsmisse bare for å få et lite pusterom annenhver helg!

Anonymous poster hash: c3a04...7b7

[Anonym bruker]

Jeg eier mitt eget , men har en del gjeld men driver med nedbetaling på det meste ! Barnet mitt har alt det trenger pluss litt til.

Jeg ønsker meg jo dette , men veit jo at det kommer til å bli møtt på med mye negativitet , og bf er ikke informert og tror ikke det faller helt i god jord i starten siden vi ikke engang er sammen! Uff , voksen men fortsatt klarer å sette meg i en slik situasjon :/ å ta vare på to er ingen problem , mer det om jeg ønsker det for barnet engang til.

 

Anonymous poster hash: 65c51...79d