Da fikk vi oppklaring i det...

[Anonym bruker]

Fikk et lite sinnaanfall for meg selv inne på kjøkkenet og kaset oppvaskkosten veggimellom. Så kommer 7-åringen og spør hva det er, og jeg sier jeg bare er litt lei av å bruke fridagen min på å rydde og vaske, og spør hva pappaen gjør på når han er hjemme med de (han har vert hjemme og jeg på jobb siste uka) Han sitter bare på sofaen og ser tv han, sier han. Og så sier han litt betutta at neste gang skal han spørre ham om hvorfor ikke han kan rydde og vaske litt så mamma slipper å bruke hele dagen sin på å gjøre det når hun er fri. Nå driver skjønningen på å rydder for å hjelpe meg å bli ferdig!

 

Har sagt sååå mange ganger at han må gjøre mer hjemme, men da blir han sur og sier alt han har gjort den siste uka! (Ting jeg gjør hver dag, men det nevner han ikke)

 

Lei!!!

 

Anonymous poster hash: 58040...54f

[Anonym bruker]

Modent.

Både å kaste ting veggimellom foran barna OG involvere de i dine ekteskapelige konflikter.

 

Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen din, men løsningen er da virkelig ikke å involvere barna i problemene mellom deg og fin mann!

Har selv en mann som ikke gjør så mye hjemme alltid, men går da ikke å syter til barna mine.. Tar det med mannen.

 

 

Anonymous poster hash: 2669b...d82

[Anonym bruker]

Enig med #2. 

Dette må du snakke med din mann om, ingen andre. Har samme problemet her hjemme, unntatt at han finner på ting med barna da når han er hjemme og jeg er på jobb, men ingenting husarbeid blir gjort, og jeg blir nødt til å gjøre både og når jeg har barna og han er på jobb (= jeg får mindre tid med barna). Hvis du snakker med mannen din, og han begynner å gjøre husarbeid, vil jeg gjerne vite hva du sa til ham ;-) Her blir jeg kalt masete og sur om jeg nevner husarbeid på noen som helst måte... 

Anonymous poster hash: 01c59...8fe

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen din, men løsningen er da virkelig ikke å involvere barna i problemene mellom deg og fin mann!

Har selv en mann som ikke gjør så mye hjemme alltid, men går da ikke å syter til barna mine.. Tar det med mannen.

 

 

Anonymous poster hash: 2669b...d82

Fin = din

 

Anonymous poster hash: 2669b...d82

[Anonym bruker]

Modent.

Både å kaste ting veggimellom foran barna OG involvere de i dine ekteskapelige konflikter.

 

Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

Øh... Jeg var alene på kjøkkenet med døra igjen, at han skulle komme inn da kunne jeg faktisk ikke forutse. Og jeg forklarte st jeg skulle si det til ham selv. Involverte de i ekteskapelige konflikter faktisk. Jaja...

 

Men fint for deg at du aldri blir frustrert da!

 

Anonymous poster hash: 58040...54f

[Anonym bruker]

 

Modent.

Både å kaste ting veggimellom foran barna OG involvere de i dine ekteskapelige konflikter. Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

Øh... Jeg var alene på kjøkkenet med døra igjen, at han skulle komme inn da kunne jeg faktisk ikke forutse. Og jeg forklarte st jeg skulle si det til ham selv. Involverte de i ekteskapelige konflikter faktisk. Jaja...

Men fint for deg at du aldri blir frustrert da! Anonymous poster hash: 58040...54f

Alvorlig talt,vi blir alle frustrerte fra tid til annen, men det er faktisk umodent å ta frustrasjonen du har over mannen din ut på en sju år gammel unge.

 

 

 

Anonymous poster hash: d7d59...7a5

[Anonym bruker]

 

Modent.

Både å kaste ting veggimellom foran barna OG involvere de i dine ekteskapelige konflikter.

 

Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

Øh... Jeg var alene på kjøkkenet med døra igjen, at han skulle komme inn da kunne jeg faktisk ikke forutse. Og jeg forklarte st jeg skulle si det til ham selv. Involverte de i ekteskapelige konflikter faktisk. Jaja...

 

Men fint for deg at du aldri blir frustrert da!

 

Anonymous poster hash: 58040...54f

Jøss. Du lager en tråd. Får respons, men ikke som du ønsker og da blir du spydig!!

 

Igjen, modent.

 

Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

[Anonym bruker]

Nå må dere gi dere! Jeg syter ikke til barna mine om faren deres! Jeg spurte hva han gjorde på sist uke da de var hjemme med de! At han svarte det han svarte er ikke jeg som syter om han!

 

 

 

Anonymous poster hash: 58040...54f

[Anonym bruker]

 

 

Modent.

Både å kaste ting veggimellom foran barna OG involvere de i dine ekteskapelige konflikter. Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

Øh... Jeg var alene på kjøkkenet med døra igjen, at han skulle komme inn da kunne jeg faktisk ikke forutse. Og jeg forklarte st jeg skulle si det til ham selv. Involverte de i ekteskapelige konflikter faktisk. Jaja...

Men fint for deg at du aldri blir frustrert da! Anonymous poster hash: 58040...54f

Alvorlig talt,vi blir alle frustrerte fra tid til annen, men det er faktisk umodent å ta frustrasjonen du har over mannen din ut på en sju år gammel unge.

 

 

 

Anonymous poster hash: d7d59...7a5

LES NÅ DET POKKERS INNLEGGET EN GANG TIL! JEG STÅR ALENE PÅ KJØKKENET FOR MEG SELV!

 

 

Er det mulig! Bare drit i det! Er helt iorden at dere kritiserer det som var poenget her, at dere syns at det er ok for mannen å sitte hjemme og glo på tv en hel uke mens barna er på selvstyr, samtidig som han ikke gjør en jævla dritt hjemme, men å henge dere opp i at gjør noe jeg faktisk ikke gjør det irriterer meg så noe inni hampen! Jeg skriver st jeg står på kjøkkenet for meg selv og plutselig bruker jeg ungene til klagemur for mine ekteskapelige problemer. Jada, veldig modent av dere!

 

Jeg er spydig fordi dere nok en gang ikke klarer å holde dere til det som faktisk blir skrive i innlegget, ikke fordi dere ikke er enig i meg.

 

Drit i å skrive mer om dere leser det dere vil og svarer ut fra det!

 

Anonymous poster hash: 58040...54f

[Anonym bruker]

Greit at du ble frustrert, men å blande inn sjuåringen på den måten er ikke greit!

 

Anonymous poster hash: df76b...1f4

[Anonym bruker]

 

 

 

Modent.

Både å kaste ting veggimellom foran barna OG involvere de i dine ekteskapelige konflikter. Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

Øh... Jeg var alene på kjøkkenet med døra igjen, at han skulle komme inn da kunne jeg faktisk ikke forutse. Og jeg forklarte st jeg skulle si det til ham selv. Involverte de i ekteskapelige konflikter faktisk. Jaja...

Men fint for deg at du aldri blir frustrert da! Anonymous poster hash: 58040...54f

Alvorlig talt,vi blir alle frustrerte fra tid til annen, men det er faktisk umodent å ta frustrasjonen du har over mannen din ut på en sju år gammel unge.

 

 

 

Anonymous poster hash: d7d59...7a5

LES NÅ DET POKKERS INNLEGGET EN GANG TIL! JEG STÅR ALENE PÅ KJØKKENET FOR MEG SELV!

 

 

Er det mulig! Bare drit i det! Er helt iorden at dere kritiserer det som var poenget her, at dere syns at det er ok for mannen å sitte hjemme og glo på tv en hel uke mens barna er på selvstyr, samtidig som han ikke gjør en jævla dritt hjemme, men å henge dere opp i at gjør noe jeg faktisk ikke gjør det irriterer meg så noe inni hampen! Jeg skriver st jeg står på kjøkkenet for meg selv og plutselig bruker jeg ungene til klagemur for mine ekteskapelige problemer. Jada, veldig modent av dere!

 

Jeg er spydig fordi dere nok en gang ikke klarer å holde dere til det som faktisk blir skrive i innlegget, ikke fordi dere ikke er enig i meg.

 

Drit i å skrive mer om dere leser det dere vil og svarer ut fra det!

 

Anonymous poster hash: 58040...54f

Kjære vene.

Der tror jeg du tok livet av din egen tråd.

 

 

Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

[Anonym bruker]

Streik, gå ut og kos deg med ungen og når gubben spør hva det blir til middag svarer du enkelt at du ikke vet hva han har tenkt å lage. Hvis han om noen dager kommenterer hvor rotete det er så er det bare til å si du skal være med å rydde når han også er med.

 

Anonymous poster hash: 42ec2...4fa

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg Hi. Synes ikke det du har gjort er fælt.

Kunne fort vært meg som var i dine sko. Nå har jeg rett og slett latt huset "forfalle" for å kunne gjøre hyggelige ting med barna, og bare slappe av.

Tar kun det mest nødvendigste.

Synes 7 åringen din er søt og snill som hjelper deg å bli ferdig.

 

 

Anonymous poster hash: 8d64a...1bd

[*Lissi*]

Helt greit å få ut litt frustrasjon avogtil. Ta med deg ungen ut og finn på noe morsomt. Mann din kan vel ta oppvasken i kveld? 

Her er det unntakstilstand for tiden. Med nydelig vær ute, får det meste seile sin egen sjø Ha en fin dag!

[Gjest Minnieropptatt]

Åhhhh, noen DIBdamer er høns så til de grader!

Hi har vel for pokker ikke klaget til sønnen om mannen sin. Poenget her er at damen sto alene på kjøkkenet. Hun kastet en kost. Sønnen kommer og lurer på hva det er. Hi gikk ikke til sønnen og klaget på at mannen er en dust.

Ja, man må vel for pokker få lov til å være irritert og kaste en kost når man må drive med husarbeid den ene dagen man har fri. Herlighet!

[*Miss Marple*]

H is du ikke ser at du involverer barnet ditt i din o mannens uenighet vedr hvem som skal gjøre hva i huset så syns jeg du skal roe deg ned mange hakk og lese innlegget ditt en gang til.

 

Kanskje du uttrykket deg feil, kanskje vi ikke skjønner helt hva du vil formidle, men som du skriver det så forstår jeg det som at barnet ditt får med seg utbruddet ditt (ingenting galt i det, barn tåler å se at foreldrene blir lei og sint de også) og setter det i sammenheng med at pappa sitter på sofaen når han har fri sånn at mamma må gjøre mye husarbeid (ref kommentaren om at han skal spør pappa om han kan gjøre litt mer sånn at mamma slipper å gjøre alt). Det reagerer jeg og flere på som å involvere et lite barn i de voksnes problemer. At du ikke er enig er faktisk ikke vårt problem.

 

Du hjelper jo ikke 'saken din' ved å få raserianfall på de som ikke svarer deg som du ønsker.

[Anonym bruker]

Åhhhh, noen DIBdamer er høns så til de grader!

Hi har vel for pokker ikke klaget til sønnen om mannen sin. Poenget her er at damen sto alene på kjøkkenet. Hun kastet en kost. Sønnen kommer og lurer på hva det er. Hi gikk ikke til sønnen og klaget på at mannen er en dust.

Ja, man må vel for pokker få lov til å være irritert og kaste en kost når man må drive med husarbeid den ene dagen man har fri. Herlighet!

Jo hun har det. Når sønnen på syv sier han skal be pappa bidra mer har hun fortalt han for mye OG involvert han. Sønnen begynner å hjelpe mamma å rydde, mens mamma sitter på DIB og chatter om sin håpløse mann. Kanskje mann og kone ER litt like!

 

Anonymous poster hash: 20f7d...e9d

[Anonym bruker]

Uheldig at gutten kom inn da du kastet oppvakskosten i veggen. Men ærlig talt - slikt gjør man ikke når barna er hjemme, selv ikke med døren lukket.

Barn får slikt med seg likevel, barn får med seg energiene dine, enten du tror det eller vil det.

 

Du skriver at du ikke involverer barnet i ekteskaplige konflikter - men det var AKKURAT det du gjorde da du i frustrasjon over mannen spør barnet hva pappa gjør når pappa er hjemme.

Og barnet ditt gikk dessverre rett inn i en voksenrolle - som tydeligvis hverken du eller mannen tar. Barnet ditt begynte å hjelpe deg i huset (for å kompensere for det pappa ikke gjør, og for å gjøre deg glad). Barnet ditt sier det vil fortelle pappa at pappa må gjøre mer hjemme neste gang - dvs. barnet tar på seg meglerrolle mellom deg og pappaen.

BARNET DITT KAN BLI ØDELAGT AV EN SLIK ROLLE!!!!!!!

 

Ikke du som gir barnet ditt denne rollen? Jo, så sant er det det!!!

 

Hadde du og mannen din greid å kommunisere og å dele oppgaver i hjemmet ville denne situasjonen aldri skjedd. Hvis dere hadde greid å oppføre dere som voksne så hadde ikke barnet følt behov for å megle, være voksen, dekke over, og være diplomat.

Og en ting til - det at barnet så, nesten automatisk, sa det det sa om å snakke med pappa, det er trolig et tegn på at barnet har observert deres manglende kommunikasjon lenge, trolig også merket deres underliggende sinne og frustrasjon overfor hverandre.

I slike tilfeller inntar dessverre barn ofte en voksen rolle - og det er mer ødeleggende enn du kan forestille deg!

 

Det aller første du bør gjøre er å snakke med barnet ditt NÅ! Du må si at det mamma gjorde ikke var riktig. Du må også forklare at det bare er du og pappa som ikke har forstått hverandre riktig og som ikke har funnet helt ut hvordan dere skal fordele arbeid i huset. Men at dette er noe som du og pappa skal finne ut av selv og at barnet ikke trenger å gjøre eller si noe til pappa om dette, for dette skal mamma og pappa ordne opp i selv.

 

Deretter finner du en tid hvor du og mannen kan snakke uforstyrret sammen! Ingen forsvarer at han ikke gjør noe/nok hjemme. Er han en unnasluntrende slask hjemme så still krav. Lag lister over alt - ALT! - som må gjøres i hjemmet. Alt du gjør, det han gjør, og så fordelere dere arbeidsoppgavene dere imellom.

Greier dere ikke selv å ordne opp i dette bør dere så snart som mulig få time til familievernkontoret og få diskutert det der.

 

For den rollen barnet ditt inntok i dag, det er en rolle INGEN 7-åring skal være nødt å innta!!!

Og barnet ditt følte det var nødvendig fordi dere voksne ikke oppfører dere som voksne og ikke greier å kommunisere sammen.

 

Slutt å være navlebeskuende og tolke alle svar så himla umodent! Det er ingen her som ikke forstår frustrasjonen din over en mann som ikke bidrar!

 

Men innse hva du og mannen er i ferd med å gjøre med barnet/barna deres hvis dere ikke finner ut av ting dere imellom. Barn skal være barn, de skal ikke være foreldre for sine foreldre. Barn skal slippe å gå og vokte på sine foreldre for å se om pappa gjør nok nå, om mamma er for sliten eller frustrert på pappa. Barn skal slippe å være megler og diplomat mellom sine foreldre. Og ikke minst, barn skal slippe å vokse opp med den enorme og fortvilende skyldfølelsen de får av å vokse opp med de rollene de blir nødt til å ta fordi foreldre ikke evner å være voksne!

 

Du kan velge å bli forbanna på det jeg skriver her. Eller du kan velge å se det du ikke ønsker å se - sannheten om det som skjedde i dag, sannheten om deg og mannen - og så kan du tenke konstruktivt og være rolig når du tar opp ting med mannen.

 

Vis gjerne mannen innlegget jeg har skrevet om du føler for det. For her er det ikke bare du som er synderen. Han har minst like mye skyld i det som skjedde i dag, selv om han ikke var hjemme. Hadde han gjort det som er hans selvsagte plikt i hjemmet, hadde han kommunisert bedre med deg, da hadde ikke det som skjedde i dag skjedd.

 

Men dere kan velge å takle dette på en ordentlig måte. Dere kan velge å se på episoden i dag - og det at du skrev ut din frustrasjon her på forumet - som en velsignelse, fordi det var det som fikk dere til å se hva dere driver med og hvilke følger det kan få for dere som familie. Og ikke minst, dere blir begge oppmerksom på at det at dere ikke kommuniserer ødelegger barna deres!

Og det at du, HI, reagerer så sterkt som du gjør på innleggene over her, det viser meg at du reagerer fordi du tar det som personlig kritikk av din morsrolle. Det vil trolig si at du elsker barna dine og at det vondeste for deg er tanken på at du gjør noe vondt mot barna dine. Og trolig er det slik for mannen din også.

Men dere må våge å se i øynene at dere er i ferd med å ødelegge barna. Dere har et valg NÅ! Vil dere få orden på forholdet deres, eller vil dere fortsette som før og dermed risikere å ødelegge hverandre, familien og barna deres?

 

Jeg skriver ikke dette for å skape skyldfølelse, for jeg tror ikke hverken du eller mannen ser hva dere gjør eller følgen av det. Derfor skal dere ikke være for harde når dere dømmer dere selv - vel og merke hvis dere nå tar tak i det!

 

Dere har et valg nå - ta det riktige valget!

Anonymous poster hash: 2cf4d...19e

[Anonym bruker]

Fatter ikke at dere gidder sånne menn. Her er det 50/50, siden vi begge jobber like mye. Hvor i alle dager finner dere disse ubrukelige latsabbene????

 

Anonymous poster hash: 9641d...1ce

[Anonym bruker]

Lov å få ut frustrasjon, skjønner deg godt jeg. Og ofte ser barna hvem som gjør hva og ikke, har hatt en yngre en din som påpeka at pappa ikke hjalp til eller gjorde noe hjemme eller med barna.

Og kaste en kost er ikke verdens ende, eller påpeker/spørre barna hva faren har gjort. Goreldre har lov til å vise følelse. Verre om du kasta kosten på mannen;-) hadde forstått den trangen å:-)

Å di som mener du har gitt barnet en voksen rolle eller brukt han som klagemuligheter hadde jeg oversett raskt.

Alt bør ikke bli et problem for barna, barn tåler og forstår mer enn vi ofte tror. Å sannheten tilpasset et barn er ikke galt. Verre å gå rundt som en dørmatte for å skjerme barna.

Ta heller ei oppvask med mannen på kammeret.

Eller få hele familien til å bidra så alle kan kose seg etterpå.

Lykke til:-)

 

Anonymous poster hash: 9b7e2...f3e

[Anonym bruker]

Fatter heller ikke hvor dere finner sånne ubrukelige menn, eller tolererer det. Her er det også 50/50, nesten så mannen min gjør mer enn meg, faktisk. (Han er ryddoman..)

Jeg var på show og på byen en liten tur på lørdag, og for at jeg kunne sove lengst mulig vekket han meg 30 min før vi skulle dra på stranda (som vi hadde planlagt). Han hadde pakke bager med håndklær og stekt runstykker og kokt egg til å ta med. Ingenting var glemt!

 

Skulle se film i går kveld, men jeg måtte bare tisse først, og da jeg kom tilbake hadde han begynt å henge opp klær på klesstativet i stua.

I dag har jeg handla, kjøpt inn blomster, vaska hele huset, rydda kjøkkenet og ordnet til vi får folk i kveld mens mannen tok med minstemann på stranda. Eldste ville sove hos farmor og syklet til henne tidligere i dag:) Nå sitter jeg alene på verandaen med en skål melon, DIB og bok. Og det med nyvaska hus! Nydelig:-))

 

Jeg er ekstremt heldig som har en så snill og hjelpsom mann :-) (En mann som rydda bort kortspilleg jeg og dattera mi holdt på med, da vi begge bare måtte på do.... OG rydda ut sjampo og balsam fra sykehusbagen og satte dem tilbake i dusjen (som jeg skulle ha med på sykehuset da vi skulle ha førstemann..! He he:-)

 

Så, finn dere en ryddekar! Gull verd:-)

 

Anonymous poster hash: 0d3c2...86b

[Anonym bruker]

( selv om de to siste eksemplene faktisk var litt irriterende der og da:P)

 

Anonymous poster hash: 0d3c2...86b

[Anonym bruker]

Ohhh my... Det er ikke lett å være foreldre i dag! Man skal helst være litt sånn følsesløs i alle retninger og gå med et påklistret smil og tale rolig og avballansert i en hver sammenheng... Vel, slik har ikke vi det! Jeg roper til ungene når de løper rundt å ikke hører, jeg gråter hvis jeg slår meg eller mister en hund, jeg ler så jeg detter av stolen om jeg finner noe moro, jeg kan kjefte på mannen om han irriterer meg og jeg kan prompe om jeg må det. Kostholdet om sommeren er tidvis litt tilfeldig, de får cola og altfor ofte is. Dessuten drikker jeg både vin og øl om jeg finner det for godt. Sist, men ikke minst må ungene i huset hjelpe til å rydde og blir jeg irritert som hi her ble i dag kaller jeg inn ALLE troppene og nekter de strandtur feks før de har fått unna værste rotet, da går det unna!

 

Mine stakkars barn kan nok ta skade av meg ja!

 

Selv er jeg vokst opp med alkoholisme, vold og blitt seksmisbrukt over flere år, så ser man litt stort på det tror jeg i grunnen mine barn kommer bedre ut av oppveksten enn meg og sånn sett kan man vel si verden går fremover

 

Anonymous poster hash: 0bc49...2c2